Som Cata's dager går......

[Gjest gjest1]

Hvordan er formen i dag, da? Har taket holdt seg på plass? Jeg tok meg en hvit venn i går og gikk glipp av hele blåsinga, og det var nok like greit.

til verden beste nett-tante! (Bare fordi)

[Bettie]

Håper du klarte å klore deg fast i stormen, og at ikke vannet skyllet deg bort.

[Cata]

Jeg henger fast... Stormen har gitt seg, taket er på plass (ennå) og vannet på vei vekk. Faktisk er det blitt kjøligere, og på grunn av all vinden så er jammen huset kaldt også. Så i kveld er jeg blitt minnet om hvorfor høst og vinter er "mine årstider". Fram med gassovnen og opp i sofaen - med bok. Ville vært bedre med skikkelig peis, men dessverre er stua mi litt for liten til den slags utskeielser. Men gassovn med flamme er god nr. 2. Og den gir god varme, så nå er det nesten for varmt her. Jo, jeg har en koselig leilighet. Ikke så mange kvadratmeter, men de som er er fine.

Dessuten har jeg vært god nabo. Oppfattet til min skrekk at jeg var flere dager på etterskudd med trappevask . Hva må ikke naboen tro om meg? Men nå lukter det altså Ajax (og det var dagens reklame) fra alle kriker og kroker i trappeoppgangen.

Kontrakt for utleie til ny jobb er underveis. Så den i dag. Fikk et lite sånn huttetuanfall. Hva er det jeg gjør? Tenk om jeg dummer meg totalt ut. Men sånn føler jeg det hver gang jeg bytter jobb, og det går jo bra hver gang. Får tro det funker denne gangen også.

Er dessuten litt spent på hvem jeg kommer til å møte, -og her må jeg fram med en liten historie fra en av de siste spådamene jeg ringte.... (I dialogen som følger forkorter jeg henne til SD.. Samtalen er sitert fritt etter hukommelsen, dvs. bare sånn noenlunde rett.)

Som vanlig ba jeg henne kikke på "denne kjærleiken, denne kjærleiken" og hun fikk navnet på ex. - og at det var en ex.

SD: Det er ingen avstand mellom dere.

C: Eh...neivel?

SD: Nei, det er ikke noe brudd.

C(temmelig vantro): Jamen, altså....

SD: Nei, jeg forstår ikke dette. Jeg kan altså ikke se noe brudd mellom dere.

C: Men hør nå her....

SD: Jeg beklager at jeg er så diffus, men.....hele greia er ullen. (Litt frustrert) Det pleier være så mye lettere når det er en annen kvinne inne i bildet, men det er det ikke her. Og det er rett og slett ingen grunn til at det er slutt mellom dere.

C (passe lattermild): Nei, jeg skjønner ikke så mye jeg heller.

SD: Hmm, vent litt, nå skal vi se. Han trenger å være alene. Jo, det er det. Han greier ikke helt forholde seg til sine egne følelser. Han har ting han må gjøre, og han var redd for å bli hengende med deg dersom han ikke gjorde det slutt. Han ville bli kvitt deg mens han enda kunne. Han vil ikke se deg, for han er redd for at da klarer han ikke holde seg unna deg. Da vil han aldri greie å forlate deg.

C (meget skeptisk): Ne-hei?

SD: Her kommer det opp et navn. Xxxxxxx. Denne mannen kommer mellom dere en tid. Jeg tror det blir en romanse mellom dere.

C: Jamen, jeg kjenner jo ingen som heter Xxxxxxx?

SD: Da møter du ham nok snart. Skriv det ned så du husker navnet, så får du se.

C: Eh...jeg tror ikke det. Jeg husker det nok hvis det dukker opp en med det navnet.

SD: En stund etter at du har møtt ham, så vil du møte ex. igjen. Jeg tror han vil oppsøke deg, og han vil gjøre det en gang i løpet av vinteren. Og når han gjør det så forlater han deg aldri.

