Som Cata's dager går......

[Cata]

Pokker også! Jeg blør. Oppdaget blod i håndflaten uten at jeg kan huske jeg har skåret meg på noe som helst. Og sist jeg var og fikk akupunktur blødde det fra to nålestikk. Det er små mengder så jeg omkommer ikke av det, men her er det visst på tide og pelle seg innom legekontoret og få sjekket blodprosent og jernlager. Vet av erfaring at det pleier deise til bunns innimellom og nå er det et par år siden siste sjekk. Har vært litt slapp i fisken i det siste, men har regnet med at den elendige nattesøvnen har hatt skylda. Kanskje jeg er blodfattig i stedet. *hmmmm, gå i blodbanken og be om lån til det tar seg opp???? :klø: *

Det får være måte på å rusle rundt og være "blek og romantisk" i beste 1800-talls stil.

[Bettie]

En blek Cata kan vi ikke ha. Kom deg til legen og sjekk. Blodbanken - hva slags renter har de, forresten? Det må vel være snakk om en flytende rente der (Oj- den var dårlig)

11 kilo - det er ganske mye, det - rundt en kilo i uka. Hvor langt ned har du tenkt deg? Men jeg forstår at det ikke er moro å lage mat. Jeg liker det ikke selv, så når jeg er alene, blir det noe enkelt - svært enkelt.

Fint at den helsedama stikker innom deg. Godt å ha noen som viser en omsorg

Og du - slik som du beskriver det synes jeg ikke at du driver med følelsesmessig utpressing akkurat. Du vil vite og få sikkerhet, og det har ikke noe med utpressing å gjøre

[Cata]

11 kilo er langt mer enn jeg håpet på. Har aldri vært så "flink" før. Men jeg satser på ca. 3-4 kilo til. Da er jeg i det øvre leiet av det som er fornuftig normalvekt for min høyde, dvs. etparogsøtti kilo. (Ideelt sett i flg. tabellene skal jeg vel være sånn ca. øverste halvdel av 60-tallet, men da tror jeg jeg ville sett for tynn ut.)

Nei, akkurat nå bedriver jeg ikke følelsesmessig utpressing, nei. Men da jeg ba mannen stille opp fordi jeg var elendig og hadde vært hos lege og fått sovetabletter, eller da jeg minnet ham om at jeg droppet min beste venninnes 40 års dag fordi han ikke ville være med. Hva da? Ikke heeeelt snøhvit da akkurat. Nå må det jo sies til mitt lille forsvar at jeg var temmelig sur for at han ikke ble med i den bursdagen for det kom ikke i konflikt med hverken eksamen eller "datterbryllup", og i fjor måtte jeg dra alene i bryllupet til en venn av meg fordi mannen ikke gadd prøve å få "barnevakt" de to dagene det gjaldt.

På den annen side er det vel også en form for utpressing av ham når han ignorerer mitt ønske om å få satt tingene på plass og få avklart forholdene på redelig vis. Så vi er antakelig ca. like gode (eller dårlige....)

[Cata]

Off. I dag var det nære på. Det var nok en tøff dag og etter en "hulk-snufs" seanse som ble oppdaget av kollega så skrev jeg en mini-mail til min kjære og ba pent om han ikke kunne skrive til meg hvorfor det skar seg sånn i sommer. Han klarer åpenbart ikke si det til meg. Pen, snill høflig mail - "godkjent" av kollega. Jeg trykte "send" og sendte til.......min egen hjemmemail. Der ligger den trygt. Leveregel nr. 3 i livskriser er aldri, aldri, aldri sende noe skriftlig til noen når man er i sinnsopprør. Det er stor sjanse for at man angrer etterpå.

Så jeg reddet meg med et nødrop. Tausheten er opprettholdt fra min side, og æra er i behold.

Og nå er det bare 37 uker og 2 dager igjen.

Kan ikke garantere at jeg ikke bryter sammen og sender noe , men det skal nå gå mer enn en uke i allfall. Såpass skylder jeg meg selv. Håper virkelig han har det like vondt som meg - eller i allfall litt vondt. (Ikke pen og kjærlig tanke, men dog - han fortjener noen såre følelser.) Han lukket i hvertfall døra raskt sist jeg var innom. Og en stund før hadde han vært på gråten. Det så jeg, og det innrømmet han. Mulig han måtte inn og tørke en tåre?

Nå har jeg tørket tårene og trøstespist. Skal ikke gjøre det til en vane, men det lå en liten biff og lokket i butikken. Den ble med meg hjem - sammen med en flaske brus :fy-fy:. Nåja, nå er jeg kommet så langt ned i vekt at en liten sprekk ikke er så farlig, så lenge jeg kommer meg tilbake til normalen dagen etter. Skal være "flink" igjen i morgen.

