Hvordan reagerer du om noen slår deg?

[AnonymBruker]

Enten det er fremmede, venner, familie, bekjente? 

Selv blir jeg sint. Men slår ikke igjen. 

Anonymkode: 7e660...814

[AnonymBruker]

TS her. Vil gjerne utdype litt. Min mor kunne finne på å fike til meg når jeg var liten. Da ble jeg bare redd og begynte å gråte. Ellers hadde jeg en klassekamerat på videregående som slo meg ved et par anledninger, etter press fra en kamerat av ham. Første gangen slo han meg på rumpen og det kom så overraskende at jeg ikke rakk å reagere på noe annet en smerten. Andre gangen slo han meg i overarmen. Da grep han først tak i armen min så jeg rakk å be ham om å være så snill å ikke slå. Noe han ikke hørte på. Han slo ikke hardt, men traff på et punkt som gjorde veldig vondt. Jeg viste bare tydelig at det gjorde vondt, og da flirte han bare. 

Har også en kollega som har slått meg flere ganger. Som regel i overarmen, men også i hodet og en gang slo hun meg i ribbeina, noe som gjorde veldig vondt. Når hun slår meg i overarmen eller i hodet tar jeg som oftest noen skritt tilbake og som regel ber jeg om unnkyldning for det jeg sa som fikk henne til å slå. Den gangen hun slo meg i ribbeina hadde jeg ikke ide om hva jeg hadde sagt. Så jeg grep meg i siden, rygget unna og tigget henne om å ikke slå. 

Anonymkode: 7e660...814

[MajorasMaske]

Jeg sier au og ber vedkomne slutte å slå meg.

[AnonymBruker]

Om det er noen som slår for å være duste/frekke så slår jeg tilbake i 99% av tilfellene.

Slagene du beskriver høres harmløse ut i mine øyne. Alle har da blitt klapsa for hardt på rumpa av dumme klassekamerater, og alle har da blitt "ertet" med en bønne i armen.

Det du skriver om kollegaen din tror jeg ikke noe på. HVIS det faktisk er en kollega som med makt og hat slår deg i åde hode og ribbeina stadig vekk slik at du får store smerter så tar du opp dette med sjefen ASAP

Anonymkode: ada62...abc

[Calleia]

For å svare på HI: Jeg slår selvsagt igjen..!

(Er det på fleip etc, gjør jeg akkurat det samme tilbake...  Bare litt hardere..  )

[Kanutte]

Jeg har aldri blitt slått av voksne - ikke som barn og ikke som voksen, så jeg aner ikke hvordan jeg ville reagert. Jeg har blitt slått og sparket av barn. Da har vi snakket sammen etterpå (jobber i skolen).

[AnonymBruker]

Slår tilbake i de fleste tilfellene. 

Det spørs dog veldig på situasjonen. Om en full person, et barn eller lignende klabber til meg, prøver jeg å roe ned situasjonen fremfor å eskalere den. Om en nær venn eller kjæresten slår meg under en krangel, forholder jeg meg antakelig rolig fordi jeg vet de ikke tenkte klart og jeg har ikke lyst til å miste dem. 

Om noen slår på kødd får de en rett tilbake, og om noen slår for å faktisk gjøre meg vondt/få overtaket på meg/jeg vettafaen hva som går gjennom hodet på voldelige personer, slår jeg tilbake og/eller legger dem i bakken.

Anonymkode: e6474...24a

[Gjest Mythic]

Er det vanlig at folk går rundt og slår til hverandre? Jeg har aldri blitt slått av noen i hele mitt liv, så hva jeg hadde gjort hvis det skulle skje, vet jeg ikke. Det kommer helt an på situasjonen og hvem det var som slo.

[Gullik]

Kan (heldigvis) ikke huske sist jeg ble slått. Så hvordan jeg reagerer aner jeg ikke.

[Alice123]

Av erfaring vet jeg at jeg slår igjen. Som voksen har jeg blitt slått til to ganger (av andre voksne), og hver gang har jeg i refleks slått tilbake. Hver gang jeg har blitt slått har det vært veldig overaskende, og jeg har klint tilbake før jeg har fått summet meg. Fremoverlent holdning og bred benstilling inkludert. 

[Gjest Herr Heftig]

Dette har ikke skjedd meg, men jeg har likevel bestemt meg for hva jeg skal gjøre.

Hvis det bare er tulleslåing i armen (som jeg jo har opplevd) så bare ignorerer jeg det. Har ikke så veldig mye imot det, men gidder ikke være med på leken heller.

