Som Cata's dager går......

[Cata]

Fortsetter "operasjon huspuss". Forrige helg ble det raid i vinduskarmen. Ut med to 3/4 døde planter og inn med en orkidé og en...etellerannet. Aner ikke hva den siste er for noe rart, bortsett fra at det åpenbart er en sukkulent.

Ny runde på nett i går. Resultat: nytt bilde til gangen

Innfører herved offisielt 2 måneders innkjøpsstopp for at lommeboka skal komme seg av sjokket. Det bildet ble litt dyrere enn jeg egentlig ville, men det var så fiiiiint .

Forøvrig har siste del av uka gått med til mikrobekymring for min gamle mor, som på torsdag kveld meldte om kraftig influensa. Hun er i utgangspunktet en frisk og rask dame, men hun er jo ikke helt ung lenger, så da øker bekymringsfaktoren tilsvarende her. Men det går bra - siste melding fra de kanter tilsa at hun har begynt å få i seg mat igjen og har vært ute en tur på butikken, så tilstanden er for oppadgående.

[Cata]

Hurra! Jeg fant lecakuler OG blomsterjord. Dermed har jeg fått plantet de to avleggerne jeg tok "for sikkerhets skyld" da jeg hev ut de 3/4 døde plantene forrige uke. Med litt flaks så kan det jo være de slår rot. Da skal jeg hive nok en merkverdig halvdau buskvekst fra vinduet, tenker jeg. Den begynner å dra på åra den også.

[Cata]

Trøtt.

Det er straffen for å prøve å holde seg i form (igjen). Har begynt med ikkenyttårsforsett om å komme meg til treningsstudioet minst en gang i uka, og da ender jeg gjerne i bassenget etterpå. Blir ganske trøtt i trynet av sånt, faktisk. Og så hjelper det ikke det minste at jeg er sånn halvveis nattevaka. Lurer på hvorfor værguden absolutt må finne på å sende et par vindkuler sånn omtrent kl. 3 hver natt? Kunne de ikke tatt det kl. 15 i stedet, liksom?

Men neida, våkner gjør man, og da er det skvett umulig å få sove igjen - før det er på tide å stå opp .

[Cata]

I dag kom vindkulene i 15-tida. Noen der oppe hører meg visst. Får bare håpe kulingen gir seg før sengetid. I dag har jeg forresten vært "innelåst" hele dagen. Pollensesongen er åpenbart i emning og jeg følte ikke for å begi meg ut i svarte skauen. Rett og slett. I stedet ble det brødbakst og middagslaging og full latskap.

I og for seg trengs det for jeg tror neste uke blir slitsom, selv om den blir kort. Jobben min er i ferd med å snus en smule på hodet.

Nær kollega er på vei ut, pga. jobbytte og dermed måtte det inn ny mann for ham. Han begynte på opplæring for en ukes tid siden, ca. samtidig som en annen kollega gikk ned for telling med 3 ukers sykemelding. (Litt kjipt fordi sykemeldt kollega ville vært god støttespiller for han nye.) Avtroppende kollega er på ferie - bestemt lenge før jobbytte ble aktuelt. Vel, en erfaren vikar har med litt støtte fra oss andre i avdelinga klart å dytte unna de verste krisene. (Vi kan ikke hjelpe ut så mye, for mye går på personaladministrasjon og det er ikke vi andre opplært i.)

Velvel, i morgen kommer nok en ny mann - utenfra denne gangen. Regner med jeg må trø til som litt "lærer" og litt tilrettelegger der i gården.

Og som om ikke det er nok så skal altså sjefen min bytte jobb også. Ryktene har gått en tid, men sist uke ble det stadfestet, så da er det jo bare å vente på ny sjef også. Det går sikkert bra, men er alltid spennende med sjefsbytter. Nye koster feier jo, om ikke best, så i allfall mest. Noen forandringer blir det sikkert.

Vel, spennende det. Litt avhengig av hvem som blir ny sjef så kan det bli interessant nok det. Jeg er ikke redd for forandringer i seg selv, men det ble en del av dem på en gang nå. Nesten som om jeg selv skulle byttet jobb, for når "alt" rundt meg endres så vil jo det influere på min jobb også.

Endret 1. april 2012 av Cata

[Cata]

Man holder stillingen. Ny mann er på plass på jobb, og jeg føler vi har greid å ta bra i mot ham midt i det lille kaoset som råder akkurat nå. Det er en god følelse. Tror også han kommer til å bli en grei kollega og at vi etterhvert kommer til å fordele en del arbeidsoppgaver mellom oss på en måte som vil passe både ham og meg bra.

