Trenger noen å snakke med..

[Alenia]

Vil helst slippe å utbrodere så altfor mye her nå, men jeg har bestemt meg for at jeg trenger å være alene. Vi har bare vært sammen i et par mnd. Men det er så mange småting som skurrer for min del, små ting som har skjedd som gjør at jeg mister interessen og ikke klarer å fokusere på riktig måte.. Han har en diagnose som er dårlig regulert, og jeg merker at jeg ikke har overskudd nok til dette i livet mitt i tillegg til alt annet jeg holder på med. Jeg rotet meg bort i en mini-forelskelse som ikke er en forelskelse. Det var bare en liten flørt, eller noe. Og nå trenger vi begge å komme oss videre, han må finne ut av sine problemer og få et stabilt liv- jeg har mer enn nok med å klare meg selv og ha det bra med meg selv. Hvordan dumpe en veldig snill person så snilt som mulig? Tror han er typen som er livredd for å være alene.. Vi trenger absolutt ikke å ende opp som fiender, vi kommer til å måtte ha mye med hverandre å gjøre fremover..  

 

Mulg det her ble veldig rotete, men det hjelper litt å få det ut.. Jeg skal vel ikke satse på et forhold Når følelsene er så mixed så tidlig i forholdet heller?? Det vil vel bare være slemt, da jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det ikke kommer til å bli bedre.. :-( liten utblåsning..

[AnonymBruker]

Jeg syns det er redelig av deg å ta på dette allerede nå, om det er sånn du føler det. Å ha en diagnose som man ikke har kontroll på kan være krevende. Du bør ikke "ta" ham på diagnosen om det ikke er derfor du ønsker å gjøre det slutt. Vær ærlig på det andre og fortell at du ønsker ham alt det beste videre. Dere bør ikke ha et mellomforhold, der du blir den han lener seg på. Si du kan støtte når det gjelder sykdommen, om du makter det. Men du vil ikke være behandler, eller "mamma". Han bør få ordne på sykdommen for egen del.

 

Anonymkode: 6b67d...769