Som Cata's dager går......

[Cata]

Der var adventsstjerna oppe. Skulle jo egentlig ha hengt den opp i går, men har litt hatforhold til loftsstigen min . Så jeg gruet meg sånn at den ble ikke hentet ned før i dag. Har vært driftig dame og vasket trapp og nå surrer oppvaskmaskina, etter en "bedre" middag bestående av pølse og potetmos - fra pose. Kan ikke påstå det er livretten akkurat, men det er kjapt å lage. Ser meg om i heimen og konstaterer at før jul så må det ryddes noe inni h#$#"$!. Kan ikke fatte og begripe hvem det er som roter her? :klø:

Det kan da ikke være meg?

Men....noen andre er det ikke her, så jeg får vel pent ta skylda selv.

Nå tror jeg jeg skal bevilge meg en halvtime på sofaen, med vekkerklokka (les:alarmen på mobilen på). Det ble nemlig julebord på meg på lørdag og jammen ble jeg sittende litt utover minimumstida også. Fikk nemlig bordkavaler . Long story short - havna sammen med eks-greie som jeg nå ikke aner hva er lenger. Må vel finne det ut etterhvert, men ville ikke ødelegge feststemninga med sånt og i går var jeg for trøtt. (Men fikk en temmelig uforbeholden unnskyldning for det som skjedde helga før. Er fornøyd med det.)

En ting er nå å komme sent hjem etter fest. Det er slitsomt nok, men når kroppen attpåtil får det for seg at jeg skal våkne i normal arbeidstid på en søndag.....ja da er det en smule søvnunderskudd gitt. Prøvde jo å sovne igjen, men den gang ei. Så det var bare å komme seg på beina, men ikke en gang det hjalp. Pga. at jeg går og venter på min Nespressomaskin så hadde jeg lite kaffe i skapet. Dermed måtte jeg lage månedens mest tvilsomme (og vasne) kaffe til formiddagskaffe. Ble ikke akkurat våken av den heller. Men jeg gidder ikke kjøpe en hel kaffepose når jeg drikker såpass lite kaffe hjemme og må over på de der Nespresso-pods'ene så snart maskinen er i hus.

[Kamikatze]

Kjøp kaffiputer til nixpressomaskina, og legg en i filterholderen til kaffetraktern.

Og server eksdate, nå julebord-date russisk kaffe...

[Cata]

Nespresso er i hus (omsider) og jeg er fornøyd. Blir vel enda mer fornøyd i helga, tenker jeg for på ukedager glir det ned såpass mye kaffe i løpet av arbeidsdagen at når jeg kommer hjem er flommålet nådd. Rart jeg ikke er svart i øya....

Eks-sak ikke i hus. Inviterte faktisk på Nespresso, men på et eller annet mystisk vis ble det måneskinnstur i stedet :klø: . Ikke spør meg om sammenhengen der, men siden det var klarvær så ble det en fin kveldstur - dog mindre romantisk enn navnet skulle tyde på . Litt merkelig - i vår måtte jeg nesten hive'n ut, mens nå skal han ikke innafor døra. Derimot er jeg velkommen i hans kaffekopp, så å si. Skjønner ikke logikken, bortsett fra at det muligens er mer bekvemt å holde seg i egen sofakrok når høstmørket sniker seg innpå.

Blir aldri klok på menn.

Genserprosjekt er nesten ferdig. Dvs. strikkepinnenes muntre klirring har gitt seg og kommer i løpet av helga til å bli erstattet av symaskinens iltre hvesing. Må bruke maskin når jeg monterer, men selv om jeg er en god strikker, så er jeg elendig med symaskinen. Ugh! Det kommer til å frese godt før jeg har fått sikket og sakket og klipt opp ermehullene i bolen. Dessuten tror jeg jeg har overvurdert meg litt - for genser ser mistenkelig vid ut. Trøster meg med at den har ca. samme vidde som en genser jeg strikket for mange år siden, så helt telt kan det vel ikke bli? (Send ut redningstjenesten hvis jeg forsvinner. Da må de søke i en nystrikket genser....)