Merker konturene av det som kommer til å bli "ny" avdeling etter alle rokadene og jeg tror det blir en bra totalpakke, med veldig forskjellige mennesketyper som komplementerer hverandre på en veldig bra måte. Alle sammen overlapper litt, men har likevel forskjellige styrker og spesialfelt.

Men jeg innrømmer glatt det er litt strevsomt å være "gamle mor" akkurat nå, så det var greit med litt påskeferie innimellom. På den annen side så føler jeg at jeg får tørket støv av gamle, halvt glemte kunnskaper i forbindelse med introduksjonen av han nye, og foreløpig har han ikke klart å sette meg fullstendig fast på noe spørsmål. Det føles bra. Jeg har vært der så lenge at jeg bør virkelig kunne litt om "alt" og det ser ut som det faktisk holder stikk. Klart, noen ting kan jeg bedre enn andre, men slik må det jo nødvendigvis være.

Dagen i dag har gått med til å sove ut (har slitt med nattesøvnen siste uke) og en liten spasertur ble det jammen også. (Og huset er vaska og shina til påsken.)

[Cata]

Hva er det med TV-kanalene i påsken? Jeg finner jo ingenting å se på noe sted.

Vel, det er kanskje helt normal påske når jeg tenker etter .

Godt man har bok og DVD. I går påbegynte jeg en liten påskeStarWarsmaraton, i mangel av noe bedre å foreta meg i kveldinga. Mine trofaste Wordfeud motspillere påskeferierer åpenbart så det litt lenge mellom hver oppdatering der også.

Og så er jeg snart halvveis gjennom min sist innkjøpte Kindlebok fra Amazon. Riktignok leser jeg den på iPad, men det funker det og. Er blitt hekta på e-bøker etterhvert. Jeg har jo mer eller mindre "lest ut" biblioteket her. Dvs. det er ikke så lett å finne bøker i de genrene som jeg liker som også er inne når jeg er innom biblioteket. Og bokhyllene er temmelig fulle, så jeg er restriktiv med å kjøpe papirbøker. Det forbeholder jeg de gangene jeg finner en bok jeg bare måååå ha.

Da er e-bøker genialt som lett underholdningslektyre. 45 kr på iBook eller Amazon - sånn omtrent, og krever kun litt lagringsplass på "padda" eller PC'n. Minuset er at jeg MÅ stort sett lese på engelsk pga. bedre utvalg i det jeg liker på det språket. Selv om jeg ikke har problemer med å lese på engelsk, så liker jeg bedre norskspråklige utgaver. Menmen, bedre engelsk enn ikke bok.

[Kosemose]

Goood påske, Cata

[Cata]

Goood påske, Cata

Takk i like måte

<- *det nærmeste jeg kom en sesongsmiley*

[Cata]

Jeg er røkt! Var ute og grillet pølse på bål i går og ble "jenta i røyken" stadig vekk. Jeg tror jeg må tiltrekke meg vind... (Det er forresten også erfaringen fra barndommens St. Hans bål.)

Resultat: jeg stinker. Selvsagt gikk jeg i dusjen og vasket både hud og hår da jeg kom hjem, turbukse og ullundertøy har vært i vaskemaskinen og jeg har fått vasket vekk det som vaskes kan, men ytterjakka jeg brukte får jeg foreløpig ikke vasket. Har ikke vaskemiddel for Goretex i huset. Så da ligger den der og stinker, da.

For all del, jeg liker lukten av bålrøyk altså, men jeg foretrekker den nå utendørs.

Jaja, det var en hyggelig sammenkomst så det var verdt litt klesvask.

[Kosemose]

Åh, sånn er jeg og. Bålrøyk og mygg

[Cata]

Ah, påsken er virkelig min ferie, ingen tvil om det. Etter en fredelig stund med kaffe og KG på morrakvisten så halte jeg på meg utetøy og gikk en tur på stranda. Det var såpass tidlig at det ikke var så mange andre der og dermed fikk jeg satt meg ned i en lun krok med ansiktet mot sola. Hadde passet på faktor, så brent er jeg på ingen måte, men jeg er lett rosa i kinnene i kveld. Håper det ender med et snev av brunfarge til syvende og sist. Resten av dagen er brukt til ren, skjær daffing hjemme.

Nå i kveldinga halte jeg riktignok fram støvsugeren og vips - ren sofa og godstol. Det var begynt å bli litt...eh...støvgrå nyanser her og der. Dessuten har jeg plukket ut varmeveksleren eller kondensatoren eller hva det nå kalles i tørketrommelen. (Den der greia som kondenserer dampen til vann igjen.) Den skal jo rengjøres jevnlig, men intervallene blir noget lange her i huset...

