Som Cata's dager går......

[Cata]

Sliten i hodet. Jeg klarer liksom ikke helt få vekk "hva om" tankene. Legen så litt for skeptisk ut. Jeg vet jo at omtrent annenhver kvinne har vært innom til ekstra undersøkelser en eller annen gang i livet og at det for veldig mange er falsk alarm.

Jeg vet at jeg ikke har noen diagnose og at det kun er fastlegen som har sett på bryst (og klemt på) og at det så vidt jeg forsto ikke var noen klumper. Jeg vet at min mor i en alder av over 70 ikke har hatt kreft og det har heller ikke hennes søstre. Ergo burde jeg ikke være så bekymret.

Jeg er bekymret!

De som har hengt med i dagboka har fått med seg 3 år med depresjon og fjorårets operasjon med sikkerhetssjekk for kreft. Det de ikke har fått med seg er leukemisjekken for 12-13 år siden (var helt frisk) og diverse andre hendelser som har slitt på hodet. (Ikke alt havner i dagbok på nett, nemlig.

Jeg er så fryktelig sliten. Ikke fysisk, bortsett fra det forkjølelsen klarer å skape, men resten av meg. Skal det alltid være et eller annet å slåss mot? Hadde det ikke vært mulig å få noen få fredelige år så man fikk hentet seg inn igjen mellom hvert basketak? Det er så slitsomt å alltid skulle være "Cata klarer det nok, hun er sterk", når man bare har lyst til å legge seg ned og grine og bli trøstet. Men hvem skal trøste om jeg begynner å sutre for alvor liksom? Akkurat. Ingen.

De som ikke bryr seg trøster naturlig nok ikke, og de som bryr seg er bekymret selv, så de prøver bare å fortelle meg at "det er ingenting" og det hjelper ikke det spøtt, for det prøver jeg jo selv å si til meg hver eneste dag nå. Og så har vi: "Du har jo ikke vært til undersøkelse enda, så det er bare hodet ditt som tuller."

Ja, tenk for at jeg vet det så. Men det er faktisk slitsomt det også. Jeg må nemlig leve med det hodet døgnet rundt. Jeg kan ikke bare skru det av og parkere det på hylla når jeg ikke orker tenke mer. Kan noen være så snill og holde rundt meg og si at "det ordner seg, og jeg er her for deg hvis du trenger meg"? Helst på en slik måte at jeg faktisk tror det.

Vel, en dag igjen så skal jeg ringe radiologen og mase. Vil ha brev fort, og time til utredning enda fortere. (Vel, OK, kanskje ikke enda fortere, for da er den jo forbi uten meg, men i allfall veldig fort.)

Positiv ting midt oppi all elendigheta: Ned 2-3 kg siste uke. Forkjølelse og angst har redusert matlyst betraktelig og det har gitt utslag på vekta.

[Cata]

Nerver littegrann på plass igjen så lenge det varer. Leste beroligende artikkel om kreft på "Lommelegen" og fikk med meg at det ikke nødvendigvis er kroken på døra om det skulle være kreft. (OK, jeg VET jo det fra før for kjenner flere som har hatt det og som lever i beste velgående.)

Dessuten har jeg vært ute og gått tur med "date" og fått frisk luft og trim. Ble ikke særlig til tempo pga. forkjølelsen som henger igjen i skrotten, men fikk nå rørt meg litt. Forkjølelse er avgjort på bedringens vei. Hoster fremdeles i perioder, men lommetørkleet får stort sett være i fred og bomullen har lettet fra hodet.

[Cata]

Jeg er ikke veldig imponert over norsk helsevesen i dag.

Spent på tiden det tar å komme til utredning så ringte jeg i dag. Henvisningen som hadde en ukes frist er enda ikke kommet gjennom systemet. Røntgen har behandlet den, men ikke kirurgisk. Så det er visst ikke bare å sette opp en time, nei.

Vel, damen i telefonen kunne fortelle meg at det var minst en måneds ventetid.

Jeg ble ikke glad. Ikke det aller minste.

