Argh...

[Gjest Gjest]

Jeg blir gæren snart... Er så og si den eneste single igjen av mine venninner, bortsett fra hun som alltid ligger med typene på første daten for så å klø seg i hodet i evigheter i et forsøk på å forstå hvorfor de ikke ringer henne...

Er ikke desperat og er utrolig kresen (forelsker meg ca. hvert femte år), men i enkelte situasjoner er det kjipt å være singel.

blant annet når en av de nærmeste venninnene fyller år og kjæresten inviterer til "parfest". Han dropper tilog med å invitere enkelte "forstyrrende elementer" og ber isteden de få single om å ta med deg en DATE... Da begynner jeg å lure på hvor langt dette skal gå. i hans verden er altså folk par og i stabile forhold hvor man gjør ALT sammen (jfr. hans samliv med min venninne), og har du ikke type så skal du jammen tiltvinges en mann for anledningen!

Jeg er singel fordi jeg ikke har en kjæreste (ganske logisk), og føler nærmest at jeg ikke ses på som noe komplett uten.

Dessuten, skulle jeg hatt en kjæreste som han, som avslutter enhver setning til dama med "kjære" og er sammen med henne 24 timer i døgnet hadde jeg blitt gal

Et lite hjertesukk bare...

[Gjest totten]

Kanskje vi to skal slå oss sammen, oss mot alle de slemme menneskene:) Måtte smile godt for meg selv da jeg leste inlegget ditt(dersom du har lest mitt fra tidliigere forstår du nok)

Dersom det er slik mange par er er det kanskje ikke så rart at noen skygger unna meg(jamf tidligere debatt om singlemennesker)

Lurer litt på hvorfor det er sånn at ingen kan bli målt grunnet sin egen person. Du sier du føler deg betraktet som "ufulstendig" fordi du ikke er forelsket i noen, mens jeg føler meg betraktet som en "svak kvinne" fordi jeg har en partner...

Men det jeg visst har lært meg er at vi må si i fra, og rope litt ekstra ut til disse vennene våre som ser ut til å glemme oss... Men å ergre seg litt er jo lov det også

Må forresten smile hver gang jeg ser nicket ditt... ganske artig

[KalloRilla]

Har ikke følt dette rett på kroppen jeg da, men melder meg inn i "Oppgitt klubben", og lurer litt på hva slike mennesker egentlig tenker.

[Gjest Gjest]

Artig nick ja Litt inspirert av bestemors syltetøyproduksjon

[Daria]

Sier meg veldig enig med Frysepulver her. Har riktignok ikke opplevd "parfest" (da tror jeg det hadde gått ei kule varmt et sted...), men følelsen av å bli sett på som et "ufullstendig" menneske fordi jeg er singel, er kjent. Blant annet har jeg utviklet sterk motvilje mot parvis bordplassering ved festlige anledninger. Det blir gjerne meg og lillebror, det... *sukk*

Men det som overrasker meg mest, er at det er mine jevnaldrende venner som "maser" mest om dette, og ikke generasjonene over. De uttrykker oppriktig bekymring for at jeg i den høye alder av 24 stadig er singel og kommer stadig med kommentarer om at jeg må se å få meg noe, at jeg må komme meg på sjekkern osv. Så ja, den eneste virkelige lykke og livets store mål er tydligvis en bedre halvdel, man er ikke komplett uten...

Selvsagt savner jeg en kjæreste fra tid til annen (for eksempel for en time siden, da jeg kom på at jeg må handle middag og begynte å tenke på hvor deilig det ville være å ha noen som hadde gjort det til jeg kom hjem (men da trenger jeg kanskje heller en hushjelp )),men livet mitt er faktisk fint uten også...

[Gjest gjest1]

Jeg inviterer alltid bare venninnene uten kjærester til mine fester. Vil ikke ha de forstyrrende elementene som mannfolk kan være med på festene mine. Jentefester er morsommere enn blanda fester. Sånn er det bare!

Har aldri tenkt over det, men har vel kanskje ikke blitt invitert i så mange blandete selskaper heller... hmmmm