Som Cata's dager går......

[Reven]

Dra deg til en lege som har skjønt at det r noe som heter krystallsjuke, så får h*n snurra deg påplass igjen så fort som bare det!

/me er erfaren krystallsyklist, nemlig.

[Cata]

Vi takker for tipset, men åssen i grønneste blåbærlyngen skal jeg finne en sånn en? Her? :klø:

Tror du det hjelper om jeg står på hodet og sparker med beina? Nødløsning, liksom.

[Reven]

Ta med informasjon om krystallsjuka og be om å bli sendt på ØNH for øyeblikkelig hjelp?

[Cata]

Gjorde et lite forsøk i dag. Stakk innom mine venner i BHT for å høre om de visste om noen leger i nærheten som kunne dette trikset. Det visste de ikke, så eneste de kunne foreslå var ØNH - som det visstnok var 3-4 måneders ventetid på.

Holder ikke! /me reiser på fredag

Men var litt mindre karusell da jeg sto opp i dag så jeg håper det roer seg til jeg skal avgårde. Sist tror jeg det tok en ukes tid eller så. *krysse fingre i masse- og lassevis* Men jeg må være foran i løypa for legen visste ikke at vridninger ble brukt som behandling, han trodde det bare ble brukt som diagnostiseringsverktøy. Følte meg som "pasienten fra helvete" akkurat da, - skjønt bedriftshelsetjenesten behandler jo egentlig ikke så jeg var jo strengt tatt ikke pasient.

[Gjest Lea]

Vil du at jeg skal vri hodet rundt på deg? Bare for å være grei lissom?

[Cata]

Vil du at jeg skal vri hodet rundt på deg? Bare for å være grei lissom?

Lover du å vri rette veien så...

[Gjest Lea]

Du vet.. jeg vrir alltid med klokka. Blir det rett da?

Om du tar den ene ballongankelen min, så kan jeg ta over litt krystall. Du fimmel når du reiser deg opp og jeg fimmel når jeg setter/legger meg ned. Grei fordeling?

[Cata]

Bytte? Meg fimmel når jeg legger meg ned, du når du reiser deg opp? (Mye bedre å være fimmel når man ligger. )

[Cata]

Heisan sveisan...

Nå er sommersveisen på plass. Veeeeldig kort, men det må den være når det er så varmt . Min snille frisør sørget for både hodebunnsmassasje og et par minutter trykking på en nakkemuskel som har voldt meg en anelse hodepine de siste par dagene (bokstavelig talt). Dermed ble alt så meget bedre. Ekstraservice, det er frisøren det.

Og attpåtil er temperaturen ute på vei ned. Nå er det bare 28 grader - i sola. Dvs. selve føleren ligger i skygge, men regner med at det reflekteres noe fra selve veggen. Slett ikke galt. Skal vente til sola går litt mer vekk så blir det en liten "slapp av " i hengekøya i kveld også. I mellomtiden koser jeg meg med en Bon Aqua. Har oversteget dagens kalorikvote med en is *fy skamme meg*, men det får bare være. Skal ro meg inn igjen i morgen. I det minste holder jeg meg unna brus.

3 dager igjen til ferie og jeg gruer. Sykle i 30 grader tror jeg kan bli varmt. Hadde forutsett at det kunne bli så varmt, men hadde håpet det ble noen grader lavere temperatur. Men jeg er jo herdet litt da. Vi har det varmt på jobb. Ventilasjonsanlegget er gammelt og skralt og siden vi er "uniformerte" så kan vi bare glemme lette bukser og topper. Målte 30 grader på nabokontoret i dag, og mitt var ikke veldig mye kaldere for å si det slik. Og da har vi tatt i bruk det vi kan finne av vifter og åpne vinduer for å få litt sirkulasjon i lufta i det minste. Kunne ikke de fjompene lagt kontorene våre på skyggesiden av bygningen?

[mysan]

Jeg skal bråoppfinne en mobil vifte til deg, som du kan feste i stropp slik at den holder seg over hodet ditt og blåser nedover. Denne drives selvfølgelig av bena dine når du sykler i 30 varme... god idé ja?

[Cata]

God ide, ja...

Jeg har vært på tidenes ferie.... Dvs. ferie ble veldig vellykket. Var jo litt spent siden jeg ikke kjent en levende sjel av dem jeg skulle feriere sammen med, så for en drøy uke siden sto vi en gjeng med damer sørfra og nordfra og i alle aldersgrupper og pugget navnene på hverandre - på flyplassen i München. Noen kjente hverandre fra før og andre (sånn som jeg) var enereisende. Det gav seg fort.

