Som Cata's dager går......

[Cata]

Neida, Swan, mannen hadde fullt lager med tobakk - noen kjente hadde vært på svensketur tidligere, og det visste såklart ikke jeg. (Jeg er forresten "snill" og handler kvote til en røykende kollega i stedet, -når jeg først tar turen.....)

Vi har jo møttes med noen ukers mellomrom -sist da jeg dro på ferie, så jeg tror ikke han er redd for å møte meg, men han er i tenkeboksen - det vedder jeg på. Hver gang vi møtes (alle3 gangene ) er han litt anspent med det samme, men så slapper han av og vi har den gode gamle tonen mellom oss. (Jaaaaada, jeg er også anspent med det samme.) Og vi har planer om en liten "kaffedate" når jeg er på hjemvei, dersom det klaffer noenlunde med tidspunktet. Så får vi se. Da får jeg vel la'n tenke videre til jeg er tilbake fra Island.

Skjønt, -jeg er som sagt ikke sikker på om han benytter pausen til "planlagt tenking". Mistenker at han er glad for "ro og fred" i stedet. Han liker ikke konflikter så det letteste er bare å la det flyte og så se hva som skjer. Dermed er det også lett å annonsere "pause". Da er det ingen dame som skriker opp om at det er "slutt" og ingen datter som maser om uønsket venninne. Lurt trekk, det der. Men samtidig så kan ikke han heller skru av tankevirksomheten. Jeg ser jo at for hver gang vi møtes så er han blitt littegrann mer rasjonell i tankegangen. (Hmmm, mulig jeg med "rasjonell" mener at han tenker mer likt meg. Ikke bra, Cata - ikke bra. Får være måte på selvtilfredshet.) Så han tenker nok.

Vet ikke hvor lurt det er av meg å stresse det med pausens varighet, så lenge jeg ser at det er endringer på gang. Han trenger tenketid. Samtidig er det ganske frustrerende for meg å gå her midt i tomme intet og ikke vite noenting. Det å sette et ultimatum ("Innen 14.januar må du ha bestemt deg for ett eller annet") blir også litt meningsløst, for det kommer ikke til å endre situasjonen så veldig mye for meg. Tross alt så har jeg ikke 5 spreke "friere" sittende på gjerdet og vente - nåja, ville uansett ikke vært så veldig interessert i dem om de hadde vært der. Så om jeg venter 6 ellere 8 måneder så er egentlig det ganske likegyldig. Situasjonen er ikke sånn at jeg kan presse ham til å velge meg (det ville jeg nå forøvrig heller ikke gjøre) så jeg må uansett bare leve som best jeg kan - og det må jeg gjøre uansett om det er pause eller ei.

Men jeg burde kanskje prøve å få ham litt mer bevisst på den der tenkinga - så lenge pausen varer. Det er litt "bordet fanger" det der. Ettersom det er han som har sagt "pause" så må han offisielt ha en mening med det. Og hvis han blir nødt til å si det høyt, så blir det kanskje klarere for ham selv også.

Søren - etter dette her så burde jeg kanskje ta en mastergrad i psykologi, sånn som jeg fabulerer om hva han mener og tenker og reagerer.... Blæh!!!!

[Gjest lillelou]

Innom med en søndagsklem Du har reddet kveldsturene til Pinny og meg med den knekkebrødpakken du var innom med. Nå er vi ikke redd grevlinger lenger,vi er derimot tøffe som fy!

Ikke det at jeg har tenkt meg ut og slåss med grevling i kveld uansett,jeg,jeg skal bare sløve foran tv'en .....

Håper kvelden blir fin.

[Gjest lillelou]

Yollihollihoooo!!! *jodlestemme*

Du hadde havnet på side 2,og det kan man jo ikke tillate.

Håper du har det bra!

[Cata]

Tilbake igjen etter et par dager "på landet". Meeeeget fredelig, -de største begivenhetene finner sted når den lokale Taxi'en kjører forbi på veien utenfor huset. Men ganske deilig med sånn 100% ro når det bare er for kort tid. 2 dager er faktisk akkurat passe.

Klarte faktisk å skyve mannen i bakgrunnen ca. 15 minutter i forgårs. Godt jobbet! Men i dag så kom han sterkt tilbake i bevisstheten. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre med dette. Det er så forferdelig slitsomt. Hovedproblemet er ikke at jeg ikke klarer å "glemme" (for det tror jeg jeg kunne hvis jeg hadde samlet alle krefter). Problemet er at jeg vil ikke. Ikke snakk om. Jeg vil ikke glemme noe som var så bra som dette var mens det var på sitt beste, dvs. når vi var sammen. Jeg vil ha det tilbake, men i en sunnere form der vi ikke er så opphengt i at vi bare har kort tid sammen sånn at hele greia blir et press.