Er jeg frisk er det for lenge å gå rundt å være nervøs, og er jeg ikke frisk så er det jammen i lengste laget da også. Synes jeg. Så jeg sukket oppgitt og lurte på om det ikke var noen som kunne ta den biopsien litt fortere - f.eks. Aleris eller Volvat. Koster mer, javel, men går kjappere. Kanskje. Damen i telefonen ville åpenbart ikke det, for hun skulle sjekke litt mer med en kollega og be kollega ringe meg.

Jeg har ventet på telefoner før, så jeg takket pent, la på og ringte Aleris. For dem som måtte lure: de kan ta mammgrafi, men ikke biopsi. Samme hos Volvat (ringte dem også).

Ny tenketid, så kom jeg på at jeg kan jo sjekke fritt sykehusvalg. Vi har jo det her i landet, som kjent. Sjekka jo litt om det i fjor da jeg skulle opereres, men valgte å ikke bruke det da. (Kjipt å sitte på tog med perforert mage, tenkte jeg.) Vel, litt finlesning senere så hadde jeg funnet ut at det var noe som het pasientrådgiver som man kunne ringe.

Jeg så gjorde. Joda, damen var behjelpelig, hun og bladde opp i systemet. 2 sykehus har venteliste på ca en uke på den undersøkelsen. Det er bedre enn en måned i mine øyne. Langt bedre. Gav damen som skulle undersøke litt mer sjans fram til lunch, så ringte jeg fastlegen for å få hans syn på bytte av sykehus. I min naivitiet hadde jeg trodd det kunne ordnes med en telefonkonsultasjon, men akk - jeg må innom legekontoret in person. Ikke så galt da, de gav meg time i morgen allerede, så det er ikke krise, men kan ikke fatte og begripe at ikke det der kunne tas på telefon? Skjønner jo at de ikke skal jobbe gratis, men de kunne da vel bare sendt faktura på tiden som ble brukt i telefonen? Merkelige greier. Nå må jeg ta fri fra jobb for å møte opp og, vel, med transport og venting så tar vel det minst en time. Telefonen kunne vært unnagjort på 10 minutter, maks.

Håper fastlegen er enig med meg i at det i dette tilfellet er lurt å bytte sykehus, for en uke (2 med venting på behandling av henvisning) høres mye bedre ut enn en drøy måned.

Jeg har ikke hatt allverdens tro på systemet før heller. Har vært utsatt for min del av bortkomne henvisninger (møtte i sin tid til operasjon som jeg hørte ble "bestilt" og da jeg kom til sykehuset sto jeg likevel ikke på operasjonslista) og forsinkede svar. I fjor var det ingen som fortalte meg at prøvene var fine, skjønt jeg antok jo det da jeg ikke hørte noe. Fikk svar i etterkontroll - 3 mnd. etter operasjon... Men, hjelpe og trøste, jeg regner meg som rimelig oppegående og ikke altfor beskjeden når noe står på, men tenker med gru på hvordan mennesker av mindre kranglevoren og masete art får det i slike tilfeller. Tør de ikke spørre så er det jo bare å vente i det uendelige, hvis de har uflaks og sokner til et sykehus med lange lister. Jeg har fordelen av at jeg snoket litt i systemet i fjor så jeg visste muligheten kunne være der. Dermed ble det mindre vanskelig å ta telefonen og begynne å spørre.

I mitt hode burde ett av to skje i slike tilfeller. Enten burde fastlegen ta en kikk på ventelistene på lokalsykehuset og informere om at det finnes raskere alternativer før han sender henvisningen. Så får folk selv ta stilling til om de vil ta "lokal venting" eller reise til et annet sted med evt. kortere tid.

Alternativ 2 er at ved slike henvendelser som min, så burde damen på sykehuset tatt to tastetrykk og så sagt noe i retning av: "Vi har mottatt henvisningen fra legen din men den er dessverre ikke ferdigbehandlet enda. For din informasjon så har vi for tiden nokså lange ventelister på den type undersøkelse du skal ha, men hvis du er interessert i så kan sykehus x og y foreta samme type undersøkelse og de har kortere ventetid akkurat nå."