 

Hvis det er ordentlig vold har jeg bestemt meg for at jeg skal legge vedkommende i bakken og slå ham et par ganger i fjeset dersom jeg tror jeg kan klare dette. Hvis jeg ikke tror jeg kan klare det så skal jeg bare løpe min vei fort som fanden.

[peppermyntete]

Jeg blir enten forskrekket og får ikke til å gjøre noe som helst, lynforbanna og et kjeftende monster av en dame eller jeg slår tilbake i ren refleks. 

[Gjest Linaria]

Har aldri blitt slått til som voksen, men som tenåring. Ble mest forfjamset og slo ikke tilbake. Tror ikke jeg hadde gjort det nå heller, men hadde sagt strengt ifra om at det ikke var greit og fjernet meg fra situasjonen. Hadde det vært alvorlig nok, hadde jeg gått til politiet. 

[Gjest incognita]

Jeg har blitt slått hardt i ansiktet én gang i voksen alder. Rakk ikke gjøre noe som helst før flere som fikk med seg hendelsen kastet seg over ham. 

 

[minister-mio]

Det har jeg ikke opplevd, så jeg vet ikke hvordan jeg reagerer, men jeg hadde nok blitt rimelig sjokkert!

[AnonymBruker]

Som barn så kunne jeg ikke gjøre annet enn å beskytte hodet og ansiktet så godt jeg kunne. Når jeg var tenåring så slo jeg tilbake hvis noen slo meg først, det være seg min kjære mor eller andre. Skjedde ikke så ofte da.  Siste gang jeg ble slått var i voksen alder, jeg sto å holdt barnet mitt og barnefaren slo meg i ansiktet. Da valgte jeg å ikke gjøre noe annet enn å ta meg av barnet mitt å gå fra drittsekken.

Anonymkode: f761d...797

[AnonymBruker]

TS her. Vil gjerne utdype litt. Min mor kunne finne på å fike til meg når jeg var liten. en klassekamerat på videregående

Har også en kollega som har slått meg flere ganger. 

Anonymkode: 7e660...814

Fikk en god del deng som "disiplin" av et ektepar jeg bodde hos da jeg gikk på barneskolen, så hadde ingen som kunne beskytte eller stå opp for meg. Likevel vokste jeg opp med personlig livsfilosofi om elske andre mennesker(utenom dette paret). Har alltid hatt venner i ulike kretser, men nå har jeg vokst i fra med denne "vend det andre kinn" tanken. Folk trenger å bli behandlet slik de selv behandler andre. Hvertfall i et egoistisk samfunn som vi lever i, for å ikke nevne verden i dag.
Har aldri opplevd noen kollega eller bekjent som har prøvd å slå eller gjøre narr av meg(etter det jeg vet). En annen ting er når det er på lek. I de tilfeller folk har prøvd seg har jeg alltid vært den som ler sist. Mitt motto er å la den annen part starte, så avlutter jeg med gi et minne vedkommende alltid vil bære med seg. 

Mitt råd, ta igjen.

Anonymkode: 0486a...920

[Gjest Badebuksa]

SLÅR MEG? Du burde kanskje revurdere nettverket ditt hvis folk slår deg..? 

Men dersom noen jeg kjenner plutselig skulle slått meg avhenger min reasjon selvsagt av situasjonen ellers. 

Noen spørsmål en kan stille seg:

• Var jeg frekk?
• kom jeg med drapstrusler?
• holdt jeg en kniv i hånda?
• Har jeg en historie med innleggelser på psykiatrisk akuttmottak? 
• Hvorfor snakket jeg med en som er tilbøyelig til å slå folk?
• Hvor mange ganger har jeg slått vedkommende tidligere?

Mest sannsynlig hadde jeg tatt igjen, med mindre gjerningsmannen(kvinnen?) var under 10 år gammel. 

[AnonymBruker]

Til TS; hadde kollegaen min slått meg sånn som din gjør så skal jeg love deg at vedkommende hadde fått knyttneven min tilbake eller en nikk. Hva er det du lar deg finne deg i? Du lar jo folk tråkke deg ned, ett sted går vel grensen din også. Det gjør den for de fleste. 

Jeg hadde en gutt i klassen på barneskolen som plaget/mobbet meg. En dag var nok så jeg ga han ett blått øyet, han rørte meg ikke igjen.

Anonymkode: 47ba4...f43

[AnonymBruker]

slår du meg, så slår jeg deg!

 gjelder ikke barn så klart, men om en kompis slår meg i feks armen på kødd så slår jeg tilbake, bare litt hardere for å få frem poenget. det funker å har ikke blitt uvenn med noen på grunn av dette  

Anonymkode: 1b81b...754