Vi ble stappet ombord i en minibuss og kjørt til Passau der kjekke unge menn kom og "rappet" bagasjen vår. Eh...vel...vi som kommer fra Norge er jo ikke vant til at bagasje blir båret for oss så vi ble en smule forbauset da de kom og bar bagene ombord i båten vi skulle bo på denne uka. Etterhvert skjønte vi jo at det var ganske smart av dem, for da havnet bagasje i rett lugar med det samme og man slapp kaos i korridorene.

Da velkomstmiddagen var gjort unna var vi norske allerede blitt en rimelig sammensveiset gjeng med brukbar fnisefaktor.

Søndag skulle første etappe på turen sykles og spenningen var stor. 4,5 mil er laaaaangt.... Sykler ble delt ut og etter at snill matros hadde servert meg mer luft i dekkene så var det bare å trille i vei. Terrenget var flatt og traséen fin så milene gikk unna som bare det. Til min store forbauselse var det enda litt krefter igjen i utrente bein da vi kom fram til endestasjonen for dagens sykkeletappe. (En annen sak er at jeg på det tidspunkt hadde begynt å angre en smule på at jeg ikke kjøpte polstret sykkelbukse. Rumpa sa "auuuu!") Ikke desto mindre var det en fornøyd gjeng som samlet seg til kaffe og kake på akterdekket etter endt etappe. Alle var fornøyde med dagens innsats og hadde klart seg langt bedre enn de hadde trodd på forhånd.

Mandag var vi kommet ned til Wien. Til tross for gode instrukser fra guiden slet min medsyklist og jeg en del med å komme oss ut av byen og på rett spor. (På det tidspunkt hadde vi delt oss i smågrupper på 2 og 3 som syklet sammen.) Wien ville rett og slett ikke gi slipp på oss. Omsider fant vi ut av skiltingen og fikk tråkket oss ut på Donau Insel der vi skulle være. Det ble en varm dag. Temperaturen må ha vært på rundt 30 grader utpå dagen og det var ca. null skygge langs løypa. Vi drakk og vi drakk - og smurte solkrem. Til tross for at jeg er en elendig vanndrikker så klarte jeg å konsumere nesten 2 liter i løpet av drøye 5 mil med sykling. Og mer ble det utover kvelden. Denne dagen kunne man jukse litt og ta tog en del av turen (ellers ville sykkeletappen blitt på over 7 mil og det er litt drøyt for en utrent kropp). Det gjorde vi altså og fikk dermed en sårt tiltrengt pause fra sola og varmen. Ikke desto mindre var vi rimelig kokt da vi trillet inn i Bratislava.

Dernest ble det tre dager med "ferie" for meg, for i Budapest og Wien (på retur) var det lagt inn "hviledager" med mulighet for sightseeing i de respektive byer. Og en sykkeldag hadde jeg på forhånd bestemt meg for å stå over siden det i reisebeskrivelsen sto at terrenget var litt kupert. Et dårlig kne liker ikke motbakker, det vet jeg fra før. Ikke for det, det ble da litt trim uansett for i de to byene så ble det selvsagt til at man snørte på seg joggesko og travet rundt og kikket.

Siste dagen var det ny sykkeletappe. Denne gang gjennom søte små landsbyer som ser ut til å være klippet rett ut av bilder i eventyrbøker. (Og med dertil hørende stor turistindustri.... Det var souvenirbutikker over alt.)

Om kvelden var det avskjedsmiddag og litt underholdning som mannskapet på båten hadde fått i stand. Vi lot oss virkelig imponere av en "svigermors drøm" som danset slovakisk folkedans og attpå til hadde pust til å synge litt etterpå...

[Cata]

Phuuu, at det kan bli så masse møkkete klær av bare en uke på farten? Vaskemaskina går snart varm her.

[mysan]

Jeg er alldeles imponert over deg. Ser deg for meg, på sykkel i fremmed land med ukjente damer i alle variasjoner. TøffeCata!

[Cata]

Bare fortsett å bli imponert du mysan , i dag har jeg nemlig vært med og seilt. Blir jeg tøffere nå, så blir jeg jammen....tøff?

En halv time før arbeidsdagens slutt traff jeg på en kollega som jeg vet seiler en del. Jeg har tidligere ymtet frampå om å få være med ut en gang for jeg er litt nysgjerrig på dette med seiling. I dag var dagen, tydeligvis. "Du, Cata, har du lyst til å bli med ut i dag? Jeg mangler mannskap til regattaen..."