Fridag i morgen. Skumle planer om julegavehandel. Må jo ha alt sånt gjort i rimelig god tid siden ca. alt skal sendes. Har kjøpt et par gaver, men mangler 4 - 5 stykker.

[Cata]

Flink førjulsCata! Tok en feriedag i dag, rushet butikkene og fikk unna omtrent alle de resterende julegavene. Mangler 2 (nei, 3) men tror det kan fikses på nett. Føler meg ganske effektiv. Kom hjem med full bil og mage. En av fordelene med tur til storbyen er at man får lempet inn litt junkfood . Spiser så godt som aldri hamburgere ellers, men når jeg er på farten sånn så er det en höjdare . Ikke noe mer mat på meg i dag, altså.

I morgen regner jeg med er dagen for iltre utbrudd. I tillegg til julegavene så fikk jeg med sytråd og nye nåler (hvor i huleste er alle mine gamle blitt av???) så "operasjon gensermontering" kan starte.

[Cata]

OK, her ligger det an til langt innlegg...

Jeg er ikke venn med hodet mitt for tida, og det er garantert eksettellerannet som har utløst det. Er det 40-årskrisen som tar meg?

Faktiske forhold:

• singel - alltid vært ( betydningen "ikke bodd fast sammen med noen")
  
• god utdannelse
  
• god jobb, som jeg i utgangspunktet liker -men som innimellom stresser meg med enn godt er
  
• gode venner, men ingen som bor her jeg bor
  
• ingen venner her på stedet (viktig poeng), men kjenner mange på et overfladisk nivå
  
• anerkjent "nutcase" med 3 år med depresjon bak meg
  
• ingen økonomiske problemer
  

Slik er situasjonen rent teknisk. Så er det at jeg møter meg selv i døra. Akkurat nå er jeg nemlig mer lei meg for "vinglepingle" enn de faktiske forhold skulle tilsi. Tårene ligger ubehagelig nær overflaten store deler av tida, men jeg vil på ingen måte definere meg som deprimert (enda). Bare veldig lei meg.

Hvorfor?

Jeg vet jo med meg selv at jeg greier meg fint alene. Når jeg har gjort det i over 20 år så er det virkelig ingen grunn til at jeg plutselig skulle bli så voldsomt avhengig av selskap. Da jeg fikk forespørsel om "date" for et års tid siden og omsider takket ja, så så jeg for meg at det kunne bli en hyggelig kveld eller flere, men ikke noe innmari fast forhold. Etterhvert som tiden gikk og vi fortsatte å møtes så jeg også muligheten for at det kunne bli litt moro, at vi kunne gjøre en del "normale" ting sammen - gå turer, gå ut og spise eller gå på kino i ny og ne, reise bort en helg dann og vann... Er det ikke slike ting "normale" mennesker gjør da? :klø:

Men slik har det jo ikke blitt. Turer - OK, har vært på reise sammen et par ganger, og ellers møttes hjemme hos den ene eller andre - først mye hos meg, så mye hos ham. Dette er jo strengt tatt ikke byen for å gå mye ut i. Småplassyndromet hindrer det. Det er rett og slett ikke så mange steder for voksne mennesker å gå ut.

Vel, jeg har jo til dels fått det jeg ønsket. 50% treff på ønskene pluss at vi har møttes hjemme hos hverandre (og ikke bare for å møtes under dyna altså). Er ikke det egentlig bra uttelling? Så hvorfor søren sitter jeg her og er lei meg. Jeg vet med meg selv at jeg aldri har vært noen ihuga "flytte sammen" tilhenger. Godt voksne mennesker med masse bagasje bør tenke seg om både en, to og tre ganger før noe sånt blir aktuelt. Men så kommer det som skaper kaos, tror jeg. Mannen har hardnakket definert seg selv som "singel", selv om han på mange måter har oppført seg som om han var i et forhold med meg. Er 99% sikker på at det ikke har vært andre damer inne i bildet (vi har tilbragt for mange helger sammen til det). Han er den som har tatt mest initiativ til å møtes. (Jeg ble nemlig skremt av meg selv og min reaksjon da eksen dro så jeg har bevisst ligget unna telefonen og overlatt initiativet til mannen. Jeg nekter å gå over i modus "masedame" en gang til.) Minuset med dette er at initiativet og makta, hvis man kan kalle det det, nå er fullstendig overlatt mannen. Han dumper og avdumper etter eget forgodtbefinnende, uten noensinne ha definert det vi/han/jeg har som noe forhold. Og jeg føler at jeg ikke kan si et pip, for da blir jeg den berømmelige masedamen- noe som også blir feil for meg, for jeg vil jo ikke egentlig være siamesisk tvilling heller. Jeg har alltid vært av den formening at det er tre i et forhold: Han, jeg og oss, og at hver av de tredelene må få en en del oppmerksomhet.