Må forresten begynne å være flink NÅ. Får ta med kursboka inn i stua og lese litt fag. Så kan jeg heller stikke innom her senere i kveld.

[Cata]

Æsj. Online booking av hotell ikke bra. Har fått hotell på Island, men må ha en overnatting innenlands også. Klarer ikke komme meg hjemmefra til Gardermoen før flyavgang uten å kjøre halve natta. Prøvde å reservere rom pr. noe internett booking her forleden, men ennå er det ikke kommet noen bekreftelse så noe må ha gått galt.

Prøver igjen i kveld- pr.mail og håper at jeg ikke ender opp med to rom.

Og, enda mer æsj, har et sånn "hotellkjedebonuskort" så jeg ender opp med å overnatte i eks'ens hjemby. Passer ganske bra med kjørelengde pluss at de har "min kjede" der. Men jeg kunne tenkt meg en annen by da. Nå blir jeg bare sittende og småirritere meg over at jeg ikke kan invitere meg selv på besøk til min hyggelige "eks-svigermor" som bor der ennå. Det er galt nok med et brudd i seg selv, men man mister også tilknytningen til andre mennesker man har lært å sette pris på (i mitt tilfelle "svigermor" og "lånebarn" samt noen av mannens venner.) Når vi har et så uavklart brudd som vi har så blir det for kunstig å holde kontakten. Hadde han greid å holde seg til vennskapsbiten så kunne det gått. Urettferdig, er det.

[Bettie]

Lurt å sende den til deg selv først, så kan meldingen modne der før du bestemmer deg for hva du vil gjøre med den. Synes du er flink til å holde avtalen din med deg selv.

Håper hotellplass ordner seg for deg. Det er så kjekt med alt man kan ordne via nett, synes jeg.

[Gjest gjest1]

Så flink du er som har gått ned elleve kilo på omtrent like mange uker. Det tenker jeg systemet ditt er fornøyd med, og du også.

Smart å sende den mailen til deg selv istedet. Det burde jeg gjort noen ganger for noen få år siden også. Ikke til deg, men til meg

jeg er også sånn at jeg bare MÅ få tankene ned på papiret og få formidlet dem videre til den de er myntet på, så det gjorde jeg i hytt og pine etter bruddet med Skaubjønn for... herremin, det er snart fem år siden..

Han var jo mannen i mitt liv ennå på det tidspunktet. Nå er det sånn at når han ringer (hvilket bestandig er midt på natta mens resten av landet sover) så blir jeg bare irritert og gidder ikke å svare. Han var ikke drømmemannen allikevel, men han var skikkelig flink til å late som. Jaja, ferdig med ham. Egentlig synd, fordi han er en likenes fyr, med humor, glimt i øyet, intelligens, hot body, og alt som jeg vil ha... men når ikke jeg er alt som han vil ha, så blir det jo bare feil. Men nok om det - dette er din bok.

Nydelig høstvær ute i dag - skarp sol og isblå himmel. På med solbriller og joggesko og komme seg ut. Ha en fin dag, Cata

[Bettie]

Hei Cata

Hvordan har dagen din vært?

Bare innom med en onsdagshilsen

[Gjest gjest1]

Dæven døttesen, 11 kilo? Du er vel en flink, liten dame, da!

Skjønner deg så uendelig godt jeg, at du vil sende en bitteliten mail til mannen. Godt du sendte til deg selv, så kan den ligge der og modnes, som Bettie sa. Å gjøe ting i affekt er aldri noe særlig matnyttig... I know!

Du får komme deg til legen og sjekke den blodprosenten. Kanskje det kan ha med vektnedgangen å gjøre? Ikke veit jeg...

Jaja... Natti natt!

[Gjest gjest1]

Og forresten. Gjesterommet her står tomt, så bare å hoppe innom på vei til Gardermoen. Nå bor jeg riktignok 20 minutter unna, men. hihi.

Og forresten, er du ute etter billig parkering, så har min søster stor gårdsplass å leie bort. På gardermoen koster det jo pokker meg hundrevis av kroner å parkere.

hoho. Jeg selger vel kanskje tjenester jeg nå?

[Cata]

Fliiiink Cata .