Nå er den tørket, støvsuget og spylt og står og tørker litt før jeg setter den inn igjen. Det er litt lo der enda men det får jeg ikke bort nå. Muligens var det ikke så lurt å tørke og støvsuge. Får prøve direktespyling neste gang tror jeg.

[Cata]

Noen har labre sosiale antenner. Trur eg.

Det er stress på jobb for tiden. Hodet mitt liker det, jeg trives når det er litt som foregår, men jeg kjenner stresset i kroppen, så ryggen min er ikke helt enig med hodet tydeligvis. Vel, det er jo greit når jeg kjenner det skjer, så i dag tok jeg turen inn til svømmehallen. Svømming skal jo være bra for skuldre, nakke og rygg.

Jeg endte etterhvert opp i dampbadstu. Der var det ingen så det var en helt grei plass å sitte og "tømme hodet" etter dagens jobbtumulter.

Der satt jeg fredelig og ante fred og ingen fare da en røslig kar om inn og satte seg.

"Hei!!!!!" *fyren hadde et stemmevolum som kunne skremme gråstein*

"Hei".

"Hvor kommer du fra?"

Jeg svarte med kun stedsnavnet - fyren måtte vel skjønne jeg ikke var interessert i prat med en vilt fremmed???

Åpenbart gikk det ikke inn.

"Åååååååja, jeg er fra XXXX, men jeg har kjente i YYYYYY!!!!"

"Og så har jeg en tante og onkel i <nabobygda>!!!"

På det tidspunkt begynte tålmodigheten å bli veldig tynnslitt. Jeg hadde ikke lyst til å "prate kjenning" med en vilt fremmed brølape.

Omsider sev det visst inn at jeg ikke var av det snakkesalige slaget.

"Ja, er det greit for deg om jeg prater litt???!!!!!!" *samme volum på stemmen*

"Selvsagt," sa jeg høflig, "bare du ikke forventer jeg skal svare noe særlig. Jeg er her for å slappe av etter en stressende dag på jobben."

"Å, da skal jeg ikke prate" *fyren dempet volumet noe*

2 minutter etter gikk han.

Må vel innrømme at jeg ikke var akkurat innbegrepet av "høflig dame" der, men jeg gidder faktisk ikke tørrprate med vilt fremmede når jeg er i badstu for å slappe av, og jeg fant ikke noen pen måte å si det på i farta, så rett frem tale fikk holde.

[Cata]

Jeg tror oppussingsmodus tar litt overhånd her. Jeg har vært og kjøpt et lass nye håndklær. Dvs. jeg kjøpte ett sett for et par uker siden, og nå har jeg kjøpt ett til pluss et enkelt badehåndkle som passer til et lite håndkle jeg allerede har.

Fint det, men jeg hadde jo i grunnen nok fra før - sånn totalt sett .

Føler meg ikke helt miljøvennlig nå.

De aller eldste skal sendes på dynga og så skal jeg gjemme unna et par stykker av de nesteldste som jeg skal ta med meg til min mor. Hun liker ikke badehåndklær så når jeg er der og skal dusje så ender jeg enten med "frimerker" eller med det eneste gjenlevende badehåndkleet som er i huset. Greit, jeg tar ikke nytt håndkle hver gang jeg dusjer, men hadde jo vært greit med to stykk å veksle med. Så jeg oppretter et lite kriselager der, tenker jeg.

Tror forresten jeg skal ta meg sammen nå i helga og rydde litt i skap. Jeg har en del klær som jeg vet jeg kan kaste, og noen få som er Fretexmat. Kan like gjerne få det gjort.

[Cata]

Hjem, kjære hjem. Har hatt langhelg utenbys og nettopp kommet hjem etter en del timer på reisefot. *sukk* Tenk om noen kunne anlagt en flyplass like borti høgget her. Selve flyreisen er nå en ting, men når man må kjøre i flere timer bare for å komme til flyplassen så blir det fort litt anstrengende å være på tur.

[Cata]

Puh, der var kredittkortet i balanse igjen. Jeg er en elendig kredittkortbruker i en del tilfeller. Blir det for mye belastning på kortet så betaler jeg gjerne før tida for å ha det ute av veien, og det er det som er tilfelle nå. (Er jo fornuftig å betale på forfall for å slippe rentene, men å betale nesten en måned før tida er kanskje å overdrive litt.) Brukte kortet da mor og jeg var på tur forrige helg. Hun er ikke glad i å bruke kort og dermed garanterte jeg for hotellrommene våre. Da blir det jo litt på ei langhelg.

