kjøpe foreldres hus med borett

[Onar]

Skal kjøpe huset til foreldrene mine, men de skal ha borett. Skal da gjøre om til to leiligheter, hvor de skal bo i første etg. Sannsynlig vil jeg være lånefri.

Hvis jeg får en samboer eller gifter meg i fremtiden. Bør jeg ha 50% husleie og deling av fellesutgifter? Eller annen løsning. Hvordan gjør dette riktig uten å støtte den andre personen. Ps. Sannsynligvis vil samboer ha bedre økonomi enn meg?

Har brent meg før, og har ikke råd til å gi fra meg noe jeg har betalt. Vil holde utgifter nede uavhengig av hva samlet inntekt blir i fremtiden. Slik at jeg vet at jeg klarer å drifte huset alene i tilfelle forholdet ikke varer. Desverre så holder ikke folk sammen i tykt og tynt i dagens samfunn, samme hvor snill man er. Derfor vil jeg gjøre det riktig, men ikke lureri.

Gode råd er dyre.

 

 

 

 

 

Endret 22. november 2015 av Onar

[AnonymBruker]

Etter min mening deler man bare på faktiske utgifter. Er huset nedbetalt, vil det bli kommunale avgifter, strøm osv. Etter hvert, når man er helt sikre på at man skal være samnen, vil jeg synes det er naturlig at samboer får kjøpe seg inn. Da må han jo nødvendigvis betale deg.

Anonymkode: 58203...a75

[AnonymBruker]

Det koster å bo, å hvorfor skal en eventuell samboer få full fordel av at personen man flytter inn med er gjeldfri? 

Her har kanskje en person virkelig stått på for å bli gjeldfri, så kan en samboer bare surfe inn å 0 husleie? Er det riktig da?

Jeg er også gjeldfri TS, og har også brent meg ordentlig tidligere. Det skjer ikke at en eventuell fremtidig samboer får kjøpe seg inn her, dette er mitt særbo, og 100% arv til mitt barn. 

Anonymkode: e235c...695

[AnonymBruker]

 

Jeg regner med at hun ikke skal kjøpe seg inn i huset, og da bør du stå for alle kostnader til det som gir verdistigning, som oppgraderinger og oppussing ut over et malingsstrøk, av huset selv. Det samme gjelder forsikringer og andre utgifter knyttet direkte til huset (for eksempel hvis du ved en senere anledning må ta opp lån på huset).

Alt av daglig vedlikehold (slitasje), strøm, vann, kommunale avgifter osv, kort sagt forbruk, bør deles på.  Om du vil ta husleie av henne i tillegg, er opp til deg, der er det ingenting riktig eller galt, men jeg ville ikke gjort det.
Huseier sparer jo også på å ha noen å dele de faste utgiftene med, det er ikke slik at den ene tjener på det, og den andre taper på det.  Dette er vinn-vinn, spørsmålet er hvor stor gevinst man ønsker.
For meg er et samliv ikke en forretningsavtale der man higer etter en fortjeneste, selv om det er selvsagt at man ikke skal tape penger på å bo sammen med noen.

 

Anonymkode: 726f8...a7d

[Onar]

 

Jeg regner med at hun ikke skal kjøpe seg inn i huset, og da bør du stå for alle kostnader til det som gir verdistigning, som oppgraderinger og oppussing ut over et malingsstrøk, av huset selv. Det samme gjelder forsikringer og andre utgifter knyttet direkte til huset (for eksempel hvis du ved en senere anledning må ta opp lån på huset).

Alt av daglig vedlikehold (slitasje), strøm, vann, kommunale avgifter osv, kort sagt forbruk, bør deles på.  Om du vil ta husleie av henne i tillegg, er opp til deg, der er det ingenting riktig eller galt, men jeg ville ikke gjort det.
Huseier sparer jo også på å ha noen å dele de faste utgiftene med, det er ikke slik at den ene tjener på det, og den andre taper på det.  Dette er vinn-vinn, spørsmålet er hvor stor gevinst man ønsker.
For meg er et samliv ikke en forretningsavtale der man higer etter en fortjeneste, selv om det er selvsagt at man ikke skal tape penger på å bo sammen med noen.