"Ææææææh", sa jeg. Jeg har jo ymtet, men....regatta høres liksom veldig seriøst ut, så jeg måtte jo minne ham på at jeg er rimelig grønn - faktisk temmelig lite båtvant i det store og hele, så jeg kom ikke akkurat til å bli noe pluss for besetningen. Men den lokale onsdagsregattaen er bare sånn moderat høytidelig og det er visst på den måten de fleste begynner så jeg bestemte meg etter noen minutters tenking for å bli med. Man kan jo ikke bakke ut når man selv har ymtet frampå om å være med, ikke sant? Så jeg hev meg rett og slett uti det - i frisk bris og høljeregn . Snakker om drukna Cata...

Heldigvis var jeg på forhånd blitt fortalt at seilbåter kan krenge masse uten å kantre, så jeg ble ikke så innmari skrekkslagen da jeg plutselig fant meg selv stående på motsatt side av båten - i forhold til der jeg trodde jeg satt, men jeg lurte seriøst på om jeg kom til å miste taket og ramle ut. Særlig ettersom jeg ikke fant noe fornuftig sted å holde meg fast. Etterhvert så ble jeg imidlertid litt mer vant til båtens bevegelser og vi reduserte litt på seilføringen, så fra da av var det kjempemoro. Det hjalp også at det var med to andre som heller ikke var så veldig erfarne. Alltids greit å ikke være eneste fersking (selv om de to andre var langt mer båtvante enn landkrabben meg).

Blir gjerne med en annen gang også, jeg, dersom jeg får tilbud. Og siden vi begynte å få littegrann taket på det mot slutten av løypa, så ser jeg ikke bort fra at det kan bli flere turer.

[Cata]

Vimsehue og surrebukk!

Det er meg selv jeg kjefter på altså. I morges da jeg skulle på jobb var husnøklene søkk vekk. Jeg hadde dem jo i går kveld da jeg kom inn etter seilingen, og må jo ha hatt dem siden jeg kom meg inn så panikken kom ikke helt opp til overflaten. Men ikke søren om jeg fant dem så jeg dro på jobb med reservenøkkel i lomma.

Nå har jeg lett og lett og lett og nøkler er funnet. Hvor de var? Oppi gummistøvlene som står like inna for gangdøra

At det gåååååååår an. Det er jo et helt naturlig sted å legge nøkler, ikke sant?

Jaja, nøkler er funnet og jeg har brukt penger. Ble nemlig rimelig fuktig i går så nå har jeg investert i seilbukse. Jakka mi er ikke så verst, selv om den er 10 år så den får holde, men regnbuksa mi var Catastrofe. Vil helst ikke seile på meg blærekatarr så jeg vil være tørr i stompen. Ikke det at jeg ikke er flink til å lure meg selv altså. Gikk egentlig for å kjøpe hansker. Det tok meg ca. 10 minutter i går å skjønne at hansker er lurt når man skal hale i og slippe ut tau. Lett å bli flådd i håndflatene. Vel, hansker hadde de ikke i butikken jeg var, men bukse hadde de og i og med at regnbuksa mi for lengst er gått ut på dato så handlet jeg. Men må svippe innom en nettbutikk etter hansker, tror jeg, for ingen av de butikkene jeg var innom på vei fra jobb hadde slike jeg vil ha.

Endret 14. august 2008 av Cata

[mysan]

Nå har jeg lett og lett og lett og nøkler er funnet. Hvor de var? Oppi gummistøvlene som står like inna for gangdøra

At det gåååååååår an. Det er jo et helt naturlig sted å legge nøkler, ikke sant?

Det er et helt naturlig sted å lete etter dem også... :klø:

[Cata]

Det er et helt naturlig sted å lete etter dem også... :klø:

Ja, ikke sant?

Vel, jeg hadde lett på bord og benker og alle steder der jeg pleier legge nøklene uten å finne dem. Har vanligvis ett bord de ligger på nettopp for å unngå hysterisk leting. (Man kjenner jo seg selv, må vite.) Når de ikke lå på noen av "nøkkelplassene" så måtte jeg jo se hvor jeg kunne lagt dem med det samme jeg var inne av døra, for jeg var jo søkkvåt i det jeg kom inn så jeg vet jeg ikke travet rundt i hele leiligheta. Jeg vrengte av regntøy og hoppet i dusjen. Og da var det logisk å riste på støvlene siden jeg hadde stått bøyd og tatt av sko akkurat der.

(Denne omstendelige bruksanvisninig på "lete i støvel operasjonen" er kun gjengitt for å gi andre gode ideer om hvordan man finner ting som er sporløst vekk. Teeeenk så snill jeg er nå.... )

[Reven]

ER det rart jeg gauler på Cata når jeg har mista noe?

[Cata]

ER det rart jeg gauler på Cata når jeg har mista noe?

Du må lete i støvlene dine, Reven .

*lurer på åssen storetårn får plass der* :klø:

[Reven]

Storetårn er bortevekketi.

Win også. og det er ubra, for det er bryllup. NÅ