Kanskje ikke spesielt troverdig scenario - ikke slik som situasjonen er, men gjett om jeg kommer til å gjøre store øyne dersom jeg møter en som heter Xxxxxxx på mitt nye arbeidssted. Tror jeg kommer til å ha alvorlige problemer med å bevare "pokerfjeset" da. Blir rett og slett årets .

Nå er nyheten om mitt snarlige jobbskifte ute, og jeg har fått en del kommentarer i dag. Tror nok "guttene mine" kommer til å savne meg litt, men samtidig så ønsker de meg lykke til og synes det er moro at jeg får mulighet til litt andre gjøremål en tid. Trøster dem med at jeg skal fremdeles ha litt av min gamle jobb.

Nå er det imidlertid slutt på arbeidsuka for min del. Skal avsted til Trønderbyen i morgen og starter grytidlig. (Kollektiv transport er noe herk!) Blir ikke moro, for nå har vinden vekket meg flere netter på rad, så jeg hadde jammen fortjent å få sove til normal stå-opp tid. Men det blir moro med en trøndertur.

[reddelinnea]

Hei

Så bra du henger fast, og at stormen snart har gitt seg. Stakkar.

Fort gjort å glemme trappevask.

Lykke til med turen til trøndebyen i morra.

God tur...

[Cata]

Usj. Shoppingmessig "sammenbrudd". Fant billig trådløs ruter med gode anbafalinger på en nettbutikk, så om et par uker kan jeg sitte i sofaen og taste. Håper jeg .

Nå blåser det forresten igjen. Hvorfor kan det ikke blåse på dagtid, og være stille om natta når man skal sove. Dårlig gjort!

[Bettie]

Ha en riktig god tur til Trønderbyen. Håper du får kost deg litt også.

Når begynner du i din nye jobb?

[Bettie]

Du befinner deg på side 2. Det går ikke an. Jeg haler deg over på førstesiden med et ønske om at du har en flott tur.

[Gjest gjest1]

Jeg gjør som Bettie, og får deg over på side 1 igjen. Det er forgæli at du skal havne på side 2 altså!

Håper du koser deg i Trønderland!

Ha en fin lørdag!

[Cata]

Hjem, kjære hjem...

Ikke for det, -jeg hadde en fin tur til Trønderbyen altså. 2 dager med jobb - dvs. seminar, der det faktisk var en god del interessante innlegg. Det er ikke alltid det er slik. Jammen traff jeg en del gamle kjente også. Så hadde jeg et par dager fri. Etter endt jobb på torsdag så fikk jeg ordnet en avtale med en kusine. Hun var litt opptatt den kvelden, men vi fikk nå kilt inn en kaffekopp i programmet i allfall. Ellers ble det tidlig til sengs i veeeeeldig god hotellseng (ja, faktisk). Var litt i minus på søvn siden jeg måtte opp temmelig tidlig på onsdagmorgenen.

Fredag surret jeg rundt i byen sammen med en venninne og fikk brukt masse penger. En stk. bukse (dyr) i en størrelse mindre enn jeg hadde trodd. Ble jo så fornøyd med det at jeg bare MÅTTE kjøpe. Og jammen fikk de ikke lurt på meg en topp også, men det var i et mer overkommelig prisnivå.

Fredag kveld flyttet jeg inn på gjesterommet til en annen venninne, og ble skjemt bort etter alle kunstens regler. God middag og jammen ble det ikke et glass rødvin til maten også. Lørdag travet jeg til byen igjen. En veldig kald og våt fornøyelse. Heldigvis bruker venninne og jeg samme skonummer og hun hadde tilfeldigvis et par støvler til utlån. Ellers kunne jeg nok sagt takk og farvel til mine semskede sko....

Mitt første mål i livet var en kaffekopp sånn at jeg fikk tint opp igjen. Og jammen traff jeg ikke kjente da jeg kom inn på kafeen. En tidligere kollega fra....hmmm...mange år tilbake var tilfeldigvis i byen, så vi ble sittende og drikke kaffe sammen mens vi utvekslet nytt. Ble ingen storhandel på meg den dagen, -hvem gidder prøve klær når alt yttertøy drypper av regn? Ikke jeg. (Men jeg så en fin genser som jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte.) Litt senere på dagen fikk jeg i stand en avtale med en 3. venninne, og vi møttes for enda litt mer kaffe og en sladder. Må jo benytte anledningen til å treffe kjente når jeg først er der.