Så hvorfor i huleste heiteste sutrer jeg da? Det eneste jeg kan komme på er fordi "vi" bare har vært der i praksis og ikke i teorien. Altså vi har ikke noe uttalt "vi". Men burde det bety så mye når det i mange tilfeller faktisk har vært et "vi" der i praksis? "Vi" planla ferie og reiste sammen, jeg har fått trøst og oppmuntring i forbindelse med min fars sykdom. Jeg ble henta på sykehuset etter min egen operasjon. osv.

For øvrig har han vært mye på egenhånd i perioder pga hobby som tar en del tid. Dette har jeg prøvd å balansere ut med å gjøre "mine" ting som f.eks. å reise bort med venninner eller alene. Dette er ting jeg ville gjort også uten noen mann i bildet, så jeg føler jeg har gjort mitt for å opprettholde "meg".

Så hvor er det da det skurrer? Er det bare den ene tingen at han ikke vil definere det som noe forhold som setter meg helt ut av spill? Er jeg sprø igjen?

Og hva pokker skal jeg gjøre for å få hodet på plass igjen? Jeg prøver å gjøre tingene slik jeg alltid har gjort før det ble noen "han" inn i bildet, men jeg merker det ikke gir meg samme glede som før og det skremmer vettet av meg. Jeg vil ikke være avhengig av en mann for å ha det bra. Vil ikke, sier jeg .

[Kamikatze]

Åja! Hva skulle jeg gjort uten deg? Må huske å kjøpe nål og tråd, for å sy ræven i to arbeidsbukser. Jeg greide å skreve mer enn dem... Vanligvis har jeg det klart i koffertene, men denne gangen hadde jeg glemt å legge det tilbake etter at jeg fikset et lærhylster, og her står jeg da; godt ventilert. - Vel... jeg hadde med flere enn to, hehe.

Ha en super helg! Ferie? Går det an å ta det frivillig? Jeg trodde det var en slags "straffereaksjon" fra arbeidsgiver, når det oppsto behov for å hvile ørene?

[Cata]

Ha en super helg! Ferie? Går det an å ta det frivillig? Jeg trodde det var en slags "straffereaksjon" fra arbeidsgiver, når det oppsto behov for å hvile ørene?

Det er det! Pålegget kom allerede i fjor. Jeg har slitt med et par uker som jeg har overført fra år til år siden jeg gikk sykemeldt med lanke i gips i 2004 og i fjor mente sjefen bestemt at jeg burde få redusert de to ukene litt så de ikke ble overført i det uendelige.

Lovte å gjøre mitt beste, men skal jo i tillegg ta unna de 5 ukene vi har til vanlig, så det går trått.

[Kamikatze]

Hehe! Er visst et ganske vanlig problem det der, ja.

Bortsett fra det med gipsen.

[mysan]

Hm... hvis du faktisk ikke er fornøyd med ståa, sånn som den er i dag, hvor han sitter med all makten fordi du har overlatt den til ham, og ikke trives med at du må ta forholdet på hans premisser, så kanskje du skal ta litt av makta tilbake, si: Du, ærlig talt, har vi et forhold eller har vi ikke, eller i det minste si klart og tydelig fra at den dumpinga/avdumpinga gidder du ikke finne deg i. Du kan ikke ha det sånn, og du er tross alt ikke typen til å utslette deg selv for å tekkes en mann.