 

Anonymkode: 726f8...a7d

 

 

Jeg regner med at hun ikke skal kjøpe seg inn i huset, og da bør du stå for alle kostnader til det som gir verdistigning, som oppgraderinger og oppussing ut over et malingsstrøk, av huset selv. Det samme gjelder forsikringer og andre utgifter knyttet direkte til huset (for eksempel hvis du ved en senere anledning må ta opp lån på huset).

Alt av daglig vedlikehold (slitasje), strøm, vann, kommunale avgifter osv, kort sagt forbruk, bør deles på.  Om du vil ta husleie av henne i tillegg, er opp til deg, der er det ingenting riktig eller galt, men jeg ville ikke gjort det.
Huseier sparer jo også på å ha noen å dele de faste utgiftene med, det er ikke slik at den ene tjener på det, og den andre taper på det.  Dette er vinn-vinn, spørsmålet er hvor stor gevinst man ønsker.
For meg er et samliv ikke en forretningsavtale der man higer etter en fortjeneste, selv om det er selvsagt at man ikke skal tape penger på å bo sammen med noen.

 

Anonymkode: 726f8...a7d

enig at det ikke er forretningsavtale, men samtidig har man leieutgifter hvis man bor hver for seg, burde ikke den andre betale 50% av dette i leie da? Tenker jo kanskje da at dette skal dekke vanlig slitasje også da. Blir som noen andre sier, hvorfor skal noen surfe inn og bo gratis hvis man har klart å bli gjeldfri? For eksempel hvis man velger å ikke bo sammen har den andre fulle leie og bominfter. Når det gjelder fellesutgifter vil foreldrene betale 50% av dette. Så bør nok ha en leie i tillegg til deling av 50% av mine del av utgiftene. Hvis personen ikke er voksen nok er jo dette en skikkelig turn off i forholdet da - som det ofte blir når man skal snakke om økonomi. så spørsmålet blir hvordan legge frem dette uten at det skal være forretmingsmessig preg. Dette er teoretisk siden jeg ikke er i et forhold nå, og kommer til å konsentrere meg om huaovertagelse og oppgraderinger fremover.

SSelv tenker jeg at et forhold skal holde livet ut, og at partner er i testamente er greit. Men det er samlivsbrudd man må beskytte seg mot, siden man er etablert.

Endret 23. november 2015 av Onar

[AnonymBruker]

 

enig at det ikke er forretningsavtale, men samtidig bør manleieutgifter, burde ikke den andre betale 50% av dette i leie da? Tenker jo kanskje da at dette skal dekke vanlig slitasje også da. Blir som noen andre sier, hvorfor skal noen surfe inn og bo gratis hvis man har klart å bli gjeldfri? For eksempel hvis man velger å ikke bo sammen har den andre fulle leieutgifter. Når det gjelder fellesutgifter vil foreldrene betale 50% av dette. Så bør nok ha en leie i tillegg til deling av 50% av mine utgifter på å bo. Hvis personen ikke er voksen nok er jo dette en skikkelig turn off i forholdet da - som det ofte blir når man skal snakke om økonomi.

 

 

Som jeg skrev, vanlig slitasje mener jeg er en del av fellesutgiftene, og bør deles av samboer.  Har du husleie, bør dette også deles på 2.

For å svare på det jeg har uthevet.  Hvis du bodde alene, hadde jo du også hatt høyere utgifter.  Du vil jo også tjene på å få en samboer, spørsmålet er hvor stor økonomisk gevinst du ønsker å få ut av samboerskapet.
 