Lørdagskvelden (himmel og hav - det er jo bare i går) ble tilbragt foran TV'n hos "vertinnevenninne". Hun har en brukbar samling DVD'er så vi valgte å sløve inne med et par filmer. For mitt vedkommende ble det visst litt vel mye sløving , for jeg sovnet nesten. Hadde lent meg pent tilbake i sofaen, og der kom katta og draperte seg som et skjerf på brystet mitt. Finnes få ting som er mer beroligende enn malende katter, så tenk da virkningen når man har vært ute i ruskete vær og er kommet inn og ligger og er mett og varm og så får man en varm, malende katt på brystet. Snoooooooooooooork!!! Nei, jeg unngikk snorket, men jammen var det nære på. Vil ha katt selv .

Må sørge for å vinne litt i Lotto, så jeg kan ta trønderturer litt oftere. Er ikke alltid jeg er så heldig at jobben "spanderer" turen.

PS. Takk til Bettie og Hope som har halt boka mi opp i de dagene jeg har vært vekk.

[Gjest gjest1]

Høres ut som du har hatt en fin tur i Trønderbyen! Koselig det, da. Endelig en grinefri helg.. eller?

Søndagen er snart over, og jobb i morgen for din del... Men sånn er livet!

[Cata]

Grinefri helg, ja. Kan ikke sitte hos snille venner og grine. Det er bare for pinlig. (Men hadde en klump i halsen innimellom, ja.)

[Gjest gjest1]

Grinefri helg, ja. Kan ikke sitte hos snille venner og grine. Det er bare for pinlig. (Men hadde en klump i halsen innimellom, ja.)

←

Uffda.. kanskje jeg overtok grinehelga di da? Ble noen tårer i løpet av helga for min del. Men, men. Sånt må man bare regne med når man er en sippeguri!

[Cata]

Jaja. Første dag i ny jobb (i allfall sånn delvis) er over. Fant til min store forskrekkelse mail om at jeg skulle møte til litt introduksjon på det nye stedet på formiddagen i dag. Fikk det en smule travelt, da.

Men jeg kom meg bort i tide og er i full gang med å installere meg - og hilse på folk. Føler meg litt dum der jeg kommer - blir gjerne sånn når man bare er leid inn, men folk er hyggelige nok. Ser ut til at det kan bli noen interessante måneder. Må forresten sitere meg selv fra ett av mine tidligere innlegg om mine spådomsfremstøt:

...men gjett om jeg kommer til å gjøre store øyne dersom jeg møter en som heter Xxxxxxx på mitt nye arbeidssted.  Tror jeg kommer til å ha alvorlige problemer med å bevare "pokerfjeset" da. Blir rett og slett årets  .

Traff ingen med det navnet, nei, men jeg traff en som var temmelig nær. Unngikk hakesleppet, for det tok litt tid før jeg registrerte navnet (ikke så enkelt når det er masse nye mennesker som presenterer seg), men jammen måtte jeg heve et litt forbauset øyenbryn . Nåja. Akter såvisst ikke å satse på noen romanse der. Ikke var det min type og forøvrig så er romantikk på arbeidsplassen noe jeg prøver å holde meg langt unna. Blir bare bråk av sånt. Men som sagt - det var et pussig sammentreff.

Ser forøvrig ut til at jeg blir en smule dobbeltarbeidende noen uker framover. Tror dere ikke en av mine kolleger som skulle overta noe av "min" jobb har vært så uheldig at han er blitt sykemeldt. Har en mistanke om at det gjør det vanskeligere for meg å komme meg "av kroken" i min gamle jobb. Blir nok en travel førjulstid.

