Som Cata's dager går......

[Cata]

Ja, men er ikke stort de kan gjøre på en søndags kveld uansett, så får utsette ringinga.

[Anglofil]

Hehe, jau. Bra du har KG da, om ikke annet.

Mvh Yvonne

[Cata]

Hurra, slå av og på alt ser ut til å ha virket. Sebraen har gått sin vei

[Anglofil]

Så bra

Mvh Yvonne

[Cata]

Aaaaatsjoooo, det blir mye hår av alpakkagarn. Jeg føler meg etterhvert som en middels angorageit selv etter å ha sydd fast løse tråder . Det var da så fryktelig mange tråder å feste i den genseren jeg strikker på. Har ikke fått sydd inn alle enda - gjemmer en for å holde orden på sidemasken der jeg skal begynne å plukke opp masker for å strikke vrangbord.

Men jeg har gjort en god innsats. Det gjør det litt mer motiverende når jeg skal begynne på monteringen. Har kun ett erme igjen nå, så er det å begynne å sy sammen skuldre og sy på ermer. *glede seg* Tror den blir god, men er litt bekymret for at bolen kan bli litt for kort i forhold til det jeg egentlig ville ha...

Velvel, ikke noe å gjøre ved det. Får heller kompensere med en cm eller to ekstra vrangbord siden den skal strikkes på til sist.

[Anglofil]

Så gøy, skulle gjerne blitt flinkere til å strikke, men føler det er tusen andre ting jeg heller vil gjøre.

Mvh Yvonne

[Cata]

Jeg "måtte" lære meg det i sin tid. Min mor har aldri vært glad i å strikke og en tid var hjemmestrikkete gensere det virkelig store. Ergo var det bare å sette i gang og strikke selv, siden mor ikke stilte opp på det området.

Det startet som en dyd av nødvendighet, men etterhvert som jeg ble flinkere så syntes jeg det var ganske morsomt også.

[Cata]

Godt jeg er hjemme resten av kvelden . Jeg har vært hos frisøren i ettermiddag og ble riktig så fin for hun hadde tid til å farge meg litt også. Ikke helt planlagt fra min side, men ganske kjærkomment for det. I tillegg fikk jeg "vokset barten", dvs. slett ikke barten men nedre kanten av øyenbrynene og dessuten noe "pels" jeg har under haka. Godt å slippe pinsettnapping i et par-tre uker, men nå ser jeg altså ut som et lappeteppe i ansiktet. Blir alltid rødflammet av den varmvoksinga.

Heldigvis vet jeg av erfaring at fargekartet har roet seg til i morgen så så da er jeg nok passe ensfarget igjen.

[Cata]

Jeg lurer på hvorfor livet mitt aldri kan oppføre seg helt pent i lenger tid av gangen. Nå synes jeg pokker meg jeg har vært forfulgt av store og små livskriser de siste 20 årene - så godt som uten opphold. Hva med at livet bare er helt greit, i litt lenger tid enn 6 måneder ad gangen for en gangs skyld?

Men neida.

Sånn skal det visst ikke være. Fikk noen nyheter på fredag som seriøst får meg til å revurdere jobben. Vel, ikke noe galt med jobben som sådan, men det ser ut som mulighetene til avansement/utvikling eller hva man nå skal kalle det er forsvinnende små og det irriterer meg etterhvert noe vanvitting. Hvis ikke 10 timersdager, kunnskap om hele arbeidssløyfa og gode resultater og initiativ teller nok, hva er det da som egentlig er bra nok?

Så, som sagt, tanken på å flytte på meg kom et hakk nærmere overflaten.

Det sitter langt inne. Jeg tror jeg i langt større grad enn noen av mine kolleger identifiserer meg med arbeidsstedet. Sikkert fordi jeg har sittet i omtrent uendret stilling i massevis av år, men likevel har engasjert meg i ca. alle kriker og kroker av det vi driver med. Det er liksom blitt "mitt kongerike" - eller snarere "dronningrike" . Dermed vil det være hardt hvis jeg blir enig med meg selv om å flytte på meg, men på den annen side så kjenner jeg at jeg vil ikke sitte om 10 år og konstatere at jeg enda har samme tittel og nesten samme oppgaver som i dag. Jeg vil litt videre nå.

I den andre enden så kjenner jeg at hvis jeg nå må pakke sammen og flytte for ikke å stagnere helt, så vil det trolig lette den sosiale biten av livet noe fenomenalt, for da vil jeg trolig prøve å få jobb et sted der jeg har venner fra før. Det teller naturligvis det også, men skal jeg virkelig måtte forlate alt som er "mitt" enda en gang for å begynne fra scratch? Jeg vil videre, ikke nullstilles.

Kjære vene, etter å ha slåss med arbeidsledighet og videreutdanning i voksen alder, hysteriske x'er og y'er og det å sitte isolert på et lite sted uten venner og familie i nærheten, så kjenner jeg virkelig på det at jeg hadde "fortjent" å ha det greit noen år i strekk, med trivelig jobb, venner og en kjæreste.