Først da har man et reelt sykehusvalg. De fleste vil jo primært velge det lokale sykehuset, men ved store forskjeller i ventetid så bør man få informasjon nok til å kunne velge et "raskere" sykehus dersom man ønsker det.

[Cata]

*phu*

Helsevesenet er rusket opp i og time til biopsi/undersøkelse er bestilt på annet sykehus enn mitt lokale. Legen var effektiv da jeg forklarte hva jeg hadde fått vite og ringte og fakset henvisning til "det andre sykehuset".

Han syntes det var utrolig at jeg måtte vente så lenge når han hadde sagt "en uke" (i seg selv ikke så beroligende at han synes det haster sånn, men....). Vel, uansett, da jeg forklarte saken og at jeg hadde funnet sykehus med mye kortere ventetid så hev han seg rundt og fikset og ordnet. Har litt mer tru på at akkurat den biten ordner seg nå.

Er også rimelig fornøyd med at det litt rare hudområdet ikke ser ut til å endre seg. I den grad noe er endret så virker det faktisk litt mindre og litt blekere enn før, men det kan jo være ønsketenking. Jeg er imidlertid rimelig sikker på at det ikke er verre i allfall.

Og så føles det litt godt at jeg har kunnet påvirke egen situasjon på det punktet i allfall og ikke må sitte som en annen apekatt på gjerdet og vente på tullete tidsfrister. Greit nok at man ikke kommer inn på dagen, men når det er snakk om noe som kan være kreft så bør man jammen jobbe litt fortere enn det der. Pasientkøen er nå en ting, men når de attpåtil somler med henvisning så blir jeg sur. Hvorfor må 2 personer (eller flere) vurdere det papirarket? Ser de noe mer ut av det enn det legen har sett på meg liksom? Det er da vel bare å finne en time og så få undersøkt den fysiske meg med røntgen og biopsi og alt til faget hørende. Det må da være bedre vurderingsgrunnlag enn å glo på et A4 ark med en henvisning fra fastlege.

*hrmpf*

Ble forøvrig en ganske munter legetime. Legen klarte ikke holde seg alvorlig da jeg fortalte hvordan jeg hadde styrt med telefoner i går for å få sjekket alle muligheter da jeg hørte om ventetiden. Tror han ble litt imponert over pasientens handlekraft og da jeg attpåtil forklarte ham om hvor på nettet han fant telefonnummeret til sykehuset så ble det litt humring over gesjeftig pasient. Men ny henvisning ble sendt på faks (i "kodet tilstand" uten synlig navn, men med kode for navn og personnummer oppgitt pr. telefon så det kunne krysskoples med koden) og legekontoret skulle ringe og sjekke at den var kommet fram.

Håper å bli sjekket i neste uke. Da har jeg vunnet innpå 2 uker i forhold til lokalsykehusets frister.

[Cata]

Stadig intet nytt fra sykehusfronten, men hadde vel ikke regnet med det heller. Vet jo at en ukes ventetid ikke er absolutt og at de kan sjonglere rundt tidspunktet, så den biten er grei, men jeg lurer på når "stoppeklokka" starter? Er det etter mottatt henvisning, eller er det etter at henvisning er vurdert ved sykehus?

Det skulle jeg likt å vite.

Jaja, hører jeg ikke noe i morgen så får jeg ringe og spørre på mandag. Det hjelper liksom ikke på tilliten til systemet at jeg har opplevd rot med posten her av og til, så selv om sykehusets rutiner holder vann så kan jeg risikere at postens ikke gjør det. (Opplevde at en pakke havnet på nabobygdas postkontor for ikke så lenge siden.)

Hode & panikk og alt det der begynner imidlertid å roe seg litt. (Hadde regnet med det forsåvidt.) De jeg kjenner som har vært inne til kreftbehandling ble hanket inn temmelig raskt når legen ikke var særlig i tvil, så slik sett er det vel oppløftende at jeg ikke momentant stappes først i køa .