Dessuten er jeg litt sur på helsevesenet. Synes de kunne sendt meg et brev med tidspunkt for time hos den psykiateren snart. At jeg ikke får time på øyeblikket er greit nok, men det kunne vært OK å vite når.

[Cata]

Litt senere på kvelden og jeg er sliiiiiiiiiiiiiiiiten. Gruer meg til jul. Vet det er en naturlig del av alle sorgreaksjoner å slite når det er sånne merkedager, men likevel..... Jula har av forskjellige grunner vært mannens og min tid. Det var bare jula i fjor vi fikk sammen i sin helhet, men det er sårt likevel.

Skal være glad når den tida er over. Vi hadde en så fin julefeiring i fjor, til tross for at jeg hadde begynt å frykte for forholdet allerede da. (F*** ta alt som heter kvinnelig intuisjon...). Vet at når vi tipper over nyåret så vil litt av minnene fra "året før" bestå av usikkerhet og frykt for fremtiden, så da blir det muligens mindre sårt. Men akkurat nå er det sårt. Sliter med minnene om 3 tidligere "glade juler" og sorgen over de julene vi kanskje aldri får. Husker at jeg i fjor tenkte noe slikt som: "Tenk at dette er den første av mange fantastiske julefeiringer!" Så lite man egentlig vet. Selv om jeg innerst inne fryktet for forholdet, så trodde jeg aldri det ville bli så galt som dette.

Hmmm, det verste er nesten at hodet mitt driver ap med meg. Jeg mener ikke at jeg har hallusinasjoner eller noe slikt altså. Fullt så galt er det ikke. Men det er noe der inne som sier meg at tingene kommer til å bli bra igjen mellom mannen og meg, men det kommer til å ta lang tid og gjøre veldig vondt før vi kommer så langt. Og det virker ikke veldig realistisk nå. Mulig jeg er blitt lurt av disse optimistiske spådamene mine, men jeg tror egentlig ikke det heller. For innerst inne tror jeg ikke på dem. De er bare litt dyrekjøpt trøst som får ting til å føles bedre i øyeblikket.

Nei, dette er noe annet. Kan ikke helt forklare følelsen, det er noe à la: Dette kan ikke være alt. Mannen og jeg fortjener noe bedre enn dette. Tror egentlig litt av følelsen stammer fra den lett hysteriske helga for noen uker siden, og ordlyden i tekstmeldingen jeg fikk da. Han har jo en eller annen form for følelser for meg for svingende, og da kan det jo ikke være over for all fremtid. Ellers ville det ikke vært så skummelt å treffe meg. Den følelsen vokser seg stadig sterkere i meg, merkelig nok. Egentlig burde jeg jo avskrive ham mer og mer. Mulig det er litt sånn "tiden leger alle sår" tankegang? For han er egentlig ikke så hysterisk som dette, og det er ikke jeg heller. Og jeg er faktisk noe bortimot perfekt for ham.

Hmmm.... :klø: Er det vanlig å ha så mye selvtillit etter å være blitt så ettertrykkelig dumpet, mon tro?

Uansett - før eller senere må gemyttene roe seg, og hvem vet hva som kan skje da? Det er bare så fælt å gå og vente i det uvisse. Som sagt: Sliten! Skulle ønske noen kunne bedøve meg, og så kunne jeg våkne opp i august 2006 og ta fatt på tilværelsen på ny.

Endret 21. november 2005 av Cata

[Gjest gjest1]

Det var jo litt morsomt at den ene mannen på jobben hadde nesten det navnet som spådama sa, da... Romanse eller ei, sammentreff det der.

Jula er en blandingssak for meg også. På den ene siden er det en koselig tid, med masse fine lukter og smaker og koselige ting på tv. På den annen side er jula en tid hvor man minnes på ting man ikke lenger har, eller på endringer som har skjedd. For meg er jula en tid hvor jeg savner de jeg har mistet ekstra mye, samt en tid hvor jeg tenker på de julene hvor maten har vært så truende. Lurer på hvordan det blir i år når jeg skal feire med reservefamilien. Det gjenstår bare å se.

