Som Cata's dager går......

[mysan]

Trøsteklem fra meg også!

[Cata]

Det kan jo hende at noen venner kunne være den som er der for deg. Godt vennskap kan brukes til så mangt, også til å snufse sammen med.

Problemet er som kjent at jeg ikke har noen her. Nærmeste mulige er 30 mil unna. Og det er begrenset hvor mye "være tilstede" man klarer pr. telefon. I tillegg kan jeg jo ikke belemre familien med for mye snakk heller, for de er enda mer krefthysteriske enn jeg er. Så der er det informasjonsstopp gitt .

[Cata]

OK! Bedre humør igjen. Man har tatt seg sammen etter svakt anfall og er oppe igjen. Hjalp vel litt at date kom bort en tur da jeg inviterte på kaffe i går selv om han hadde 114 tungeglipper som fikk meg til å framstå som det mest avskyelige mennesket på jord (i allfall hvis jeg legger vrangviljen til) . Først kom han med et utsagn som fikk meg til å høres ut som jeg hadde en fryktelig hårsveis. Dernest antydet han at jeg var smellfeit. Og som om ikke det var nok så påsto han jeg luktet hvitløk. Vel, det siste stemmer muligens for jeg spiste en ferdigmiddag som det kan ha vært hvitløk i.

Tatt ut fra sammenhengen så høres jo dette ut som det virkelig er "løøøøøøp"-grunnlag, men det var stort sett uheldige formuleringer så jeg fikk meg opptil flere fniseanfall , for hver gang han innså hvordan formuleringene kunne oppfattes så prøvde han å rette seg selv - og da ble det egentlig bare verre.

Nuvel, i kveld er så definitivt alene-kveld for meg. Mann opptatt med hobby (og det er i grunnen greit å ikke ses hver kveld uansett) og jeg må bake brød. Det ser elendig ut i fryseboksen. Er bittelitt sur for at ikke det er seiling i kveld (når begynner egentlig sesongen?), men på den annen side så er bjørka helt hysterisk i dag - har klødd hele dagen, så selv til sjøs tror jeg det ville blitt snufs på meg. Pollenkorn kan blåse langt av lei.

Det er forresten et minus med operasjonen jeg skal ha. Lurer på hvor lenge det går før jeg får seile igjen :klø: ? Første og muligens andre uka antar jeg at jeg kan få forbud mot å løfte tungt, og det å kravle rundt og trekke i fall og skjøter kommer muligens i samme kategori. Det må jeg jammen huske å spørre om. Vil jo ikke røske opp noe som skal være pent sammenlappa, men samtidig så skal jeg nå helst ikke bli hysterisk heller. Nuvel, jeg har nå lært noe etter det inngrepet jeg hadde for noen år siden, som ødela en del av funksjonsevnen i en hånd: Spør, spør og grav om hva man skal gjøre etterpå. Så lenge man er på sykehuset og er nyoperert så er det greit. Da skal man la ting få ro, men det er viktig å spørre når og hvordan man kan begynne å slippe seg løs igjen og leve vanlig.

Ååååh, jeg gleder meg vilt til å begynne å seile igjen .

[Cata]

...og der var dagens matauk over. 2 nystekte grovbrød ligger til kjøling.

[Cata]

Grrrmpfh. Bjørka gir seg ikke og jeg er tett og snørrete og kløende om hverandre. Sjekker NAAF's pollenvarsling med jevne mellomrom, men ikke pokker om det er håp i hengende snøre. Den veksler mellom "kraftig" og "ekstrem" spredning.

Som om jeg ikke ser det. Nå har jeg nemlig "gul bil" igjen.