Men jeg liker aldri å vente. Uansett.

Vel, uansett - etter en fæl dag i forgårs der hodet mitt konstaterte "sikkert galopperende kreft med spredning langt nedi lilletåa" så har den mer rasjonelle delen overtatt de siste par dagene og det er litt godt. Vill panikk er erstattet av "pokker heller, får ta det som det kommer". Så lenge jeg ikke har sett eller kjent noe lenger enn en måned og siden jeg ikke kjenner en eneste kul innover i bryst eller armhule eller noe som helst så er det neppe helkrise.

I dag hadde jeg til og med en times tid med "det er vel bare en betennelse når alt kommer til alt".

Lurer på om jeg noensinne skal oppleve å få et rolig og fredelig og angstfritt liv for en periode. Synes jeg alltid har vært bekymret for et eller annet.

[Kamikatze]

Hvor mange ganger har du dødd av ting du har bekymret deg for, hittil?

God helg, forresten. En dag igjen nå, så er det chips, cola og koma.

[Cata]

Jeg har kommet av tallet, men tror det er en 8-9 ganger. (Døde masse av blindtarmsbetennelse da jeg var 14 - og blindtarmen er fortsatt med og i fin form.) Men får godt bidrag til panikk av at jeg har generell legeskrekk så bare tanken på å måtte inn i helsevesenets klør skremmer livskiten av meg.

[Cata]

Yes, har fått innkalling til sjekk. Blir godt å få det av veien. Nerver er fremdeles frynsete men virker som om ømhet og hevelse faktisk gir seg litt (betennelse+hvitløk??). Muligens psykosomatisk bedring, hva vet jeg? Godt å vite at jeg er kommet inn i systemet og skal sjekkes i allfall.

Nå er det straks søndagstur - i dykkerdrakt.

Vel, kanskje ikke helt, men det regner såpass at min nokså nyinnkjøpte regndress skal få komme til heder og verdighet.

[Kamikatze]

Å, heldiggrisen! Her skinner sola, så i dag må det bli manuell vinduspuss...

[Cata]

Hodet hadde fæl dag i går, men i dag så er tilværelsen mye bedre. Begynner langsomt å få snudd hodet mot "dette fikser du", selv om jeg enda ikke vet hva "dette" er . Liker meg alltid bedre når den følelsen sitter i ryggmargen. Håper den blir der.

Hjelper også på humøret at det virker som ømhet og "utslett" har roet seg de siste 4-5 dagene. Det er på ingen måte borte, men enten det nå er ønsketenking eller fakta så virker det altså litt mildere. Det er jeg ikke lei meg for. Regner også som så at med min tendens til katastrofetenking så er det i allfall ikke blitt verre når jeg tenker slik.

Alltids noe.

Kolleger er informert om at jeg er på venter'n og har kort lunte, så jeg har stort sett fått lov å sitte i fred på mitt kontor med en del ting som må gjøres i fred og ro ved PC. Kjekt med forståelsesfulle kolleger. Til gjengjeld får jeg gjort unna en del ting som krever litt regneark og tenkearbeid. Så får de andre ta seg av litt mer utadrettet virksomhet.

Hadde planer om en økt for å gjøre båten endelig vinterklar i dag, men værgudene var i et sånt lune at det var rimelig uaktuelt. Hadde jeg åpnet luka og gått inn måtte jeg vel hatt med øsekar for å få ut alt som regnet inn. Satser på bedre vær over helga.

[Cata]

"Fikse-følelsen" ble ikke der, men siden jeg er en snik og en slask så stakk jeg innom bedriftslegen mot slutten av dagen i går. Ikke fordi jeg mener han skal påskynde behandlingen, men jeg følte for litt faktainformasjon om systemene i fred og ro. Det fikk jeg, og jeg fikk også den "trøsten" som fastlegen ikke egentlig kom med, nemlig at det de vil undersøke om jeg har er noe som forekommer svært sjeldent (akkurat det har jeg lest meg til) og at det faktisk er temmelig mange ufarlige ting som kan likne. Akkurat der var ikke fastlegen veldig flink, altså. Kunne godt understreket det litt mer synes jeg. Nervøs blir man vel i allefall, men det er helt greit å ikke frike ut før tida.