Har lest samlivsbøker og det som ser ut til å være det sikreste stikket er å la ham få fred til å gruble og forsøke å re-etablere vennskapet - dvs. akkurat det jeg gjør. Men jeg ønsker meg mer tålmodighet. Det er så fælt å gå og vente i det uvisse. Og ønske...og håpe....

[Cata]

15 minutter på 2 måneder...hmmmmm det blir ca. 3,2 minutter mindre tankevirksomhet ang. mannen pr. uke, dvs. jeg tenker ca. 30 sekunder mindre på ham pr. dag. Jo, det kommer definitivt til å ta tid å "glemme". Når det er gått et år vil jeg klare å glemme ham 1,5 timer pr. døgn (regner bare våken tid da). Hvis vi forutsetter at jeg er våken ca. 16 av døgnets timer så skulle det bli 12 år til han er heeelt ute av systemet. Fanken, da er vi nesten pensjonister, da. Kan jeg sjekke ham opp på et pensjonisttreff, slik at vi begynner på'n igjen så har jeg det gående for resten av livet.

Og, joda, Swan - jeg har løse planer om å treffe ham på hjemtur. Får håpe ikke han har andre planer den ettermiddagen. Han husker vel ikke så nøyaktig når jeg kommer.

I morgen setter jeg forresten kursen hjemover - ad mange og lange omveier, så da blir det slutt på nyhetene herfra for en stund. Gidder ikke kople opp PC når jeg kjører bil eller er på vennebesøk.

[Cata]

Fy f*** for et rot. Og da mener jeg det bokstavelig. En uke på ferie i foreldreheimen og rommet der jeg holder til ser....ikke ut i det hele tatt. Rene klær her og ikke helt rene der. Og i tillegg har jeg småshoppet litt. 2 gensere og en bukse. (Tøff grønn bomullsgenser med hvite kanter - mye finere enn det jeg beskriver.) Ikke allverden, men det ser ut som om de har formert seg. Jeg må til tider være verdens verste rotekopp. *ser meg misbilligende rundt* Og i morgen reiser jeg som sagt. Shoppegenet er heller ikke stedt til hvile, for jeg skulle gjerne hatt meg en "tur-bukse" og fant en her om dagen. Men den var i sånn skog-grønn farge og det er jeg lut lei av - spesielt da jeg så den fantes i svart også. Men naturligvis hadde de ikke min størrelse i svart. Gjett om det blir å stikke innom de sportsbutikker som måtte komme i min vei på min sikk-sakk ferd gjennom dette landet her. Ett eller annet sted må da noen ha en Norheim bukse i svart - størrelse L.

Jaja, i morgen blir det stor pakkekoffertseanse med det som allerede er anskaffet og rotet til.

Men først skal jeg ut og drikke kaffe med søskenbarn og frue. Greit å treffe slekta når jeg først er på disse kanter.

[Gjest gjest1]

Rot, ja. Det er et kjent fenomen her i gården. Selv om jeg prøver å holde det ryddig, så virker det som om klærne formerer seg, ja!

Ville bare ønske deg god tur i morgen! Og Nordheim bukse finner du nok. Jeg har en fancy Swix-bukse i størrelse barn, men den kan jo muligens bli litt trang. Får nesten ikke på meg den selv engang

Dumme, teite butikker som aldri har de riktige størrelsene, og når man finner dem, så er de enten for store eller for små - selv om str. er den samme som alltid. Blæ. Kan bli surere av mindre.

God tur, Cata! (Og beklager for lite kommentarer her i det siste. Har holdt på med mitt vet du.)

Natta

[Bettie]

Hei Cata

God ide å ta en "trappekamerat-tur" - med SPA.

Du har klart 15 minutter uten å tenke på mannen. Det er 15 minutter mer enn før. Roma ble ikke bygd på en dag, og den prosessen du er inne i tar tid. Kanskje du en dag ikke vil tenke så mye på ham, at det er naturlig at han tar litt mindre plass? Men det kommer i såfall når du bestemmer deg for det.

God tur hjem

[Smygel]

.

Endret 10. mars 2009 av Smygel

[Gjest lillelou]

[Bettie]

Hei Cata

Hvordan har du det? Håper du har gode dager.

[Cata]

Blææh!!! (Takk for hyggelige hilsener, forresten - det er ikke dem jeg blæh'er av.) Mannen har uventet friuke = ikke noe treff. Han er med andre ord hjemme. Jeg ymtet frampå om kaffe her i egnen, men han fikk se om han hadde tid. OK, da sitter jeg her igjen da. Men jeg hadde åndsnærværelse nok til å si hvilke dager jeg var hjemme og at han fikk ta kontakt hvis han hadde lyst på kaffe. Det får nå være måte på å tigge og be også. Ringer ikke han, ringer ikke jeg. Ikke denne uka. Da får jeg heller drikke kaffen min alene.