Hei forresten! Det var dagens lille tordentale.

[Cata]

Hm... hvis du faktisk ikke er fornøyd med ståa, sånn som den er i dag, hvor han sitter med all makten fordi du har overlatt den til ham, og ikke trives med at du må ta forholdet på hans premisser, så kanskje du skal ta litt av makta tilbake, si: Du, ærlig talt, har vi et forhold eller har vi ikke, eller i det minste si klart og tydelig fra at den dumpinga/avdumpinga gidder du ikke finne deg i. Du kan ikke ha det sånn, og du er tross alt ikke typen til å utslette deg selv for å tekkes en mann.

Hei forresten! Det var dagens lille tordentale.

Du har helt rett, det er tildels min egen skyld. Og jeg har planer om nettopp det du sier når jeg bare får kloa i fyren. Med min egen oppførsel vis a vis eksen i minnet så vil jeg ikke "jakte" og jeg har ikke hørt noe fra'n på 2-3 dager nå. Men jeg må få gjort det før eller siden, så vi har noen klare premisser for ikkeforholdet.

Pokker så vanskelig å få til å stille krav uten samtidig å gå i mase-fella.

[mysan]

Du trenger ikke å jakte. Du trenger bare å si fra hva du gidder og ikke gidder. Og i aller høyeste grad det siste. Kanskje det til og med kunne få opp jaktinstinktet hos ham. Hva tror du?

[Cata]

Du trenger ikke å jakte. Du trenger bare å si fra hva du gidder og ikke gidder. Og i aller høyeste grad det siste. Kanskje det til og med kunne få opp jaktinstinktet hos ham. Hva tror du?

Jaktinstinktet der i gården er ca. ikkeeksisterende. Må være eneste mann jeg vet om som er sånn. Men du har helt rett når det gjelder å si fra hva jeg gidder og ikke gidder. Det gjør jeg, og det har jeg faktisk gjort mesteparten av tida. Det er litt av årsaken til at det blir "styr" tror jeg. Jeg kan godt gi meg på ting som ikke betyr noe for meg, men når det er ting jeg absolutt ikke vil være med på så setter jeg beina godt i bakken og sier "ne-hei".

Den delen har jeg kontroll på, føler jeg.

Det jeg er mindre god på er å si hva jeg faktisk vil. Der må jeg nok øve litt.

Nå har vi vært ute og gått ruskeværstur, men alvorsprat uteble igjen. Det blåste så det var ikke ørens lyd å få. Alvorsprat preget av "hæ?" og "hva sa du?" virker heller ikke særlig smart. Men fikk nå lufta hodet rent fysisk i allfall. Innmari glad jeg for første gang på temmelig mange år har investert i ny lue .

Og så var det deilig å komme hjem og få seg en varm dusj etterpå. Skal nå svelge i meg en kopp kaffe og bla gjennom de siste nett-oppdateringer så får jeg vel begynne å romstere med middagen, tenker jeg.

[Kamikatze]

Dakar!

Etter å ha tenkt meg om, lenge og vel, må jeg nok si at også jeg sliter med å vise romantisk interesse for kvinner jeg ikke finner romantisk interessante. Det er forskjell på turglede og torturglede, liksom...

PS!

Dette var ment som et trøstens ord. Får heller bare ta brannslukkinga etter noen kaffekopper.

Endret 6. desember 2009 av Kamikatze

[Cata]

Dakar!

Etter å ha tenkt meg om, lenge og vel, må jeg nok si at også jeg sliter med å vise romantisk interesse for kvinner jeg ikke finner romantisk interessante. Det er forskjell på turglede og torturglede, liksom...

PS!

Dette var ment som et trøstens ord. Får heller bare ta brannslukkinga etter noen kaffekopper.

Som trøstens ord feilet det veldig . Helt greit med manglende romantisk interesse, men da burde det være konsekvent -må vite. Ikke romantisk den ene dagen og "på hue ut" den neste.