Vel, etter det gikk jeg i båten og gjorde del en av vinterklargjøring. Del 2 kommer på mandag.

En uke til biopsidato. Puh, blir greit å vite hva man har å forholde seg til selv om jeg gruer som pokker for at de skal finne noe jeg ikke har lyst til å finne, for å si det slik.

Trøster meg med at hjemmesnekra hvitløkskur fremdeles holder stand. Og banna bein, er mindre øm og "utslettet" mener jeg bestemt er litt bedre enn for 2 uker siden. Inntil noen kommer med bedre ideer fortsetter jeg hvitløkgomling og håper ikke omgivelsene må ha på gassmaske. (Godt jeg er glad i løk, for fersk hvitløk er temmelig heftige greier å knaske "bar".) :gjeiper:

Fremdeles sur på helsevesenet. 1,5 uker etter at henvisning ble sendt til sykehus med ca en ukes venteliste har jeg fremdeles ikke hørt noe fra dem. Ventet vel ikke å få time på dagen en uke etter, men synes det trekker i langdrag. Men nå betyr det ikke fullt så mye siden jeg altså har time "lokalt" om en uke.

[Cata]

Ooooh, panikk! Egentlig bare tull for årsaken er jo at jeg skal inn til kontroll i morgen, så da vet jeg at jeg er i gang. Men med notorisk sykehus- og legeskrekk så er det panikk samma søren. "Utslettgreie" er på ingen måte verre så fornuften tror fremdeles at det er en eller annen betennelsestilstand, men....hater leger. Hater undersøkelser. Mest av alt hater jeg venterom.

I det positive hjørnet i dag, kjenner jeg.

Men blir jo greit å få det unnagjort, og forhåpentlig er jeg 10 kg lettere (mentalt) om en uke fra nå, når resultatene foreligger.

Fikk omsider innkalling til sykehus med en ukes venteliste. Faktisk ventetid ble på 1 mnd. Tenk det. Skal naturligvis avbestille der når jeg er ferdig med timen i morgen, men før den tid -niks. Sånn rot som dette har vært gir meg null tillit til helse-Norge og ikke søren om jeg avbestiller noe som helst før undersøkelse er gjort og prøve tatt.

Og når alt dette er over skal jeg definitivt skrive "sint brev" til pasientombudet i regionen. Ikke at jeg tror det kommer til å forandre noe som helst, men de skal jammen få beskjed om at jeg synes det er for stort gap mellom liv og lære når de opplyser at det er en uke ventetid, mens det i realiteten er en måned. Selv om jeg ikke forventet å få time på dagen, så burde det da ikke avvike med mer enn en uke i en eller annen retning?

[Kamikatze]

Okai, så om jeg forstår dette riktig, så finnes her ennå en mikroskopisk sjanse for at du kommer til å overleve denne gangen også, hvis ikke du bekymrer magesår på deg, da?

Deilig fredelig høstkveld her. Men snøen var og hilste på i forgårs...

[Cata]

Du forstår det helt rett.

Har vært og fått sjekk i dag, med både mammografi og ultralyd og kirurg og røntgenlege *puh*. Og det skal de ha, det var grei behandling når jeg først var innafor døra.

Først inn til mammografi og bli dytta og trøkka i alskens rare stillinger mens de knipset. (Kommer ikke til å henge bildene på veggen, nei...) Teknikeren informerte godt om hvordan dagen kom til å forløpe og da knipsing var ferdig så fikk jeg til og med se bildene med litt guiding i de forskjellige strukturene.

Da begynte skuldrene å senke seg, for jeg kunne i det minste ikke se noe som liknet rare formasjoner av "hvitt". Lurte jo litt på bindevevet som lå i remser framover i brystet, men det var visst som det skulle være.