Nemlig!

Har dessuten hatt mange mil i bil til å tenke på. Blir mye tenking av sånt. Vi går nok mot en reell pause, for nå tror jeg snart jeg kan klare å gjennomføre det i praksis. Dessuten vil jeg se noen konsekvenser her. Han har bebudet pause, men har null idé om hvor lenge og har ikke sagt et pip om hva han skal bruke pausen til. Regner med det er for å "mildne slaget" og for at ikke ungene skal spørre om hvorfor det er brudd, men offisielt bør han ha en mening med det. Har planer om å skrive et "siste brev" der jeg aksepterer total pause i x antall måneder. Ikke mindre enn tre og ikke mer enn tolv, tror jeg. Innenfor de føringene får han bestemme. Han får også si noe om hva han skal bruke pausen til - hvis ikke skal jeg jammen gi ham noen idéer om hva han kan bruke den til. (Leve det glade studentlivet, rydde opp i forhold til ungene, gjenforenes med eks-kone, male hus....whatever. Hva han faktisk gjør er opp til ham, men han bør ha en mening med det.)

Jeg skal også skissere for ham de enkelte scenarier jeg kan se for meg mellom oss fra null kontakt til giftemål så og si, -med diverse grader av vennskap derimellom - og hvordan jeg stiller meg til de enkelte. Så får han velge på øverste hylle så og si hvordan vi skal ha det framover i livet. Jeg forbeholder meg retten til å reagere som jeg selv vil på det han bestemmer seg for. Det kan for eksempel være at jeg begynner aktiv jobbsøking hvis han virkelig bestemmer seg for null-kontakt alternativet. Da tror jeg rett og slett ikke at jeg orker å bo her i byen mer.

Jaja, det var de siste dagers tenking i et nøtteskall. Har ellers vært på farten i mange dager - med innlagt besøk hos venner blant de vestlandske fjelle. *synger Vestland, Vestland - skjærende falskt*

Satte av sted fra foreldreheimen på torsdag og la inn kaffepause (som egentlig ble middagspause) hos venninne som bor langs "ruta". La meg inn på hotell litt lenger vekk og ble liggende våken mesteparten av natta. Vind + blikk-greie som fyker omkring utenfor vinduet borget ikke for god nattesøvn.

Fredag kveld ankom jeg "vestlandsk venninne". Lørdag ble det liten fjelltur. Au, au, au... igår var jeg så støl at det var med nød og neppe jeg kom meg ut av bilen da jeg stoppet ved hotellet der jeg skulle overnatte. Og det enda vi gikk på skogsvei hele turen. Lørdag kveld ble det koselig (og livlig) middag hos et vennepar med et særdeles aktivt tvillingpar..... Ble sittende og prate til langt på kveld. Søndag ble det kaffe hos et annet vennepar - noe fredeligere. Koselig, siden det ikke er så ofte jeg er på de kanter. Da jeg skulle legge meg søndag kveld ble det froskejakt!!! Min venninne bor for tiden i en kjellerleilighet, der vinduene er såvidt over bakkenivå. Jeg hadde luftet litt og da jeg kom inn på rommet "mitt" så hoppet en frustrert froskebaby rundt ved toalettmappa mi. Iiiiiiiik :hår: Jeg er ikke redd frosker, men jeg ble mildest talt overrasket. Så det ble som sagt froskejakt - frosken før og med meg hoppende etter. Klarte etterhvert å få fanget inn frekkassen og kastet ham ut - uskadd. I går trillet jeg videre. Kunne kanskje klart å komme meg hjem på dagen, men da ville det blitt lang økt ved rattet så jeg valgte å overnatte. Typisk nok så var hotellet jeg hadde valgt meg ut fullt (jada, min vante flaks...) så jeg måtte inn på et annet og dyrere. Har brukt en formue på hotellovernattinger i ferien. Men det lønte seg på en måte, for i natt fikk jeg faktisk sove. Hadde bare 40 mil igjen til hjemmet så jeg la inn litt turistvirksomhet i en by jeg passerte også. Jumpet ut og spaserte meg en tur nede i byen. Godt å få rørt litt på bena og tatt seg en kaffekopp.

Så nå er jeg vel hjemme. Første ladning med klær er fisket ut av vaskemaskinen og henger til tørk. Blomstene har fått vann (alle ser ut til å ha overlevd 2 ukers tørke) og jeg gleder meg til jobb i morgen. Har liksom blitt vant til latmannslivet.