Personlig hadde jeg heller ønsket at en samboer hadde kjøpt seg inn i boligen, og så satt opp en avtale om at ved brudd skulle jeg kjøpt ut samboer med innskudd + renter og halvparten av kostnaden på eventuelt større oppgraderinger/verdistigende oppussing dersom markedsverdien var den samme, eller høyere, eller halvparten av verdien dersom det ble et fall i boligmarkedet. 
Hva som regnes som større oppgraderinger/verdistigende oppussing hadde da blitt spesifisert.  Alt annet skulle deles 50/50.

For eksempel om jeg er gjeldfri, og mannen min hadde kjøpt seg inn med 50 %, la oss si 1,5 mill.  Han må ta opp lån for å betale denne summen, og står da for avdrag og renter på egen hånd.

Etter 5 år gikk ekteskapet i oppløsning. I mellomtiden hadde vi pusset opp badet for 150 000 kr, kjøkkenen for 80 000 kr, og skiftet kledning på huset for 200 000 kr.

Da ville han hatt rett på 1,5 mill + renter og 215 000 kr for oppgraderingene dersom boligmarkedet holdt seg.  Han ville da "tjent" ca 350-400 000 på at vi eide sammen, omtrent det samme som jeg ville tjent på verdistigning grunnet oppgraderinger og generell prisstigning. 
Hvis det ble et fall i boligmarkedet, ville tapet blitt delt på to.

 

 

Anonymkode: 726f8...a7d

[Onar]

Som jeg skrev, vanlig slitasje mener jeg er en del av fellesutgiftene, og bør deles av samboer.  Har du husleie, bør dette også deles på 2.

For å svare på det jeg har uthevet.  Hvis du bodde alene, hadde jo du også hatt høyere utgifter.  Du vil jo også tjene på å få en samboer, spørsmålet er hvor stor økonomisk gevinst du ønsker å få ut av samboerskapet.
 

Personlig hadde jeg heller ønsket at en samboer hadde kjøpt seg inn i boligen, og så satt opp en avtale om at ved brudd skulle jeg kjøpt ut samboer med innskudd + renter og halvparten av kostnaden på eventuelt større oppgraderinger/verdistigende oppussing dersom markedsverdien var den samme, eller høyere, eller halvparten av verdien dersom det ble et fall i boligmarkedet. 
Hva som regnes som større oppgraderinger/verdistigende oppussing hadde da blitt spesifisert.  Alt annet skulle deles 50/50.

For eksempel om jeg er gjeldfri, og mannen min hadde kjøpt seg inn med 50 %, la oss si 1,5 mill.  Han må ta opp lån for å betale denne summen, og står da for avdrag og renter på egen hånd.

Etter 5 år gikk ekteskapet i oppløsning. I mellomtiden hadde vi pusset opp badet for 150 000 kr, kjøkkenen for 80 000 kr, og skiftet kledning på huset for 200 000 kr.

Da ville han hatt rett på 1,5 mill + renter og 215 000 kr for oppgraderingene dersom boligmarkedet holdt seg.  Han ville da "tjent" ca 350-400 000 på at vi eide sammen, omtrent det samme som jeg ville tjent på verdistigning grunnet oppgraderinger og generell prisstigning. 
Hvis det ble et fall i boligmarkedet, ville tapet blitt delt på to.

Hvis man er gjeldfri, hvorfor skal man selge seg ut for så å havne i gjeld i fremtiden pga verdistigningen. I verste fall har man ikke råd til egen bolig i fremtiden..

Poenget (kanskje) hvis man er godt voksen og en har etablert seg og den andre ikke. Så har man ingen rett til å kjøpe seg inn? Derfor jeg f.eks vil jeg  kjøpe huset fikse det strengt nødvendigste og leve ut i fra det uten fremtidige dyre kostnader på husethuset

Synes det er fint å vri og diskutere alle vinklinger.

 

 

 

 

Anonymkode: 726f8...a7d

[AnonymBruker]

Hvis man er gjeldfri, hvorfor skal man selge seg ut for så å havne i gjeld i fremtiden pga verdistigningen. I verste fall har man ikke råd til egen bolig i fremtiden..

Poenget (kanskje) hvis man er godt voksen og en har etablert seg og den andre ikke. Så har man ingen rett til å kjøpe seg inn? Derfor jeg f.eks vil jeg  kjøpe huset fikse det strengt nødvendigste og leve ut i fra det uten fremtidige dyre kostnader på husethuset

Synes det er fint å vri og diskutere alle vinklinger.

 

 

 

 

 

I et slikt scenario som jeg skisserer, vil du ikke få gjeld på grunn av verdistigning, da samboer ved et brudd kun vil få tilbake egenkapital, renter av egenkapital, samt halvparten av det hun har skutt inn i huset av større investeringer, hvis slike investeringer blir gjort i løpet av tiden hun bor der.
Slike investeringer er ting du uansett enten ville måttet ta opp lån for å gjennomføre, eller betalt med sparepenger, dersom du skulle dekket dette på egen hånd. 
Hun vil ikke bli tilgodesett med noe mer selv om investeringene medførte en verdistigning, den er det du som sitter med.

Med en slik avtale vil du heller ikke tape hvis det blir et fall i markedet, for da vil hun ikke få tilbake hele sin egenkapital.

For eksempel, hun kjøper seg inn med 1,5 mill, får 50 % eierandel, og dere oppgraderer for 400 000.

Jeg tar med forrige eksempel for å vise begge sider.

Din investering er 200 000 til oppgradering, enten gjennom lån, eller ved å bruke sparepenger.

Scenario 1 - markedsverdi den samme som da hun kjøpte seg inn, eller høyere.

Hun får tilbake 1,5 mill + renter, og 200 000 kr for oppgraderingene dersom boligmarkedet holdt seg.  Hun går da ut i null, og vil ikke ha tjent noe på å bo sammen med deg.  Du ville derimot tjent på oppgraderingene og generell prisstigning.

 

Scenario 2: markedsverdi har falt, og verdien på huset er ikke lenger 3 mill, men 2, 8 mill, til tross for oppgraderinger.

Du har allerede fått 1,5 mill i innskudd fra henne, i tillegg til at hun har skutt inn 200 000 til oppgraderinger.
Du kjøper henne ut for 1,400 000+ de 200 000 hun har investert i huset, Du har ikke tapt en eneste krone på at hun har hatt en eierandel i ditt hus, siden pengene til oppgradering uansett var noe du måttet ha betalt fra egen lomme dersom du hadde eid alene.

 

Som sagt, i dette scenarioet går hun i  beste fall ut av samboerforholdet i null, eller i verste fall så forlater hun samboerforholdet med å ha betalt 5000 kr mnd i "husleie" til deg i løpet av tiden dere har bodd sammen (300 000 kr i tap for hennes del), noe hun ellers måtte ha betalt dersom hun hadde bodd i en annen bolig.

For deg vil dette uansett være enn vinn/vinn-situasjon, for henne er det ikke fullt så gunstig hvis det blir et så fall i markedet, men hun ville bodd gratis i 5 år dersom markedet holdt seg nogenlunde stabilt.

Så kommer det da an på om hun er villig til å ta risikoen på at markedet kan falle, og at hun kan sitte igjen med gjeld etter å ha bodd sammen med deg.

Anonymkode: 726f8...a7d

[AnonymBruker]

Typisk kvinnefelle å flytte inn sammen med en mann som eier og så betale på noe som aldri blir en verdi. Jeg ville aldri satt min samboer i en sånn posisjon. Alternativet er at vedkommende investerer i en utleiebolig eller hytte. Man krever ikke leie utover faktiske utgifter med mindre den andre etter hvert får noe igjen for det. Det er de store investeringene for framtida som har betydning. Det er dumt å leie til man blir pensjonist, samboer dør, ikke arver fordi barna skal ha huset og så må man flytte og betale leie av den lille pensjonen. 

Skal man dele resten av livet, bør man også dele de store verdiene.