Endelig, endelig, endelig har jeg fått summet meg og levert inn allernestsiste innleveringsoppgave på nettkurset mitt. Må jo det hvis jeg skal opp til eksamen snart. Egentlig gikk det greit - på et par timer. Det er ikke uoverkommelige mengder arbeid på en sånn sak - problemet er bare å komme i gang. Men nå er det gjort. Kun en innlevering igjen, så er den delen av det i havn. Eksamen skal jeg sagtens greie, hvis jeg bare ikke har surret det til med oppmeldingen. Det var litt rotete forklart på nettsiden.

Dessuten har jeg bevist at jeg er blitt sprø!!

I kveld fikk jeg en innskytelse og ringte til en.....spådame . Og, før dere ringer "menn i hvite frakker" som kommer og burer meg inn: jeg tror egentlig ikke på det. Min eneste tidligere erfaring med sånt er fra en "tivoli-spådame" for 1000 år siden omtrent, og det må sies ha vært tidenes helbom. Flirer fremdeles når jeg tenker på den hendelsen . På den annen side tror jeg nok at enkelte kan "se" ting, dvs. at de er gode til å lytte og har en velutviklet intuisjon sånn at de kan si de "riktige" tingene. Men jeg fant ut jeg kunne koste på meg en lettkjøpt trøst og sørge for at "noen" tjente til det daglige brød i dag også. (Satt med øyet klistret til armbåndsuret så det ikke skulle trekke for langt ut.)

Det ble en interessant opplevelse. Jeg spurte selvsagt om "kjærlighetslivet" og prøvde å si minst mulig. Færrest mulig ledetråder skulle hun få. Hun fikk navn og fødselsdato samt mannens fornavn - ellers ingenting. Første kommentaren hennes var....vel, slik hun spurte var den feil, men det var et snev av sannhet i det likevel. Jeg avkreftet imidlertid det konkrete spørsmålet hun kom med. Og så ventet jeg i spenning. Og ble mer og mer forbauset. Hun slo fast at det var mye "kaos" rundt meg, at jeg var veldig sliten og at jeg burde ha ferie/sykmelding. Nåja, jeg sa jo innledningsvis at kjærlighetslivet mitt var litt uoversiktlig for tiden, så det kan forklare "kaoset". Og da følger det ganske naturlig at man er sliten, men jeg hadde holdt en munter tone i telefonen - så jeg hørtes ikke spesielt sliten eller nedbrutt ut.

Så ble det mer interessant. Hun nevnte flere ting som faktisk er eller kan være en del av "rotet" rundt mannen. Og jeg lurer på om de tingene hun nevnte er så generelle at det er en del av et standardsvar. Klarer ikke helt bli enig med meg selv om det der, men jeg kjente igjen en god del. Hun "så" også en del trekk ved mannens og min psyke som jeg gjenkjente. Til tross for at jeg ringte, så er jeg skeptiker og jeg prøver å gjennomskue som best jeg kan. Nåja, jeg fikk i hvertfall den obligatoriske spådommen om "en lang reise" (dvs. hun sa naturligvis "utenlandsreise") . Tja, med den jobben jeg har, så er det ikke usannsynlig at det blir en utenlandsreise på meg en gang, og hvis ikke får jeg la Islandsturen gjelde.

Den morsomste delen av hele spådommen var da hun "så" at jeg hadde et snev av paranormale evner og sa at jeg kunne begynne med noe liknende som henne . Jeg hadde antakelig evner innen healing eller klarsynthet. Er det noen som vet om det er en standardkommentar innen spådom? For en slik idé kunne hun umulig få via navnet mitt eller fødselsdatoen min. Det som fikk meg til å flire høyt da jeg hørte det er at jeg faktisk i en årrekke har påberopt meg en god intuisjon -jeg føler ganske ofte om ting er "riktige" for meg. Og andre mennesker har faktisk fleipet med at jeg må ha "varme hender" for jeg pleier være veldig god til å massere vekk smerter i muskler og ledd. Aner ikke om det stemmer, for jeg kan jo ikke massere meg selv.

Hun slo også fast at kjærlighetslivet mitt kom til å ordne seg, og at jeg kunne forvente en vendepunkt eller noe slikt om ca. 4 uker.

Jaja, det er lov å håpe. Hvis noe positivt skjer om en 4 ukers tid (kan ikke fatte hva det skulle være) så skal jeg jammen bli mindre skeptiker. Om ingenting skjer (og det er nok det mest sannsynlige) så har jeg i hvertfall fått trøst, oppmuntring og underholdning - sånn at de nærmeste 4 ukene kan komme til å bli mer "positivt spennende". I så måte var det faktisk verdt pengene. Om 4 uker er jeg rimeligvis en måned nærmere neste sommer, og alt som får meg i bedre humør og korter ventetida er bra.