Syntes utestående beløp så så fælt ut på kontoutskriften i nettbanken at det var like greit å betale inn ekstra, så jeg slipper å gå og vente på "stort, fælt forfall".

Jaja, jeg blir tydeligvis ikke luksusfellenkandidat med det første.

Gleder meg nå for øvrig over at jeg er i null med boliglånet. Hvis jeg rasker sammen alt jeg eier og har av penger så kunne jeg altså cashet ut lånet. Det er ganske deilig i dagens usikre marked. Da går jeg iallfall ikke dundrende underskudd om noe uventet skulle skje. Føles litt godt å ha klart det på en lønn på under ti år i grunnen. Noen fordeler er det da ved å bo i provinsen - moderate boligpriser og lite å bruke pengene på . Akkurat det er grei kombinasjon.

[Cata]

Første dag på golfbanen denne sesongen. Klok av erfaring så nøyde jeg meg med nihullsbanen i dag. Regner med det blir nok av støle armmuskler i morgen etter den runden. Det gikk i rykk og napp, kan man si. På driving range klarte jeg å slå en hel drøss med baller ganske nøyaktig null cm.... . Greit at jeg ikke akkurat er stjernespiller, men det er temmelig elendig selv til meg å være. Etter mye plunder, og litt tenking, kom jeg fram til at jeg har for lite hode på driveren så jeg slår under ballen når den står på en forholdsvis lang peg. Ikke rart det blir tullball.

Noe må jeg ha fått inn av slag, for da jeg kom på banen så slo jeg tvers over hullet og havnet nesten i roughen på andre siden av greenen. Jadda!!! Sånn kan det gå. Og det fortsatte i grunnen på den måten, med alt for lange slag, helt til jeg kom til det hullet der man bør slå langt for å komme over et vannhinder. Da var det slutt på de lange slagene, gitt. *plask*

To baller mistet .

Velvel, fikk trim og frisk luft og har muligens ervervet meg et par ekstra fregner også. Det var nemlig sol hele runden.

[Cata]

Au! Støl, ja. Trimmen på søndag har manifestert seg i form av to veldig støle underarmer. Kjenner det skikkelig fra håndledd og opp til albuen, så jeg kan nok ikke skryte på meg å ha hatt et "avslappet" grep. Er godt og grundig støl i resten av overkroppen også, men ikke så til de grader som i armene.

Dette, kombinert med pollensesong, har ført til at dagen i dag ble tilbragt innendørs.

[Cata]

Disse musklene mine er til å få fnatt av. Var helt grei da jeg våknet, men i det jeg sto opp var det noe som låste seg så innmari i nakken. Noe må ha kommet i klem for jeg har hatt litt sånn småprikking i lillefingeren på den siden hele dagen etterpå. Kjenner liksom det strammer fra overgangen mellom nakke og skulder og så stråler det ned i fingeren.

Kjipt.

Trøster meg med at det går vel over i løpet av et par dager. Er ikke første gangen nakken min går i vranglås for å si det sånn.

Resten av meg er også låst. Er stressa på grunn av ting i jobbsituasjonen og jeg kjenner at utover dagen så bare spenner mer og mer muskler seg til det bokstavelig talt er vondt å puste fordi musklene rundt brystkassen er så spent. Mot slutten av dagen i dag måtte jeg rett og slett lukke kontordøra og bevilge meg 10 minutters meditasjon for å få ned noe av spenningene. Det hjalp der og da, men på vei hjem så begynte det å spenne seg igjen.

Håper jeg slipper å ha det sånn særlig mye lenger. Har vart i flere uker nå og det holder jammen i massevis.

[Cata]

Jeg lurer på om jeg er i ferd med å bli deprimert igjen?

Nå er det ikke sånn at humøret mitt er så veldig skadelidende (ennå), men de siste månedene så har jeg merket forandringer i meg selv. Jeg har tilskrevet det stress på jobben, og det er sikkert delvis utløsende faktor, men jeg lurer på om det er noe som ligger under og som gjør meg mer mottakelig for stresset.

Jeg har ikke sovet skikkelig på to måneder. Jeg sovner greit nok om kvelden, men så ...."pinnnnnng" i 3-4 tida om natta så våkner jeg, og med litt flaks så sovner jeg en times tid før jeg skal opp og på jobb igjen. Det er ikke krise for det blir jo en 4-5 timers søvn av det totalt sett, så jeg fungerer jo - men det er litt slitsomt. Min kropp trenger 6-7 timer for å være helt i slaget.

