Som Cata's dager går......

[Vilya]

Historie kun egnet for offentliggjøring på SL-øy....

Oidå...

[Gjest Lea]

*lerfortsatt*

[Cata]

Lea .

[Gjest Lea]

*fniiiis*

[Gjest Lea]

Kom til Øya med det rare i da

[Cata]

Mekaniskdings kranglet i hele dag også, og attpåtil måtte man sette sammen nye reservedeler. Hater sånne dager *sliten*. Men smart kollega fant feilen og nå er alt i gjenge igjen. Men måtte bli på stedet til vi var sikre på at ting funket så jeg fikk en lang dag.

Tror snart jeg skal legge mitt trette hode på puta og .

[Gjest Lea]

Da slipper du i alle fall å bli mobbet fordi buksa di er døvstum. Så det så.

Natta!

[Cata]

Hater halve jobben min og har nå sagt den opp.....

Dvs. jeg har kommet til den konklusjon at jeg ikke orker mer av utstyrsansvar for "helvetesdings". 3,5 år med ødelagt psyke får være nok. Lite havari i kveld bragte meg nesten på griner'n. Det skal ikke være sånn at man gruer seg for å gå hjem fra jobb fordi man aldri vet hvor lenge man har fri.

Så da jeg tilfeldigvis traff på sjef i gangen så meldte jeg fra om at nå var det sterkt ønskelig med nye jobboppgaver for dette orker jeg ikke mer. Det går så til de grader på helsa løs. Sjef har forsåvidt kommet til samme konklusjon etter å ha sett meg rundt i stressa situasjoner og lovet å se på saken. Tror han fikk med seg at nå er det alvor. Jeg truet ikke med å finne meg ny jobb, men har kommet til den konklusjon at dette må være siste året. Får jeg ikke nye oppgaver internt så får jeg forberede meg på å søke eksternt. Helsa betyr tross alt noe den også - selv om det i dette tilfellet er psykisk og ikke fysisk helse som får gjennomgå.

PS: Trøbbel var fikset på en liten halvtime, så for en stor del karrer jeg meg jo ut av oppgavene med æra i behold, men det tar tydeligvis knekken på meg.

[Bettie]

Ikke bra, Cata. Man skal ikke grue seg til å gå på jobb. Du må sørge for at sjefen din forstår for alvor at du ikke kan holde på som du gjør. Det er jo ren rovdrift på deg. Håper han finner andre oppgaver til deg, og lar noen avlaste deg med ansvaret, så kan du heller ta ansvar for noe annet.

[Cata]

Jamen jeg gruer meg ikke til å gå på jobb, jeg gruer meg til å gå hjem fra jobb. Når jeg er på jobb, så er det for å jobbe og jeg takler jo som oftest oppgavene (eller jeg hyler på hjelp fra noen som kan). Elendigheta begynner når jeg kommer hjem og man likevel forventer jeg skal stille til alle døgnets tider, mer eller mindre. Er man inne i en vaktordning så har man jo fri de ukene man ikke er på vakt, men jeg er ikke med i noen slik ordning. Som regel blir jeg ringt opp og ikke de som faktisk har vakt også. Og da klarer ikke jeg si at jeg ikke kan komme for da ender det bare med dårlig samvittighet overfor dem som er på jobb og sliter med problemene.

Dermed ender jeg med løsning "slå av telefonen" (strutsepolitikk, ja jeg vet...) , men det skulle ikke være nødvendig å ha det sånn .

I dag var det f.eks ingen tegn til trøbbel i det hele tatt, men jeg følte på meg at det ville være lurt å ta en sjekk før jeg gikk hjem. Dermed var det trøbbel. Hadde jeg ikke tatt den sjekken ville jeg blitt ringt opp ca. en halv time etter at jeg var kommet hjem, tenker jeg. For det problemet som oppsto i dag ville neppe løst seg av seg selv. Nå fikset jeg det på en halvtimes tid, men hva om jeg ikke hadde gjort det? Jepp! Stresshormoner i taket....

Og slik er det hele tiden. Det er nesten så jeg begynner å føle meg synsk for dette er slett ikke første gangen jeg har følt på meg at noe ville skje og har forebygget på denne måten.

Men jeg blir altså småsprø av det!

[Vilya]

Du Catamor... Kan du være så snill å ta vare på deg sjøl?

Jeg vil ikke ha noen Catastrofe!

[Gjest Lea]

Meg heller ikke vil ha Catastrofe. Blir så innmari mye tier å betale for en stakkar.

(PS. Vi har fått klineballer på stranda og man trenger en mann for å bruke dem. Om det ligger noe annet perverst og flyter i strandkanten, så er det IKKE jeg som har lagt det der.)

[Cata]

Hvorfor har vi klineballer på stranda?

[Gjest Lea]

Åhh.. fordi jeg skulle kline vel.

Men så var det "noen" som tok dem rett foran nesa mi. *sinna*

Og det er danseball altså.

[Cata]

Uansett....det er jo snilt at dere ikke vil ha Catastrofe. (Det vil i grunnen ikke jeg heller.) Hodet er virkelig på bærtur og jeg lurer på hvorfor. Har ikke kjærlighetssorg, har ikke byttet antidepp, har ikke usedvanlig masse jobbtrøbbel, dårlig fordøyelse, angst eller vann i knærne. Kan ikke påberope meg en eneste forstuet finger en gang .

Så hvorfor går jeg da rundt med tårene ca. 1 mm innafor utløpet av tårekanalene?

Dette er rett og slett tull og visvas av hode.

Skal prøve med en helg egenpålagt full telefontaushet (jobb får si hva de vil) og se hva som skjer. Liker ikke å være i denne tilstanden sånn helt uten grunn. Det er u-Cata'sk og absolutt ikke akseptabelt.

Hode har å ta seg sammen, tenke systematisk og oppføre seg ordentlig.

Slik er det med den saken.

Endret 18. januar 2008 av Cata

[Gjest Lea]

Bra jobba!

[Bettie]

Ikke bra, Cata. Det å være nedfor sånn kan være et tegn på at stresset ha tatt deg. Godt at du har bestemt deg for å være utilgjengelig. Og snakk med sjefen din om du ikke kan få en eller annen form for vaktordning slik at du ikke er den eneste i verden folk henvender seg til, og slik at du kan føle at du har fri når du går hjem fra jobben

[Cata]

Jupp. Stress puster meg i nakken, men det har det gjort i 4 år så det er ikke noe nytt. Men ubehagelig er det, det er sikkert og visst. Vaktordning ville vært en bra ide, hvis vi hadde vært flere å dele på, men vi er bare 2 og min kollega er ikke overvettes glad for det. For han føler han blir mer låst med vakt. Så vi er litt uenige der.

Men litt går også på å "oppdra" folk. Ofte er det slik at jeg/vi ringes i hytt og pine for noe som en av vaktordningene vi faktisk har kunne fikset. Det er rimelig ofte jeg etter et nødrop kommer til følgende konklusjon: ring elektriker/datamenneske/mekaniker. Alle disse instansene har vaktordninger.

Problemet er til dels at noen av våre egne er uoppdragelige. Har f.eks. fått høre at: "Hvorfor skal vi ringe datavakt som bor et par mil unna? Det er jo mye greiere å bare ringe deg."

Eh...ja....men ikke for meg.

[Gjest Lea]

Overlevd natta?

*spent*

[Cata]

Jupp. Alive and drinking coffee :kaffe: