La oss si at du kunne se framtiden til ditt ufødte barn

[AnonymBruker]

Og du hadde sett at dette barnet ville dø en grusom død. Hadde du da latt være å fått det eller hadde du fått det uansett vel viten om at barnet ville dø en grusom død. Og det var ingenting du kunne gjøre for å forandre det. 

Hadde du født barnet eller hadde du tatt abort ?

Anonymkode: e05d5...183

[MariaHP]

Uff! For et grusomt spørsmål! Nei det vil jeg ikke tenke på en gang!

[AnonymBruker]

Spørs hvor gammelt barnet hadde vært. Å føde et barn som ville dødd en grusom død som 2 åring, eller et barn som ville dødd en grusom død som 80 åring.

Jeg tror ikke jeg hadde klart å få et barn som jeg visste ville dø når det var 2 år.

Anonymkode: 1615b...b63

[kisskissbangbang]

Takk, det var den nattesøvna. 

[Daraya]

Kommer helt an hvor gammel barnet er når det dør på grusomt vis. Lite barn eller 40åring? Og hva er grusomt?  Drap eller krepere etter seig kamp mot kreft?

Vet helt ærlig ikke, men å ta abort for at en 3 åring slipper å dø så tidlig er jo også ganske egoistisk fordi man vil skåne seg selv minst like mye.

[solitary shell]

Hva mener du med en grusom død? Jeg synes det er vanskelig å svare på spørsmålet uten å vite hva en ''grusom død'' innebærer.

Men jeg tror nok at jeg ville fått barnet. Nå vet jeg ikke hvordan sønnen min døde, bare at han døde imens han sov, og at det ikke er tegn til noen kamp eller at han har hatt det noe vondt. Det er rett og slett ikke funnet noen dødsårsak overhodet, og ingen vet hva som har skjedd. Man kan vel heller kalle døden fredfull enn grusom, da han lå og sov og så helt avslappet ut. Men det føltes uansett grusomt og lammende for meg.

Men jeg ville uten tvil fått han om jeg hadde hatt valget. Vanskelig å si hva jeg hadde gjort på forhånd, men gleden han ga meg var så mye større enn sorgen. Sorgen kommer jo av kjærligheten jeg hadde og fortsatt har til han. Jeg ville ikke valgt han bort til tross hvor fælt det er å vite at han ikke er her med oss lengre.

Men, hadde gutten blitt myrdet hadde det jo vært en helt annen situasjon enn det den er nå. For da hadde han jo lidd og hatt smerter, noe han ikke hadde. Og jeg ville jo selvfølgelig skånet han den smerten. Samtidig ville jeg også ha hatt lyst til å gi han livet og mange gode dager i gave. Så jeg tror at jeg hadde valgt å få barnet, både fordi jeg tenker at barnet hadde gitt meg mer glede og kjærlighet enn smerte ved sin bortgang, og fordi jeg tenker at barnet selv hadde fått et godt liv til tross for en grusom død, og at livet i gave er større enn dødsøyeblikket.

[Teriyaki]

Dette er helt umulig å svare på føler jeg. Det kommer an på så veldig mye. Dessuten, er ikke dette et litt merkelig spørsmål å stille? For meg er det i alle fall unaturlig å fundere på noe slikt, med mindre man feks har hatt ultralyd som viser at barnet vil komme til å ha et tungt liv for så å dø langsomt og pinefullt.