Jeg er så lei av at andre skal si "sånn var min også", som om de skjønner hvordan dette er!

[AnonymBruker]

Sønnen min har diverse problemer, og måter å være på, og hver gang jeg kommenterer noe om dette så er det en eller annen som sier "sånn var min også" eller "det er helt vanlig, ingenting å bekymre seg over", og jeg skjønner at det er for at jeg ikke skal føle at sønnen min er spesielt dum og vanskelig, men det er irriterende! Nei, de vet ikke hvordan det er! Og jeg tipper at deres barn bare har vanlige problemer, og helt sikkert ikke er sånn som min, og da er det unødvendig å prøve å muntre meg opp til at deres også har de problemene. 

Skal jeg ikke få lov til å lufte problemen i hjemmet, eller ting jeg irriterer meg over, uten at noen skal stjele det med å si at de opplever akkurat det samme? Ja, da kan de fortelle det selv da. De tror det er hjelp, men det er bare frustrerende at de skal late som at de skjønner!

Når jeg prøver å si at det ikke er det samme så er det liksom jeg som overdriver, men alvorlig talt, det er ikke noe gøy når de liksom skal late som at deres barn har akkurat samme problem som min! Og når jeg sier at det virker som de ikke forstår helt hva det er jeg prøver å fortelle om, så sier de på nytt "joda, men det er helt vanlig altså"..!

Hva skal jeg gjøre slik at de forstår at det ikke er det? Jeg blir bare så irritert. 

Anonymkode: 1a0f2...461

[AnonymBruker]

Jeg synes du er urimelig. Og du må være vanskelig å være rundt når du tolker andres hjelp på den måten. Du vil ha det verst,og tolker andre velmenende ord som at de tar i fra deg å ha det verst.
Det er helt vanlig å prøve å hjelpe andre med å fortelle at de også har opplevd det samme og på den måten gi deg sympati og forståelse.
 

Anonymkode: 21937...40d

[Lillemini]

Skjønner deg på en måte. Vår datter var en "vanskelig" baby. Kolikk til 8 måneder, sov ikke natten igjennom før hun var 2. Allergier med påfølgende magetrøbbel og MYE grining, våkenetter og sykdom. Jeg føler derfor at jeg kjenner meg igjen i alle problemer andre mødre forteller meg, og kjenner selv på at det kanskje er nesten irriterende at jeg alltid kan si "jeg vet akkurat hva du mener". Men sannheten er at stort sett gjør jeg jo det. Samtidig tror jeg de fleste som kjenner oss syns det er godt å snakke med noen som vet hva de gjennomgår, og derfor føler de kan klage så mye de ønsker til meg uten at jeg dømmer dem. Det virker i alle fall slik, for vi får mye klaging/hjertesukk fra venner, noe som bare er hyggelig.  

Tenker dine venner også tenker slik. At det er godt å høre at noen er eller har vært i samme situasjon. Jeg vil tro at det de mener å si er at de skjønner hvor slitsomt det er, ikke bagatellisere dine problemer. 

[AnonymBruker]

Skjønner deg på en måte. Vår datter var en "vanskelig" baby. Kolikk til 8 måneder, sov ikke natten igjennom før hun var 2. Allergier med påfølgende magetrøbbel og MYE grining, våkenetter og sykdom. Jeg føler derfor at jeg kjenner meg igjen i alle problemer andre mødre forteller meg, og kjenner selv på at det kanskje er nesten irriterende at jeg alltid kan si "jeg vet akkurat hva du mener". Men sannheten er at stort sett gjør jeg jo det. Samtidig tror jeg de fleste som kjenner oss syns det er godt å snakke med noen som vet hva de gjennomgår, og derfor føler de kan klage så mye de ønsker til meg uten at jeg dømmer dem. Det virker i alle fall slik, for vi får mye klaging/hjertesukk fra venner, noe som bare er hyggelig.  

Tenker dine venner også tenker slik. At det er godt å høre at noen er eller har vært i samme situasjon. Jeg vil tro at det de mener å si er at de skjønner hvor slitsomt det er, ikke bagatellisere dine problemer. 

Dette var et flott svar! 

Jeg vet ikke, du har jo helt sikkert rett. Det er ikke det at de ikke har opplevd kjedelige ting heller, men jeg føler egentlig at de ikke forstår. Og de forstår ikke hvor slitsomt det er at sønnen min har det sånn. Andre må gjerne også klage, men hvorfor må dem si at deres barn også hadde det sånn, når det er åpenbart at det ikke hadde det. Hvis de bare sa noe om at deres barn slet med sånn og sånn, men ikke lat som at det er det samme problemet som jeg snakker om. Vet ikke om dette gir mening. Jeg føler meg bare alene i å ha et sånn barn. Men herlighet du har jo rett det er av omtanke, og prøver å muntre opp, men noen ganger ønsker jeg bare at de skal si at "ja, det er noe dritt at han skal ha de problemene" i stedet for å late som at det går så bra så, for det gjør det jo åpenbart ikke. 