[Cata]

Du får komme deg til legen og sjekke den blodprosenten. Kanskje det kan ha med vektnedgangen å gjøre? Ikke veit jeg...

←

Takker for alle gode tilbud, Hope. Jeg fikk hotellrom, så jeg må nok nøye meg med å vinke når jeg passerer på min vei mot Gardermoen.

Nei, blodprosenten min bare er sånn, den. Med noen års mellomrom så deiser den rett i kjelleren og alle leger blir hysteriske. Jeg har jo flyttet så mye at det som regel er ny fastlege hver gang det skjer. Er utredet for leukemi 2-3 ganger allerede. Like morsomt hver gang, det der. (Neida, leukemi er ikke morsomt i seg selv - har nær familie som døde av det.) Men det er morsomt å se legenes ansikt når de begynner utredningen og skal spørre om symptomer så forsiktig som mulig. De skal jo ikke skremme meg, må vite. Og jeg blør lett, og jeg får lett blåmerker og jeg har hatt blodsykdom i familien..... Så jeg tror jeg har temmelig mange av symptomene. Men hver gang viser det seg at det er tomme jernlager - ellers er jeg frisk som en loppe.

Nå har jeg faktisk hatt samme fastlege siden forrige runde, så jeg regner med jeg går glipp av "moroa" denne gangen.

Endret 28. september 2005 av Cata

[Bettie]

Tror ikke det kommer noen hvitkledde mennesker med forsiktige smil og gjerne vil ta deg med til et hyggelig sted selv om du ringer en spådame. har aldri prøvd det selv, men det er ikke fordi jeg ikke har hatt lyst.

Intuisjonen din er det vil ikke noe i veien med, det har du jo vist. men jeg vet ikke om du kan bli spådame med den i sekken.

Du har ikke somlet deg til legen enda? Må kanskje bli litt streng og løfte en pekefinger til deg - gå å sjekk jernlager mm. Det kan jo være du trenger et tilskudd av et eller annet.

Sov godt i kveld, Cata

[Cata]

Joda, Bettie, jeg har bestilt time for "stikk i finger'n". Men det er ikke akkurat fare for liv, så jeg syntes jeg kunne vente til de hadde en ledig stund på legekontoret. Men det blir over helga.

Og, Swan, jeg er helt enig med deg. Spåtjenester er sikkert 99,5 % underholdning. Hi, hi...som sagt - jeg husker med et glis "tivolispådamen" som for drøye 20 år siden spådde at jeg ville finne min hjertenskjæri nabolaget. (Der jeg bodde da var det absolutt ingen gutter i passende alder i mils omkrets..... ) Resten var ca. like dumt - men det har jeg glemt.

Damen i går hørtes mer "seriøs" ut hvis man kan bruke et slikt uttrykk i denne sammenhengen, men fra det og til å tro blindt på det hun sier...ånei. Men om jeg får litt trøst og håp om at ting kommer til å ordne seg hos en spådame, eller om legen stapper meg full av piller - ja så foretrekker jeg faktisk førstnevnte løsning. Ingen av delene løser det egentlige problemet, men spådamen lager i hvertfall ikke ugreie i biokjemien min. Og om damens kommentarer kun var basert på allmenn psykologi (hun traff veldig nær på veldig mye - men det kommer jo i generelle vendinger) så har hun forsåvidt fortjent pengene. Jeg respekterer godt håndtverk så lenge det er uskadelig, selv om det er innen "juks og fanteri". Jeg har drøye 8 måneder å vente på en avklaring, så jeg har ikke vondt av at en av de månedene er beheftet med litt mer "håpefull spenning" enn de øvrige. Skjer det ingenting så sier jeg bare til meg selv at hun så feil på "uker" og "måneder". Da er jeg plutselig i januar og har bare våren igjen.

Uansett. Føler meg bedre i dag og kommer til å betrakte de nærmeste 4 ukene med interesse. Skulle det skje noen endringer i situasjonen, så skal jeg forsyne meg bruke noen av mine siste feriedager i år på å lære meg å spå i kort selv. (Nei, Bettie, jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det til en profesjon.... )

[Bettie]

Det kunne jo vært morsomt om du begynte i den tralten. For da kunne jeg bare spørre deg om råd, så hadde du kunnet sett svarene i kortene. Tenk så enkelt det hadde vært å handle riktig da.

Du får følge nøye med disse ukene, så blir det spennende å se om spådommen går i oppfyllelse

[Cata]

Nå skal jeg bli overtroisk.... På vei hjem fra jobb i dag, måtte jeg selvsagt innom butikken en tur. Og der inne traff jeg to av "lånebarna". Har ikke sett så mye som skjorteflaket av dem på nært hold siden bruddet i sommer og nå, dagen etter spådommen som sa at ting kommer til å ordne seg, så treffer jeg begge to. Hilste pent og utvekslet til og med et par ord med "lånedatter" mens jeg sto og slet med å få ting ut av en hylle. Hun gliste tilbake da hun så mine bestrebelser og var rett og slett i utmerket humør. Gutten var litt mer tilbakeholden, men det er kanskje ikke så rart. Tror nok det er rarere for ham en for henne at jeg ikke "er der" mer.

Vel, vel.... begynner nok ikke å tro ukritisk på skjebnen av dette her, men det var et artig sammentreff.

Hadde ellers en telefonsamtale med nysgjerrig venninne. Nevnte i en mail at jeg hadde prøvd spådame. Hun stiller seg på samme nivå som meg: -i utgangspunktet skeptisk, men uten helt å avvise at enkelte vet litt om hva de driver med. Hun hadde kjente som hadde prøvd det samme og faktisk var det en del ting som hadde stemt i forbausende stor grad for den ene av dem. Vi fleipet litt med at min venninne burde ringe samme spådama som jeg, og så fikk vi se om det var stor likhet mellom våre respektive tilbakemeldinger. Vi holder oss til teorien om at disse spåmenneskene har ganske mye psykologisk innsikt sånn at de velger formuleringer som passer for de fleste. Kunne vært moro å gjøre det. Har nesten lyst til å sponse henne litt.

Ellers har dagen i dag vært preget at kranglete datasystem - på jobb. Er ganske håpløst når nettverket snegler seg avgårde så man omtrent ser bokstavene sige inn på skjermen.

[Bettie]

Trege nett er noe herk på jobb som andre steder. Har hatt en periode på jobben hvor jeg har skrevet nesten en hel setning før bokstavene snegler seg inn på linja. Det er noe å bli grinete over.

Merkelig sammentreff, ja, men litt morsomt også kanskje?

[Cata]

Absolutt morsomt sammentreff. Får liksom en følelse av at noe kan komme til å skje, -omtrent som når man rugger på en stein som ligger godt fast. Den leer litt på seg, men har på ingen måte begynt å rulle.

Så langt har jo alt vært helt fastlåst. Mulig jeg bare rører og ønsketenker nå, altså.

Føltes litt rart å møte ungene sånn. Har aldri prøvd meg på å leke "mor" men jeg hadde jo rimelig god kontakt med guttungen. Godt at de i det minste sier "hei" og ikke fryser meg ut sånn som faren gjør for tida. (Og...hei, nå dukket 3. og siste barn opp på MSN.)

I kveld har jeg hatt "koselig telefon" fra ADSL-leverandøren som tilbyr meg raskere nett. Jeg takket ja, jeg. Liker egentlig ikke telefonsalg, men får se gjennom fingrene med det for en gangs skyld. Litt kjappere nett er tross alt ikke å forakte.

Dessuten har jeg gitt opp akupunkturen for nå. "Tror" fremdeles på akupunktur, men den har vist seg å hjelpe veldig dårlig på søvnløsheten min, så nå gidder jeg ikke mer. Det blir å gå tilbake til gamle, kjente metoder -altså meditasjon. Praktiserte det for noen år tilbake og det hjalp. Har bare ikke hatt sjelefred til å begynne med det nå, men akkurat nå så kjente jeg at det kunne la seg gjøre. Det kommer sikkert til å "skru ned" de øvrige stresshormonene en del. Husker jo teknikken. Det er som å sykle. Har man en gang lært det, så glemmer man det aldri. Har sjelden klart å komme dypt ned i meditasjonen, men jeg brukte den en tid bevisst for å avhjelpe søvnproblemer. Håper det virker på samme måte nå.

[Smygel]

.............

Endret 15. januar 2009 av Smygel

[Cata]

Vi kan sitte her og sture sammen, Swan ...

Skal ikke påstå at det var skjebnen som fikk meg til å plutselig møte ungene, men på den annen side....hvem vet? Jeg har jo valgt å "tro" 50% på spådamen de neste 4 ukene så jeg kan like godt tro på skjebnen også.

Jeg er litt overtroisk på den måten at jeg tror at vi får utdelt en del muligheter her i livet og så er det opp til oss om vi velger å gripe dem eller ei. Jeg har gjort det ved et par anledninger - og da har magefølelsen om at "dette er det riktige for meg" vært veldig sterk.

(Snikskriver litt på jobb nå, men skal komme tilbake med mer filosofiske utlegninger når jeg kommer meg hjem.)