Så fikk jeg liten pause, mens jeg ventet på resten. Hadde nemlig kommet inn til mammografi før tida, så det ble litt dødtid. Men etterhvert kom jeg inn til legen og måtte strippe atter en gang. Mer titting og klemming og spørring og tegning av streker.

Så kom røntgenlegen inn og hev seg over meg med ultralydapparatet. Måle her og scanne der i alle himmelretninger. Jeg fulgte med på rynket panne og rynket nese og innimellom sammenpressede lepper og begynte å få en dårlig følelse igjen. Den satt helt til røntgenlegen fjernet sonden og konstaterte at "det så jo riktig fint ut dette her".

Da reiste kirurgen seg også og sa seg enig. Ingen funn verken på mammografi eller ultralyd som kunne minne om kreft så jeg kunne bare kle på meg og dra hjem. De fant ikke noe som var verdt å ta biopsi av. De kunne ikke si sikkert hva som plager meg, men kirurgen mente det mest sannsynlig er en tilstoppet talgkjertel. "Hold øye med den og kontakt fastlegen hvis den blir verre eller hvis den fremdeles er plagsom om 2-3 måneder. Den kan fjernes kirurgisk, men vi vil helst ikke for arrvevet som dannes kan også gi ubehag og dessuten blir de operasjonsarrene sjelden særlig pene."

Og dett var dett.

Er strålende glad for å være frisk, og kjempesliten etter å ha sniffet på kreftmølla for 3. gang. Det er slitsomt. Første gang trodde jeg aldri noe på det uansett, så det var ikke så galt, men i fjor hadde jeg en vond uke mens jeg ventet på en blodprøve. Og de siste 3-4 ukene har ikke vært OK i det hele tatt.

Kjenner jeg har haugevis av muskler som akkurat nå er i ferd med å slippe opplagret spenning, så jeg tror rett og slett jeg skal parkere PC og innta sofaen i kveld. Deilig å være ferdig med undersøkelsen. Nå må jeg bare få hodet og kroppen til å slappe av også. Restspenningene kommer nok til å sitte i litt før de gir seg.

[Kamikatze]

Ja, huff. Det ble noen sider med sjelekvaler sist, ja. Tror nok muligens en biltur til spa kunne være verdt å repetere? Bli knadd og pimpet litt, og miljøskifte, liksom?

Ha en kjempedeilig helg da, din friskus. Parkerer litt sånn halvhjerta selv nå. Jobb i morgen tidlig, så jeg skal sovne til lydbok. Nattinatt!

[Cata]

Minuset er at jeg roter meg alltid vekk når jeg skal til spa'et, men du har et poeng. Jeg har reservert en avspaseringsdag til bare hyggeformål neste fredag.

Jeg så for meg at friskmelding kunne føre til akutt behov for uvant moro.

Så det kan godt være at bilen og jeg stikker en tur et sted.

Bil, ja. Den burde vært vasket og polert før vinteren. *gremme seg* Vask er lett, det kan gjøres på øyeblikket, polering er det litt verre med tror jeg, men....Hvis jeg vasker den i dag og så tar polering i morgen så....

*sjekke yr.no*

Jo, skal være oppholds både i dag og i morgen så det bør kunne gå.

Må også få bestilt time til linsekontroll og etterhvert til omlegging til vinterdekk. Foreløpig ingen fare her,men det kan endre seg fort.

[Cata]

Fanken! Glemte bilen. Dvs. den står da her, men jeg glemte å vaske den i går. Da kan jeg nok se langt etter polering i dag.

På den annen side så kan jeg ikke banne så altfor mye heller for selv om bilen ikke er vasket så er resten av leiligheta det. Det har vært mest "Tuslestøvsuging" de siste ukene, og det merkes. Han får med seg temmelig mye men en del av finstøvet blir liggende igjen. Så i går vasket jeg. Masse.

Kunne gjerne oppvise en smule energi, for fredag var jeg så pumpa at jeg bare kollapset på sofa utpå kvelden. Ikke mitt smarteste trekk gjennom tidene skjønte jeg da jeg glippet med øynene kl. 1. Da var det i grunnen bare å legge seg. Våkna ikke før i 9-tida i går. Trengte avslapning ja.