Utopi?Det synes sånn. Hver gang ting begynner å letne og jeg merker noen floker løser seg, så synes det å gå bare kort tid så dukker det opp noen ganske nye floker et annet sted. Er det slik for alle, mon tro? Jeg vet jo at "alle har sitt", men jeg synes virkelig at jeg har hatt mer enn min rimelige andel livskriser sammenliknet med de fleste andre jeg kjenner.

[Anglofil]

Huff, høres ut som en vanskelig situasjon!

Det er liksom valget mellom det trygge, som tilbyr lite utvikling og det noe mer utrygge som kanskje tilbyr mer utvikling. Du må nesten kjenne på det som er viktigst og følge den følelsen tror jeg.

Mvh Yvonne

[Cata]

Nja, jeg går for en middelvei, tenker jeg. Skal først prøve å ta opp utviklingsaspektet på jobb, før jeg eventuelt går for noe mer radikalt, så får vi se. Det blir uansett ikke noen drastiske tiltak på et års tid enda, og slett ikke før jeg finner noe som har potensiale til å bli bedre enn det jeg har. (Jeg vet nemlig at det kan åpne seg muligheter et sted der jeg vet jeg vil kunne trives med å bo om et års tid - så det skal i tilfelle få en sjans.)

Som sagt, jeg vil videre.

På mange måter er det et valg jeg har tatt før. Etter noen få år i arbeidslivet så sto jeg plutselig uten jobb (rasjonaliseringsspøkelset tok meg). Den gang tok jeg det tøffe valget og gikk for videreutdanning i voksen alder. Senere ble det enda mer spesialisering. Siden det var ekstremt tøft arbeidsmarked for mitt fag så havnet jeg altså der jeg er nå - uten å kjenne en levende sjel her. Jeg tok bilen og tannbørsten og flyttet, så å si. (Nesten bokstavelig, for alle møblene og eiendelene mine sto på lager og ble ikke med før jeg etterhvert fikk meg et noenlunde permanent sted å bo.)

Så jeg vet jeg kan velge det utrygge. Been there, done that. Nettopp derfor er det også jeg mest av alt ønsker meg utvikling fundamentert på det trygge som jeg har opparbeidet meg gjennom de siste godt og vel ti årene. Jeg har prøvd "tøft" og vet jeg kan gjøre det igjen om jeg må, men jeg er usikker på hvor min egen grense for "må" ligger.

Derfor skal jeg også tenke meg godt om før jeg evt. bryter opp.

[Cata]

Jeg er blitt forynget. Vel, alderen er der enda, men etter å ha vært på spa og fått ansiktsbehandling for noen uker siden så kjøpte jeg noen sånne oljeampuller som jeg fikk anbefalt som "intensiv kur". Jeg har nemlig en hud som kjennes notorisk tørr og stram nesten uansett hvor mye jeg smører og flasser gjør jeg stadig vekk, spesielt på kinn, nese og panne.

OK, jeg kunne visst like gjerne sagt at jeg ikke flasser på haka, for resten flasser så det holder...

Etter kuren på spaet så kjentes det ikke tørt på flere dager så det slo meg at kanskje hudpleieren hadde et poeng og at de ampullene faktisk virket? Jeg gikk på nett og kjøpte en toukersdose...Nå har jeg brukt ampullene + nattkremen (trengte ny nattkrem uansett så jeg kjøpte en minitube for å prøve) i samme serie i en uke og jeg kjennes faktisk ut til å være betydelig mindre "stram i maska" bokstavelig talt. Og når jeg kjenner på huden så kjennes den mykere og glattere enn på mange år.

Har fått dilla . Det ser ut som jeg faktisk har ramlet over en hudpleieserie som fungerer for meg. Jeg har i en årrekke brukt Clarins eller Decléor og inntil de siste 5-6 årene så fungerte det i grunnen bra. Muligens er det så enkelt som at jeg er blitt eldre og det er vel strengt tatt huden også, så nå trenger jeg kanskje andre typer produkter enn jeg gjorde før? Tror nesten det kan henge sånn sammen.

Dette har ført til solid innhogg i kosmetikkbudsjettet. Har i tur og orden handlet dagkrem og rensemelk også. Litt usikker på dagkremen, men den ansiktsrensen jeg har kjenner jeg er for sterk for meg så der er det nok uansett lurt å bytte.

[Cata]

Hvorfor skal det være så innmari vanskelig å plukke opp masker jevnt når man skal strikke vrangborden etter bolen egentlig er ferdig?

[Cata]

Lurer på om jeg kanskje bør bytte ut noen deler i hjernen min? Jeg kom sliten hjem fra jobb i halvsjutida i kveld og skulle lage rask middag. Potetmos og pølser - sistnevnte varmet i mikroen. Varmt vann til potetmosen ble satt på og pølsene ble lagt sirlig opp på en tallerken og mikrobølgeovnen startet.