Anonymkode: 1a0f2...461

[Lillemini]

Det skjønner jeg veldig godt! Forstår absolutt hva du mener, men jeg tror det bare ligger i vår natur å trøste og prøve å vise forståelse. Det føles mindre forståelsesfult å si "fysj for noe dritt, stakkars deg som gjennomgår dette, jeg skjønner ikke hvordan du har det" enn "jeg vet hvor slitsomt det er". 

Følte på det selv da vi var i kolikkhelvetet og andre mødre delte sine erfaringer med barn med kolikk. De var nok ikke helt på vårt nivå (vi måtte gå med barnet 20-22 timer i døgnet), men de prøvde i alle fall å vise sympati og støtte. Det er ikke alltid greit å vite hva man skal si, men at folk prøver er jo uansett hyggelig, selv om det ofte er åpenbart at de faktisk ikke vet heeeelt hva du snakker om. ;)

Nå vet jeg ikke hva din sønn sliter med, men jeg har uansett all verdens sympati for dere. ❤️ Det er helt grusomt med syke barn, og søvnmangel er faktisk tortur. Har du snakket med helsesøster? Da mener jeg ikke for hjelp med han, men for å ha noen å snakke med som FAKTISK forstår deg. 

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg veldig godt! Forstår absolutt hva du mener, men jeg tror det bare ligger i vår natur å trøste og prøve å vise forståelse. Det føles mindre forståelsesfult å si "fysj for noe dritt, stakkars deg som gjennomgår dette, jeg skjønner ikke hvordan du har det" enn "jeg vet hvor slitsomt det er". 

Følte på det selv da vi var i kolikkhelvetet og andre mødre delte sine erfaringer med barn med kolikk. De var nok ikke helt på vårt nivå (vi måtte gå med barnet 20-22 timer i døgnet), men de prøvde i alle fall å vise sympati og støtte. Det er ikke alltid greit å vite hva man skal si, men at folk prøver er jo uansett hyggelig, selv om det ofte er åpenbart at de faktisk ikke vet heeeelt hva du snakker om.

Nå vet jeg ikke hva din sønn sliter med, men jeg har uansett all verdens sympati for dere. ❤️ Det er helt grusomt med syke barn, og søvnmangel er faktisk tortur. Har du snakket med helsesøster? Da mener jeg ikke for hjelp med han, men for å ha noen å snakke med som FAKTISK forstår deg. 

Takk! Herlighet, det føltes godt bare det å blåse ut her! Jeg skjønner at jeg fremstår som utakknemlig, men vet ikke, er bare det at ting er dritt, og det har føltes så falskt når alle prøver å bare si at det er vanlig eller sånn er det for alle, for det nekter jeg å tro. Men det gir mening det du skriver at det er bare for å være grei. Og det er jeg jo glad for, men det føles feil på et vis. Det virker som du skjønner hva jeg mener. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, og jeg skjønner at jeg virker urimelig, det føles bare som at vi er litt alene i å ha det slik med barnet vårt. 

Jeg vet det finnes en forening som har med dette å gjøre, så kanskje det hadde vært en idé å kontakte noen derfra. For det er sikkert det jeg savner, en eller annen, bare éen, som virkelig kan forstå meg. 

Håper barnet deres har det bedre nå! 

Og tusen takk! Det skulle ikke så mange ord til fra deg, jeg ser allerede litt lysere på det. Bare at én skjønner hvorfor det er irriterende liksom! Jeg føler meg rett og slett letta! Kanskje det å bare skrive det også. Uff. Ja, jeg tror det er en god idé å klage ut til noen som skjønner. Jeg må manne meg litt opp og så ta kontakt med den foreningen. Og så skal jeg prøve å huske at hver gang noen sier slike ting, så er det for å være grei, eller fordi de faktisk ikke skjønner helt hvordan det er for oss, noe som er forståelig. 

Anonymkode: 1a0f2...461

[Lillemini]

Du burde absolutt ta kontakt om det finnes en forening/gruppe for foreldre i din situasjon. Det må jo være fantastisk å snakke med noen som vet akkurat hva du gjennomgår og ikke minst hva din sønn gjennomgår. Jeg skulle ha tatt mitt eget råd om å snakke med noen, for jeg endte opp med fødselsdepresjon etter 2 timer søvn per døgn i månedsvis. Det er grusomt vanskelig når barna har det vondt, og det tærer på både psyken og kroppen. I dag er alt bra med hele familien, og takk for gode tanker. ❤️😊 

Det er ikke bare bare å være foreldre, og enda vanskeligere når barna ikke følger den oppskriften vi får slengt i trynet via media og sosiale medier. Men selv om folk ikke alltid treffer helt når de prøver å være medfølende, så tror jeg det er i beste hensikt. Gode tanker til dere, håper du finner noen du kan snakke med.