Bil ja. Jeg var på dekkhotellet mitt i går og fikk skodd om bil til sommersko. Mens jeg ventet ruslet jeg rundt i nybilhallen og kikket. Mye lekkert! Blant det lekre så sto også en liten cabriolet og jeg kikket nysgjerrig på. (Kunne aldri tenkt meg den slags bil selv - Norge har ikke vær til det, men snerten var den jo.) En håpefull selger kom bort og vi ble stående og sludre litt. (Klart han måtte prøve å selge meg ny bil ) Så klarte jeg ikke dy meg: "Du, den cabriolet'en der.....-har den baksete eller bare later den som?"

Jeg kunne nemlig se et par nakkestøtter som stakk opp og tydet på at bilen på sett og vis hadde baksete, men ikke pokker om jeg kunne skjønne hvor eventuelle baksetepassasjerer skulle ha beina? Selger bekreftet mine mistanker med et glis. Baksetet var nok mest til pynt, eller for folk uten bein..... Det var ikke mulig å flytte på noe som helst slik at et normalt stort voksent menneske kunne få dyttet inn bein mellom for- og baksete. Det måtte da være hvis personene i forsetet var skikkelig småvokste og kunne trekke forsetene helt fram mot dashbordet. Bevare meg vel for en konstruksjon.

[Bettie]

Ja bjørka er virkelig på farta.

Skulle tro at daten din var en skytte. De har det med å plumpe ut med komplimenter på en helt feil måte, og når de retter på det, blir det fort verre.

[Cata]

Atsjooo, bjørk i fin form fremdeles. Jeg stengte meg inne i formiddag, men da ettermiddagen kom orka jeg ikke mer. Først bar det en tur til vaskehallen for å gjøre noe drastisk med "gul bil", deretter satte jeg meg i sjøkanten en stund. Manøvrerte meg slik at vinden mest mulig sto inn fra sjøen.

Deilig å få litt frisk luft.

Vel inne skylte jeg av fjeset med lunkent vann og tok til og med og skylte nesen med saltvann, så nå er jeg faktisk ganske u-kløende til tross for lufteturen.

[Cata]

Jeg er frustrert. Er ikke helt sikker på om det er meg selv eller "date" eller begge, men frustrert er jeg. Jeg får blandede signaler.

I starten av datinga så fikk jeg klar beskjed om at noe forhold ikke var aktuelt. Måtte jo tenke litt på det før jeg tok stilling til det, men fant at det var greit nok. Søren heller, jeg vet ikke om jeg vil ha noe forhold en gang - i allfall ikke ennå.

Så da skulle man tro retningslinjene er klare og alt er greit, men det er det altså ikke. For hver gang vi er sammen (en gang eller to i uka) så begynner mannen å snakke om hva "vi" skal gjøre i morgen eller i helga eller i en eller annen mer eller mindre spesifikk fremtid. Og når "i morgen" kommer, så hører jeg ingenting. Vi tilbragte torsdagskvelden sammen og hadde det riktig hyggelige og jeg fikk beskjed om at "i morgen" er det atter en dag og at han trolig kom til å være opptatt i dag, men hjemme ganske tidlig. Så her sitter jeg da. Hørte jeg noe i går? Niks. Har jeg hørt noe i dag? Niks (i allfall ikke enda).

Så kommer jo spørsmålet - har jeg "rett" til å være frustrert? Vet ikke, det er det forbaskede "vi"'et som lager rot, for så lenge det er uforpliktende dating så kan jeg jo ikke forvente at vi tilbringer all ledig tid sammen. Det er urimelig. Men samtidig så blir jeg sånn halvveis bevisst sittende og vente så lenge "vi skal" eller "vi kan" er bragt på banen. Skrekkelig irriterende, er det - og selvsagt havner jeg lett i den modusen nå når jeg er "innestengt" og halvsjaber. Da er jo ethvert avbrudd fra glaning på stueveggene ekstra kjærkomment.

Derfor er jeg frustrert.