Anonymkode: 58203...a75

[AnonymBruker]

Og det er ikke den som lar samboeren bo gratis som er taperenher. Det er den som ikke får bygget kapital.

Anonymkode: 58203...a75

[Arabella]

Skal kjøpe huset til foreldrene mine, men de skal ha borett. Skal da gjøre om til to leiligheter, hvor de skal bo i første etg. Sannsynlig vil jeg være lånefri.

Hvis jeg får en samboer eller gifter meg i fremtiden. Bør jeg ha 50% husleie og deling av fellesutgifter? Eller annen løsning. Hvordan gjør dette riktig uten å støtte den andre personen.

Ps. Sannsynligvis vil samboer ha bedre økonomi enn meg?

Har brent meg før, og har ikke råd til å gi fra meg noe jeg har betalt. Vil holde utgifter nede uavhengig av hva samlet inntekt blir i fremtiden. Slik at jeg vet at jeg klarer å drifte huset alene i tilfelle forholdet ikke varer. Desverre så holder ikke folk sammen i tykt og tynt i dagens samfunn, samme hvor snill man er. Derfor vil jeg gjøre det riktig, men ikke lureri.

Gode råd er dyre.

Jeg er usikker på hva du mener i den uthevede setningen. Mener du "støtte" som du har skrevet, eller "støte", krenke, såre, fornærme?

[Rotemor]

Det koster å bo, å hvorfor skal en eventuell samboer få full fordel av at personen man flytter inn med er gjeldfri? 

Her har kanskje en person virkelig stått på for å bli gjeldfri, så kan en samboer bare surfe inn å 0 husleie? Er det riktig da?

Jeg er også gjeldfri TS, og har også brent meg ordentlig tidligere. Det skjer ikke at en eventuell fremtidig samboer får kjøpe seg inn her, dette er mitt særbo, og 100% arv til mitt barn. 

Anonymkode: e235c...695

Dette gjelder for meg også.

Men jeg synes det er helt anderledes dersom man starte voksenlivet sammen, stifte famile og bygge EK sammen, selv om det er noe skjevheter i start.

Jeg har fått de barna jeg skal ha. Min evt fremtidige samboer må selv sørge for oppbygging av egenkapital. Jeg skal hverken gjøre det vanskelig eller bli straffet for det. Min personlig løsning (eller forslag) vil være deling av alle reelle utgifter samt en lav husleie som skal dekke annet som vedlikehold, reparasjoner, slitasje m.m.

[Onar]

Jeg er usikker på hva du mener i den uthevede setningen. Mener du "støtte" som du har skrevet, eller "støte", krenke, såre, fornærme?

Mente støte

[Onar]

Typisk kvinnefelle å flytte inn sammen med en mann som eier og så betale på noe som aldri blir en verdi. Jeg ville aldri satt min samboer i en sånn posisjon. Alternativet er at vedkommende investerer i en utleiebolig eller hytte. Man krever ikke leie utover faktiske utgifter med mindre den andre etter hvert får noe igjen for det. Det er de store investeringene for framtida som har betydning. Det er dumt å leie til man blir pensjonist, samboer dør, ikke arver fordi barna skal ha huset og så må man flytte og betale leie av den lille pensjonen. 

Skal man dele resten av livet, bør man også dele de store verdiene.

Anonymkode: 58203...a75

Hvis samboer havner i testamente, og man har planer om å holde livet ut er det vel ikke noe problem at man ønsker å eie det man selv eier? Selv så blir jeg sammens med en person for å være sammen, men erfaringen er at andre ikke er helt der.. . er tross alt 50% som skiller seg. Derfor lurer jeg på denne problemstillingen hva som er en fin løsning når man selv er gjeldfri.

[Arabella]

Mente støte

Jeg antok det .

[AnonymBruker]

Hvis samboer havner i testamente, og man har planer om å holde livet ut er det vel ikke noe problem at man ønsker å eie det man selv eier? Selv så blir jeg sammens med en person for å være sammen, men erfaringen er at andre ikke er helt der.. . er tross alt 50% som skiller seg. Derfor lurer jeg på denne problemstillingen hva som er en fin løsning når man selv er gjeldfri.