Det sprakte og knitret noe aldeles voldsomt og jeg kunne ikke begripe hvorfor, for mikroen sto ikke på maks engang og det var skinnfrie pølser . Så oppdaget jeg at tallerkenen med pølsene sto igjen på kjøkkenbenken . Men hva var det som knitret da?????

Mikroen ble øyeblikkelig stanset og der lå det pølser all right... Pakken med resten av pølsene hadde blitt stappet i mikroen til tross for at endelig destinasjon skulle vært kjøleskapet. Akkjasann...

[Anglofil]

Mvh Yvonne

[Cata]

Ah, hodet er på plass igjen. Jeg har endelig fått taket på den genseren jeg driver og strikker. Det var et sant $#$%"# å plukke opp masker for å strikke vrangbord, men nå er jeg endelig i gang. Hurra!

Kjenner forresten det skal bli godt med helg. Har vært en travel uke og jeg har jobbet overtid nesten nonstop i 2 uker nå. Vel, ikke så mange timene nødvendigvis, men likevel.... Telefonmøte i ettermiddag gav riktignok god uttelling så da kjennes det verdt det.

(Men blir bra med helg likevel )

Neida, for den som måtte lure, jeg VET det er en dag igjen, altså

[Cata]

Det er slutt på superhudpleiekapslene mine.... Kjenner jeg savner dem allerede. Håper bare fuktighetskrem og mildere rens klarer å holde "tørr & stram" unna nå når huden har fått smurning og oljeskift i 14 dager. Men jeg er litt skeptisk. Velvel, kan alltids gå på ny runde hvis det ikke holder mål enda.

Jeg våknet forresten trøtt som en dupp i dag. Har jobbet overtid hele uka, i større eller mindre grad, og hadde definitivt planer om å legge meg tidlig. Men 21 var litt for tidlig, tross alt. Så mens jeg ventet på at det skulle bli på tide å finne dyna, så lastet jeg ned "HayDay" på iPad. Dumt. Dumt. Dumt!!!!

Neste gang jeg kikket på klokken var den 2....

Så mye for legge seg tidlig, liksom. Bah!

Nå skal jeg straks hoppe i tights og treningstopp og sparke meg selv avsted til treningssenteret. Akkurat i dag frister det ikke så veldig, kjenner jeg, men på den annen side - trening frister i grunnen aldri, så det er bare å slutte og tyte og komme seg av gårde .

[Cata]

Åh, stadig trøtt. Kom på jobb i morges og der var det lett kaos å ta tak i, eller snarere - det ble kaos etterhvert. På et tidspunkt der så følte jeg i grunnen jeg burde hatt 3 telefoner for å få kommunisert med alle som skulle ha beskjeder om et eller annet.

Vel, jeg har bare en så det løste seg selv.

Hyperaktivitet fortsatte etter jeg kom hjem. Nå har jeg vasket 2 maskiner klær, satt på en oppvaskmaskin og bakt brød. Sistnevnte ble da merkverdig flate til tross for at deigen var løs og fin . Velvel, de går vel ned etterhvert. De kan da ikke ha blitt helt murstein.

Jeg hadde også optimistiske planer om å strikke ferdig genseren min, men det skar seg. Så mye arbeidslyst var det ikke igjen i skrotten. Jaja, strikke...? Den ER ferdig strikket, men ermene må sys i. Får ta det i morgen, eller overmorgen.

Dessuten har jeg fått meg en overraskelse i det siste. Med ett dumpet det inn mail fra en gammel kompis fra studietida. Veldig hyggelig. Vi vanket i samme gjeng da, men så skjedde det som alltid skjer: man får seg jobb, flytter og vips er kontakten brutt. Moro å få gjenopprettet den etter så mange år.

[Bettie]

Noen ganger rykker det veldig i "bytte-jobb"-foten min også, rett og slett fordi jeg kjeder meg.

Men først jobb, hektisk, så vask, oppvask og brødbaking. Imponerende

[Cata]

Og i kveld: kakebakst. Jeg aspirerer for tiden til tittelen "superhusmor". I morgen har jeg jubileum for ansettelsesdag her og jeg har en kollega som maser noe infamt om kake! Vel, siden jeg hadde noen egg som begynte å bli gamle (like før det klukket i skapet) så fant jeg ut jeg kunne glede kollega.

Langpannekake (sjokolade) står nå i kjøleskapet og skal få være med på jobb i morgen. Regner med "ulvene" forsyner seg godt.

Har også fått en super oppskrift på brente mandler i dag. Er litt nervøs for å prøve en oppskrift som omfatter "svidd sukker" men kollegaen som pleier lage dem påstår det er ganske enkelt. Jeg vil nå se det før jeg tror det, men har litt lyst til å prøve. De er supergode, og jeg kan jo gi bort litt i julepresang etterpå hvis det blir vellykket. Jeg pleier gi bort noen små "venninnegaver" til enkelte gode venninner og til gamle tanter og sånn. Da er det greit med noe som kan spises så de slipper å fylle opp skuffer og skap.