Synes liksom ikke jeg kan hive meg på telefonen heller, for da blir jeg fort "masekjerring" uten en gang å ville være det. (Å jada, jeg har hørt om "He's not that into you" - men i rettferdighetens navn så er det han som ringer 2/3 av gangene - minst.) Det hender selvsagt jeg også gir lyd fra meg for det virker litt kjipt å la mannen ta alt initiativ til å treffes, men jeg orker ikke henge på telefonen hele tida heller.

*grem*

Ved neste korsvei får jeg se til å ta opp bruken av "vi" i samtalene og forklare at det sender hodet mitt på ville veier, slik at bruken av det lille pronomenet med fordel kan reduseres til de gangene "vi" faktisk har konkrete planer om et eller annet.

Ellers kommer det til å gå hardt utover amalgamen her.....

[Cata]

Fremdeles frustrert, men av andre grunner. Vil ha slutt på pollensesong nå. Jeg får ikke puste! Ja, jeg vet det er hypokondrisk og jeg vet jeg får luft, men det er noe som strammer. Klarer ikke finne ut om det er musklene som er stramme (kjennes slik ut) eller om jeg faktisk er tett i luftsystemet. Har vært sånn et par uker nå.

Såvidt vites har jeg da ikke astma :klø: , så jeg mistenker at det er muskler som er gått i lås. Noe liknende skjedde i 2003 da jeg hadde en stressa periode. Den gang tok det meg 3 mnd å tulle meg avgårde til kiropraktor og få igjen pusten.

Skal til osteopat uti uka. Fikk nok av "ikke puste" her før helga, og ringte og bestilte time. Beskrev problemet og han trodde han kunne hjelpe med sånt. Dessuten håper jeg på en full gjennomgang av systemet for musklene mine oppfører seg i blant sånn at jeg ønsker noen kunne plukket meg fra hverandre og satt meg sammen igjen - fortrinnsvis i riktig rekkefølge.

Jeg vil ha tilbake friske og spreke meg - sånn er det bare .

[Bettie]

Det er greit å ha en kropp, ganske praktisk til og med, men man skal ikke gå rundt og kjenne at man har en kropp.

Jeg innhalerer astmamedisin og eller innpå litt tabletter og beveger meg ut, men godt er det ikke. Øynene var temmelig røde da jeg kom inn.

Får håpe at litt kna og strekk kan løse opp et eventuelt muskelpanser.

[Cata]

Synes du er tøff, Bettie, som oppholder deg utendørs i disse tider - særlig når du har den astmaen å slite med også.

[Cata]

Humør atter en gang for oppadgående. Date kom innom uanmeldt og lot seg overtale til å kna stiv ryggmuskel i bytte for en kaffekopp. Dermed puster jeg bedre - og har fått pratet litt med andre enn veggene .

Som om ikke det var nok så har jeg nå sittet og skvaldret med en gammel venninne som plutselig dukka opp på Facebook. Er ikke kjempetilhenger av FB, men i slike tilfeller så er det veldig ålreit. Det er mange år siden jeg snakket med damen sist, så det var ordentlig moro med en liten jenteprat og catch up.

[Cata]

Hurra! Det regner . Jeg vet det høres dustete ut, men det betyr altså "nedslått" pollen og da kan jeg gjerne tåle en oppslått paraply... (metaforisk selvsagt -jeg kan ikke fordra paraplyer, regntøy er tingen!)

Ikke at jeg har utnyttet det så veldig for jeg har sittet hjemme og ventet på 1 stk kollega som fikk overta mine utrangerte kjøkkenstoler. De var i ekstrem hyttestil og jeg ble godt og grundig lei av dem, men kollega har jo faktisk hytte . Dermed er jeg et par stoler fattigere (og har fått litt mer space i heimen igjen). For nå er stoler avlevert og bare neste regnbyge farer forbi så skal jeg snøre på meg masaiene og ut og lufte meg litt. Nå bare mååå jeg røre litt på meg før jeg blir gal.