Og så verker alt. Årsaken er grei nok - muskelspenninger. Jeg har prøvd med trim, varmtvannsbasseng, massasje og i krisetilfeller meditasjon/autogen trening. Alt hjelper, det hjelper bare ikke så lenge ad gangen. Noen timer etterpå er spenningene der igjen. Smertene kan jeg leve med. Muskelsmerter har jeg hatt siden jeg var barn så det er jeg vant med. Det som er kjipt er at det hemmer pusten. Jeg puster jo såpass at jeg holder liv i meg, men det er sånn stressa pust langt oppe i brystkassa.

Og som om ikke det var nok så er det noe som går på humøret løs her. Det er ikke sånn at jeg sitter og griner halve tida, eller er spesielt nedstemt for noe - snarere tvert om. Jeg er vel generelt i bedre humør enn jeg har vært på lang tid. Men jeg er en smule ustabil. Jeg kjenner lunta er kortere og jeg er mer oppfarende enn jeg normalt skal være. Og hvis jeg først reagerer så reagerer jeg mye sterkere.

Her forleden slo det meg - mye av det der opplevde jeg da jeg var deprimert for noen år siden. Særlig det med søvnen. På den tiden var jeg så opptatt av at hodet ikke virket, at jeg ikke tenkte så mye på det kroppslige. Nå har jeg tenkt litt - og resultatet av tenkingen er en time hos fastlegen over helga.

Jeg lurer rett og slett på om jeg er på vei inn i en depresjon, bare at "den har ikke nådd hodet enda". Basert på egne erfaringer og tilfeller i nær familie så har jeg jo helt siden forrige depresjon mistenkt at jeg er disponert for "biokjemisk depresjon". Selv reagerte jeg jo veldig bra på antidepressiva, med kun effekt og ca. null bivirkninger. Det samme er tilfelle for andre familemedlemmer som går på den type medisin. Har derfor tenkt å sjekke med fastlegen om min teori kan ha noe for seg og at jeg kanskje burde gå på lavdose antidepressiva en periode?

Hvis jeg har rett så må det jo være lurt å trå til tidlig før hele meg krøller seg til? Spørsmålet er bare hvor villig legen er til å kjøpe argumentasjonen og om det har noe for seg. Vet en venninne i sin tid fikk foreskrevet veldig små doser antidepressiva rett og slett for å behandle spenninger/smerter i kroppen, så det indikerer jo at det kan virke i slike tilfeller.

Eller så kan det jo rett og slett bare være at jeg er stressa selv om hodet mitt ikke oppfatter det.

[Cata]

Er nok bare stressa. Fikk "elendig" score på depresjonstest, hvilket jo i og for seg er veldig bra - men som forventa. Det er jo (foreløpig) ikke hodet som er på tur, men kroppen.

Det som er mindre bra er at jeg da ser ut til å måtte slite med tvilsom nattesøvn og stramme muskler en tid til inntil det går over av seg selv. Legen prøvde seg med et halvhjertet tilbud om sovetabletter, men siden jeg ikke har problemer med å sovne, bare med å forbli sovende natta igjennom, så er det litt dust med innsovningstabletter. De virker jo mens jeg likevel sover. Lite smart. Fullskalasovetabletter høres jo litt lurere ut, men da risikerer jeg å bli sløv og trøtt om morgenen også, så det var heller ikke full klaff.

Plan B var samtaleterapi hos psykolog... Teorien var at det hang igjen litt "traumer" fra helveteshøsten for 1,5 år siden med både sykdom og dødsfall og det meste i rask rekkefølge. Joda, jeg skjønner den, men ser ikke helt nytten av samtaleterapi for noe jeg selv føler jeg har et avklart forhold til.

Plan C kunne jeg på et annet tidspunkt ha gått med på. Det var nemlig fysioterapi. Minuset der er at jeg sjelden har fått hjelp av vanlig fysioterapi. De "knar" ikke godt nok og med mine fryktelig stive muskler så går de ikke langt nok i dybden så jeg får ikke langtidseffekt av behandlingene. Dessuten foregår det såpass mye på jobb nå som jeg har lyst til å delta i at jeg ville blitt dobbeltstressa av å måtte forholde meg til fysioterapitimer i tillegg. Det er liksom ikke bare sånn at man stikker ut døra og blir knadd litt, og så kommer man tilbake og jobber videre. Litt for store avstander til det.

Så jeg får visst slite videre og satse på at det gir seg av seg selv.

Jaja, var et forsøk verdt.