Jo, det er det. Hvis du blir skilt om 20 år og ikke har opparbeidet deg noe. Jeg ville forventet å kunne investere sammen. Hva om to som møter hverandre eier hvert sitt og de ønsker å bo det ene stedet. Det er ikke alltid praktisk å satse på utleie til du går i grava.

Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal selge halve boligen sin på andre date. Det må ha blitt et stabilt forhold først. Og jeg sa også at et alternativ kan være at den ene kjøper en hytte eller lignende, men det må være nok til at man jobber mot å bygge noe sammen.

Igjen - den som eier er vinneren. Å be den som ikke eier noe om å betale husleie fører bare til at vedkommende taper enda mer. 

Anonymkode: 58203...a75

[Onar]

Jeg antok det .

Jeg tenkte meg det.

Du ser flott ut forresten på profilbildet

 

Endret 23. november 2015 av Onar

[AnonymBruker]

Om den som flytter inn skal betale husleie eller ikke blir noe hvert enkelt par må diskutere. I og med at dette er et hus med dine foreldre som nærmeste nabo i etasjen under ville jeg dog ikke lagt meg på noen husleie, da å bo over svigers kan bli litt for tett for de fleste. Dersom du hadde krevd husleie av meg i samme situasjon hadde jeg nok krevd at vi leide et annet sted sammen, og du kunne leid ut leiligheten i huset ditt. Hvis jeg må betale like mye i husleie, hvorfor skal jeg gidde å ha svigers i etasjen under, hvor de antageligvis hører enhver diskusjon vi har, blander seg inn i hvor ofte vi klipper plenen og kommer på hyppige uanmeldte besøk? Og når de blir såpass gamle at de behøver hjelp til alt, hvem tror du må stille opp 24 timer i døgnet? For ikke å nevne dersom de blir demente, og ramler inn døra hvert 7. minutt? 

Etter mitt syn forandrer foreldrene dine som naboer premissene i denne saken totalt. 

 

Hilsen en som har hatt nær familie som naboer gjennom hele oppveksten. 

Anonymkode: cb32d...0e2

[Onar]

Jo, det er det. Hvis du blir skilt om 20 år og ikke har opparbeidet deg noe. Jeg ville forventet å kunne investere sammen. Hva om to som møter hverandre eier hvert sitt og de ønsker å bo det ene stedet. Det er ikke alltid praktisk å satse på utleie til du går i grava.

Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal selge halve boligen sin på andre date. Det må ha blitt et stabilt forhold først. Og jeg sa også at et alternativ kan være at den ene kjøper en hytte eller lignende, men det må være nok til at man jobber mot å bygge noe sammen.

Igjen - den som eier er vinneren. Å be den som ikke eier noe om å betale husleie fører bare til at vedkommende taper enda mer. 

Anonymkode: 58203...a75

enig med deg med mye. Hytte eller noe er et alternativ for den som ikke eier noe osv for de som har interesse for slikt. Hvis samboer har råd ville jeg rådet den til f.eks kjøpe en leilighet og leie denne ut hvis ønske er å bo sammen. Da er man ikke fanget, og har et ben innenfor boligmarkedet.

Men uansett mener jeg hvis en er gjeldfri, så skal man ikke være julenisse selv om man vil starte familie sammen. I dag er det likestilling på godt og vondt for begge kjønn. Dette har jeg selv erfart, mot faktisk eks ta over hus, hvor jeg har brukt tid på oppussing mens den andre dyrket karriere og hobby. Derfor jeg kanskje ser litt mer kynisk på det. Følelser er som vinden, den kan endre retning når som helst hos din partner.

 

PS. Hvis begge har vært sitt hus blir problemstillingen annerledes, og man har mange flere valgmuligheter.

 

 

Endret 23. november 2015 av Onar