Av en eller annen grunn er også pusten snillere i dag, enten det nå skyldes været eller at muskelknutene begynner å løsne på seg baki der. Deilig uansett hva nå årsaken måtte være.

[Cata]

Yeyyy, jeg har utnyttet regnværet og gått tur - til en kveldsåpen butikk slik at jeg fikk kjøpt meg en billig regnbukse. (Håper på mer regn, ja )

[Cata]

Frisk igjen. Dvs. teknisk sett er jeg akkurat like frisk eller ufrisk som jeg har vært de siste ukene, men man skal ikke underkjenne den psykologiske effekten . Har vært med og klargjort båt for sesongen så snart blir det seiling. Er så rart med det, jeg glemte rent både bjørk og cyste mens vi holdt på. Men er litt støl (2 ukers total innesitting merkes) og jeg troooor jeg er litt solsvidd i fjeset. Eller om ikke svidd så er jeg i allfall rød og varm. Var jo ikke så mye til sol i kveldinga, men antakelig gjør reflekser fra sjøen sitt til at det oppleves sterkere.

Lurer på om jeg finner noen fregner i morgen ?

[Cata]

Au! Seiling er i gang. Var med ut i kveld, og jeg kommer til å bli støl. Jepp, sånn er det. Det er 1001 muskler sånn ca. som ikke har vært brukt på hele vinteren som er blitt satt i sving - dels til å hale i skjøter og dels til å holde meg ombord. Jeg har ikke taket på det der med sjøbein altså. Ikke for det - for det meste sitter jeg jo. Tror jeg må investere i et par sko som egner seg bedre. Vel er jeg notorisk klønete, men det hjelper ikke at det er så tykke såler på joggeskoene at jeg ikke "føler" underlaget - for hva nå det måtte være verdt i en slik sammenheng.

[mysan]

Skulle tro at daten din var en skytte. De har det med å plumpe ut med komplimenter på en helt feil måte, og når de retter på det, blir det fort verre.

Jeg er skytte, det der vet jeg masse om

Uff Cata, alle de der frustrasjonene og usikkerhetsgreiene dine skremmer vannet av meg, som om jeg ikke er skremt nok fra før når det kommer til mannfolk og alt det der. Blir i hvert fall ikke bedre av at du hele tiden minner meg på hvor jævlig det er med nye forhold. Men tusen takk allikevel

[Cata]

Blir i hvert fall ikke bedre av at du hele tiden minner meg på hvor jævlig det er med nye forhold. Men tusen takk allikevel

Jeg står til tjeneste... Skulle gjerne sagt at det var meg en glede også, men det er det ikke. For det er faktisk frustrerende dette "datingspillet". Noen burde virkelig utgi en kokebok for sånt.

Ikke vet jeg om jeg vil ha noe forhold - bare det er jo nok til å lage kaos i et hode. Så har man mannebeinet som i likhet med mannebein flest er überivrig i startfasen for å så å dabbe av uten å si et pøkk om hvorfor. Vil han ikke mer så kan han for pokker si det! Og jeg kan jo ikke ta kontakt ørti ganger i uka heller, for da er jeg et masete hespetre, mens han er sjarmerende interessant om han gjør det samme. Er det rart det blir rot?

Og frustrasjoner?

Nuvel, jeg har sånn noenlunde klart å avprogrammere hodet fra et "gryende forhold" som snek seg inn ingensteds fra til "singel Cata" som uansett er nærmere sannheten. Skjønt jeg vet fremdeles ikke med sikkerhet hva som foregår - eller om det er noe som foregår.