Jula blir ikke bedre enn man gjør det til selv heller på en måte... Du får gjøre så godt du kan, Cata!

Og tanken på å bedøve seg selv og sove til august.. joda.. kjenner til den. ikke nødvendigvis august, men blir borte lenge og våkne opp til noe annet.

God natta, tante-Cata!

[Bettie]

Takk for hjelp til dagbokhaling, Cata.

Så fint at du hadde en hyggelig trøndertur. Det er godt å møte venner.

Spennende å begynne i ny jobb, ja. Men du kan ikke klare to jobber, Cata. Det kommer du til å slite deg ut på, og det er du ikke tjent med.

Jul er en merkelig høytid. Alt skal være så innmari koselig da, men alt er ikke bare kost i jula. Det er ofte mange spenninger da.

Kan du ikke be legen sjekke når du kan få time? De har ofte lettere adgang til de opplysningene enn vi vanlig dødlige.

Stor klem til deg

[Gjest @nea]

[Cata]

#%¤&%&&%¤!!! (Det der kan dere altså oversette med de 4 styggeste ordene dere kjenner til....)

Det er ikke det at verden har gått meg spesielt i mot i dag. Ulogisk nok er jeg sur fordi en del ting går bra. Har vært på min nye jobb i dag også, og kjenner at forandring gjør godt, så jeg tenker på hvor bra livet ville vært nå dersom jeg hadde hatt mannen også! Av og til virker det som om jeg aldri skal få ha et helt liv. Enten går jobben skeis, eller så gjør privatlivet det. Aldri kjenner jeg at hele livet mitt er OK. Det er slitsomt.

Jeg forventer ikke å gå rundt og være ekstatisk lykkelig hele livet, men en gang i mellom kunne jammen livet mitt også stemme. Blir så lei, når det alltid ser ut til å være ett eller annet problem på gang.

Dessuten er jeg bekymret for "eks-lånesønn". Eller jeg tror i hvertfall det var ham - litt vanskelig å være sikker når det er et stykke unna. Så ham frese avgårde i båt her før i dag, -i uforsvarlig høy fart. Mulig det bare er jeg som er gammel og nervøs, men jeg syntes det så skummelt ut. Huff!

Nei, Bettie, jeg gidder ikke mase på legen. All den tid det er tale om bedriftslegen og ikke fastlegen, så synes jeg ikke jeg kan det. Får telle til ti og utvise tålmodighet der også.

Ser forresten ut til at jeg har sluttet å gråte. Det er jo egentlig positivt, men det bekymrer meg en smule, for jeg kjenner innimellom at jeg har lyst til å gråte. Men så bare stopper det opp, og det er så slitsomt. Lurer på om jeg er i ferd med å "skru av" følelsene mine? Vet jeg kan det, for det var teknikken jeg brukte da jeg var barn og skulle bekjempe angsten - og det tok meg årevis å lære å føle igjen. Vil helst ikke at det skal skje nå. Hadde håpet at noe kjemisk anti-depp kunne fjerne følelsene, for da ville det være enklere å få dem tilbake igjen. Kverker jeg dem først så blir det et svare strev å få dem opp i dagen igjen, når jeg ser hvor dette bærer.

Æsj!

[Gjest gjest1]

Bare innom med en liten klem, jeg. Sånn.

[Gjest lillelou]

Så bra at du hadde fine dager i Bartebyen! Men vått har det vært,ja huff.Kan det ikke bare bestemme seg for om det vil være høst eller vinter, det hersens været? I dag er det grått på en "kanskje skal jeg bestemme meg for å regne littegrann,eller så lar jeg være,men jammen er det gøy å holde alle de små menneskene i spenning"-aktig måte. Kjipt.

Synd med den der lørdagsvakta, men da jeg fikk høre hvordan det hadde VÆRT, ble jeg rimelig letta. De solgte for 67.000 kroner den dagen, og det er ekstremt for en så liten bokhandel. Jeg hadde sikkert mista hodet og blitt gående rundt og si "bipp-bipp" eller noe sånt,jeg.....

Håper onsdagen blir bra.