Vel,vel, ren leilighet og fikk rydda stuebordet!!! Det er faktisk nesten dramatisk hendelse i min stue for av en eller annen grunn er det der alle blader og brev og tingtang havner, så til tross for alle gode forsetter så ender det med et salig rot til tider. Men bra nå (*kremt* så lenge det varer).

Nå inntas morgenkaffen (note to self: bestille etterfylling fra Nespresso tidligere neste gang). En rar rosa kapsel som jeg ikke er helt overbegeistret for var en av de få som lå igjen i "start kit'et". Men det får duge i mangel av noe annet.

[Cata]

Fremdeles sliten. Og med sjelekvaler, om enn i mer redusert omfang. Nå er hodet inne i "hvorfor tok de ikke biopsi" -sløyfa. Fornuften sier meg at det var fordi det ikke var noe å se under huden. Resten sier meg at de burde tatt noen celler fra huden - der jeg vitterlig har en hudforandring.

Huff!

Jeg må virkelig ha fått mer enn min rimelige andel av bekymringsgener. Men den ville unektelig ha føltes tryggere om de hadde tatt en "jafs" av meg og undersøkt i mikroskop.

Hey, helsevesenet - sånn går det når dere en gang eller to har rotet med behandling, da stoler vi ikke 100% på noe som helst.

Håper denne følelsen av usikkerhet gir seg snart. Og håper enda mer at "hudetelleranneten" finner det for godt å forsvinne - uten bruk av kniv. Realistisk sett så håper jeg på det for den virker gradvis litt mindre øm og kløende.

Kan noen si meg hvor jeg kan bestille et år eller to med problemfri tilværelse - uten store bekymringer? Jeg kunne godt tenkt meg det nå.

[Cata]

Fornøyd. "Et eller annet" virker definitivt som om det er på retur. Kanskje jeg hadde med en vettug lege å gjøre likevel? Ømhet er nesten vekk, kløe ditto. Det kan gå lang tid uten at jeg tenker på det, faktisk. Har hatt "gode" perioder før også, men denne har snart vart i en uke nå og det liker jeg. Klarer ikke helt å se endringer med sikkerhet, men virker kanskje enda litt mindre hissig i fargenyansen enn før.

Satser på at det har vært en betennelse og at kroppen nå har somla seg til å rydde opp selv - omsider. (Hei, der inne, det var pinadø på tide i så fall.)

Jobb slitsom for tida. Mye som foregår og jeg har ikke armer og bein til alt - hele tida. (Hodet skal vi ikke snakke om i det hele tatt.) Vurderer rett og slett å legge meg inn til "smøring og oljeskift" når jeg får tid. Har hørt mye pent om Mesnali ved Lillehammer, så vurderer faktisk å dra dit på et 4-dagers opphold. Har jo også praktisert TM i en del år så jeg kjenner litt til bakgrunnen.

Jeg tror det begynner å bli på tide å lade batterier.

Endret 28. oktober 2010 av Cata

[Cata]

Ååååh, jeg er forelsket.

Tror jeg.

Den utkårede er ikke en mann (forsåvidt ikke en kvinne heller), men en bil... Forvillet meg inn på sidene til Alfa Romeo og kan absolutt se for meg en Giulietta parkert foran huset .

Snobb? Jeg? Nææææh.....

Men fakta og faen, jeg synes den er fin. Rett og slett. Og dyr - i allfall over det jeg har lyst til å spandere på en bil . Men man kan jo sikle. Forøvrig synd at "lillebror" MiTo kun kommer som 3-dørsutgave, for størrelesesmessig hadde den vært helt greit, men vil ha bakdører på bilene mine jeg. Levde i noen år med todørs bil i starten av min bilførerkarriere, og vil ikke tilbake dit. Det er altfor upraktisk med tanke på både bagasje og passasjerer.

Blir jeg nødt til å begynne å levere lottokupong tro?