Driver og legger backupplaner for 17. mai. Jeg tror jeg skal gå i eksil den helga. Har ikke lyst til å trave rundt alene i Småbyen for det er få ting som føles så ensomt som det (og jeg har ikke velutviklede "ensomgener") . Tror ikke date vil vise seg med meg og dermed blir dagen enda mer mentalt stressende enn den vanligvis er, for i så fall kommer jeg til å irritere meg grønn over at jeg ikke er "verdt å vise seg sammen med" i tillegg til den generelle ensomhetsfølelsen. Synes 17. mai er den ultimate venne- og familiedag. Og når man da ikke har noen av delene så er den pr. def pyyyyyton. I tillegg er det den dagen i året da jeg faktisk savner eksen enda. Det var liksom mye mer sjarm med dagen når jeg hadde noen å rusle rundt sammen med.

Så jeg vurderer å hive meg i bilen og stikke til grannelandet en svipp. Der er 17. mai bare en dato, liksom. Det må være en god plan. En vanlig alenehelg takler jeg som ingenting, nemlig.

I dag har jeg forresten vært og lappet sammen skrotten . Jeg har jo mesteparten av livet hatt stadige "vondter" i muskulaturen. Og når jeg nå i tillegg har gått to uker uten å puste så fant jeg ut jeg skulle prøve osteopat. Mistenkte nemlig at ikke-pusting kunne skyldes rundkastet mitt i påsken eller stressede muskler. Så jeg fikk meg time. Så fikk jeg beskjed om å liste opp det jeg kunne komme på av ulykker jeg har vært utsatt for. Når jeg regnet etter så var jammen det en del. Startet allerede som fireåring med å ramle ned loftstrappa og husker det gjorde vanvittig vondt i ryggen. Etter at jeg hadde lirt av meg det jeg kunne huske så ble det å flate ut på benk og behandles. Ankel - stokk stiv. Kne - oi, er det betong inni her? Bekken - enda mer betong.... (Er det noen som savner et betonglass? I såfall finnes det inni min høyre side, tror jeg.) 2 ribbein var låst fast og det samme var 2-3 ryggvirvler. Og et ribbein streiket pga. stramme muskler.

Det knakk og knaste og innimellom kjente jeg ikke noe annet enn at han strakk og tøyde litt.

Og nå er jeg støl som fy, men det kan skyldes gårsdagens seiling også. Uansett - osteopaten fant iallfall låsninger og skjevheter på alle de punktene som har plaget meg mest opp gjennom årene, så vi er i allfall enig. Skal ha en behandling til om noen uker og så anbefalte han en etter operasjonen for å rette opp i skjevheter som evt. arrvev fra operasjonen kommer til å skape.

Spennende.

Tenk om jeg får roet de mest irriterte punktene slik at jeg kan ha en tilnærmet smertefri tilværelse. Det kan jeg ikke huske å ha hatt noen gang, selv om jeg logisk sett vet det må ha skjedd.

[mysan]

17. mai er bare en dato. I hvert fall for meg. Jeg har ikke syntes den dagen har vært morsom siden jeg var ung og singel og barnløs. Etter det har jeg hatt noen år med pliktfeiring, men nå er jeg fri!

Jeg har tenkt å gjøre det samme som jeg har gjort de siste årene - minus å reise til mine gamle på kaffe - jeg skal sitte her og gjøre ingen ting, med bena rett ut og håret rett opp, som en hvilken som helst dag ellers i uka.

I fjor var jeg en tur i skogen den grønne med vovsen, men nå antar jeg at han er på Brat Camp fremdeles når den dagen kommer - hvis ikke, skal han og jeg i skogen en liten tur. Hater pliktfeiringer!

Jepp - god natt

[Cata]

Jeg har tenkt å gjøre det samme som jeg har gjort de siste årene - minus å reise til mine gamle på kaffe - jeg skal sitte her og gjøre ingen ting, med bena rett ut og håret rett opp, som en hvilken som helst dag ellers i uka.

Svært god plan! Prøver å gjøre det samme, sånn vanligvis, men det er litt forstyrrende med alle disse togene . Bor slik til at jeg godt hører rabalderet og ser et snev av det også. Var mye greiere å overse dagen da jeg bodde litt mer uti bushen.