Litt konsekvens må man da kunne forlange.

[Kamikatze]

Hva med å dumpe ham? Sånn, for å skape litt variasjon i forholdet?

Nje... Tror nok det er du som må være konsekvent. Turkamerat punktum, istedenfor turkamerat prikk, prikk, prikk. Og heller se deg om etter en mer romantisk anlagt gubbe, til sitt bruk. Betrakte eksdatedude som ei venninne, liksom. Ei uattraktiv ei.

[Cata]

Hva med å dumpe ham? Sånn, for å skape litt variasjon i forholdet?

Nje... Tror nok det er du som må være konsekvent. Turkamerat punktum, istedenfor turkamerat prikk, prikk, prikk. Og heller se deg om etter en mer romantisk anlagt gubbe, til sitt bruk. Betrakte eksdatedude som ei venninne, liksom. Ei uattraktiv ei.

Langt mellom de romantisk anlagte her gitt - særlig ettersom det er et krav at de skal være ledige på torget også. Men du har for så vidt rett i at jeg har noen dumpinger til gode.

Tenker likevel jeg foretrekker å holde meg til det jeg ikke har fremfor å mase med enda flere merkelige tilfeller.

PS: Hvilket forhold? :klø:

[Cata]

Rot i huet, rot i heimen. I dag er det mest av det siste....

Hvor kommer alle disse papirene og bladene fra? OK; jeg tilstår -jeg kjøper ukeblader. Men jeg har også papirinnsamlingssekk, så hvorfor ligger det da hauger med blader rundt om :klø: ?

Aha - muligens fordi blader ikke hopper opp i en sekk av seg selv . Det er litt irriterende. Jeg har jo for lengst reservert meg mot uadressert reklame og trodde orden i stua ville ta seg betraktelig opp, men så er altså ikke tilfelle. Konsekvensen er nemlig at jeg er blitt mer slurvete med å hive de bladene jeg kjøper.

Noe sier meg at jeg må ta en liten aksjon her. Hjelper jo heller ikke at mitt akk så umonterte strikkeprosjekt tar halve stuebordet. Note to self: kjøpe større strikkekurv. Var så frossen da jeg kom fra tur i går at jeg landa på sofaen under ullpledd og ble der - og dermed ble det skammelig lite gensermontering gitt. Det er det for så vidt blitt i dag også. Har sittet ved PC og skrevet til øya gikk i kryss i dag, så det fristet lite å niglane på symaskinen rett etterpå. I morgen blir det mindre PC-tid så da skal jeg ta meg sammen. Tror jeg. Kan ikke gå jula i møte med 1 stk ullgenser spredt utover bordet.

[Kamikatze]

PS: Hvilket forhold? :klø:

Sant?

Legg forøvrig merke til at jeg ikke med ett eneste ord, nevner noe om skreving foran datamaskinen!

Mitt håndarbeidsprosjekt er atskillig mindre plasskrevende. Var og kjøpte synåler og tråd i dag, så nå skal tre "arbeidsbukser" broderes sammen i skrevet. Det er på helt andre områder jeg liker "å ta'an helt ut"...

Men jeg hadde en liknende opplevelse med ville blader. Ei pappeske trukket med snasent gavepapir, ble løsningen. De gikk akkurat nedi. Og da den ble full, var det bare å kaste den nederste halvparten. Rot er roten til alt rot...

[Cata]

Her går det mer etter fort og gæli metoden. Ingen eske her nei. Blader er konsekvent lempet i papirinnsamlingssekk (puh...) og venter nå på å bli hentet - en eller annen gang. (Note to self: sjekke kalenderen og finne ut når neste hente-dag er)

Genser ligger imidlertid like urørt. Jeg har et notorisk anstrengt forhold til symaskinen og gruer så det holder for akkurat de ermehullene. Hjelp....noen?! Sy sammen etterpå er bare gøy, for det kan jeg gjøre for hånd, men den symaskindelen...æsj.

[Kamikatze]

Kanskje de har sånn antisymaskinselvhypnoseplater?