[Gjest ¤Escada¤]

Heisann...

Høres ikkje ut som om du har hatt d så lett siste tida... Selv om den ikkje er lika bra som på ordentlig.. så vil eg bare gi deg en Håper du får en bra dag på jobben imorra då..

[Gjest lillelou]

Hallo!

Koselig å se deg i dagboka mi igjen! Håper du får en god start på "etter ferien-tilværelsen"!

[Cata]

Allerede bedring i "etter-ferie-humøret". Har nå sittet og sludret hyggelig med den ene eks-lånedattera på MSN. Godt at noen vil snakke med meg. Dessuten var jeg litt spent på hvordan det har gått med henne på den nye skolen. Klarer liksom ikke legge vekk interessen selv om eks'en er eks og jeg ikke lenger "har noe med det". Heldigvis trives hun godt.

[Bettie]

Å skrive brev kan være en fin måte å få sagt sitt på. Det er en vanskelig øvelse, for det er ikke så lett å være så klar at det ikke er rom for misforståelser. Men - samtidig gir et brev en annen ro enn en samtale, for ordene sitter fast og kan tas igjen flere ganger.

Det er vel ikke så rart om du har interesse for eksens barn. Du har jo hatt dem nær deg en god stund, og sånt legger man ikke bare vekk.

Håper du får en fin dag i dag

[Cata]

Ja du sier noe, Bettie, men jeg er god til å skrive og jeg har så mye jeg skulle ha sagt at det går ikke i en samtale. Han kommer bare til å stenge meg helt av. Dessuten vet jeg at han reagerer bedre på det skrevne ord enn på en flom av uttalte ord. Dessuten er han jo litt vanskelig å få snakket med når han stort sett bor i en annen by, da.

[Gjest gjest1]

Hei på deg, Cata -

jeg må jo prøve å holde meg litt oppdatert på hverdagen din nå som jeg først har begynt

Du ser ut som ei gangske sterk jente, vil jeg si. Sterk og oppegående!

Lykke til med brevskriving, og så håper jeg du kan få en slags avklaring på hva han egentlig vil. Nå lever du jo egentlig i fullstendig uvisshet og må sitte og lage dine egne ideer om hva han tenker og mener, og det er egentlig ganske slitsomt.

Ha en fin uke - jeg titter nok innom igjen!

[Gjest gjest1]

Høres ut som turen din var ganske vellykket, da. Selv om tankene på mannen er der, og av og til gjør deg litt frustrert/lei deg/sint osv.

Håper ettermiddagen er bra!

[Cata]

Fanken og . Det er blåmandag på en onsdag. Hadde time hos akupunktør i dag (jada, kun 4 timers søvn i natt igjen) og tror dere ikke akupunktøren var vekk da jeg kom til behandling??? Årsaken var redelig nok, og det var lagt igjen beskjed på mobilsvareren min, men hva hjelper det når jeg satt fast i et møte og ikke fikk sjekket mobilen de siste par timene før jeg styrtet avgårde?

Helbom! Har fått ny time og skal "stikkes" i morgen i stedet.

Vel, vel...Jeg tuslet meg snilt tilbake til jobben bare for å oppdage at der var det trøbbel på gang. Resultat: en time overtid på strak arm - første dag etter ferien. Nei, livet er ikke alltid rettferdig.

Vel, vel...vi er inne i en av mange omganger med rasjonalisering så det kan være greit med noen timer overtid innimellom. Vise at man står på, liksom. Tror ikke jeg er spesielt truet denne gangen, men...man er jo aldri sikker når rasjonaliseringsspøkelset rasler med lenkene.

Vel hjemme har jeg tilbragt kvelden foran PC - mens vaskemaskina surrer og går. Har noe arbeidstøy som absolutt kunne trenge en omgang såpe og vann. Jeg har vimeset omkring på KG og innimellom skriver jeg brev til mannen. Selvsagt har jeg ikke hørt et pip om kaffe. Kommer nok ikke til å høre noe heller. Han ignorerer meg som best han kan, skurken. Er vel kommet 3/4 gjennom brevet nå. Skal skrive det ferdig og så får det ligge litt på is noen dager før jeg leser gjennom det og sender det. Aldri lurt å sende førsteutkastet i en slik situasjon. Håper bare ikke han kaster hele greia ulest. Får satse på at han er nysgjerrig nok til å lese det. Det ville i allfall jeg vært om jeg var ham. (Men det er jeg åpenbart ikke, for jeg ville ikke droppet ham i et sånt tomrom som jeg befinner meg i nå. Jeg ville gjort det slutt på en ærlig og redelig måte. Tenk!!!)