Dialektforvirring av mor. Hjelp?

[AnonymBruker]

hei! 

Jeg lurer på en ting ang dialekter. Min far er fra, la oss si finnmark. Min mor er fra, la oss si stavanger. 

Vi bodde på fars hjemsted i finnmark til jeg var 4 år gammel. Snakket da pur finnmarking. Etter det flyttet vi til mors hjemsted i stavangerområdet. Har bodd der siden, og bor der enda, så snakker rogalansk til vanlig.

når jeg snakker med min fars familie har jeg alltid snakket finnmarksdialekt. Legger om tvert, og har gjort det fra jeg var lita. Ellers, til vanlig, snakker jeg rogalending. Snakker rogalansk med min mor og mine søsken og venner. Men når onkler/tanter/søskenbarn f.eks. Ringer snakker jeg finnmarking uten å tenke meg om. 

Dette har jeg alltid fått kjeft for av min mor. Min far/fars familie syns det er ypperlig, for de syns helt ærlig det er litt vanskelig å forstå stavangerdialekta. De sier også jeg snakker reinbarka finnmarking. Samme med broren min. Likevel får vi kjeft, hver gang. Krasse kommentarer og stygge blikk når vi snakker finnmarking med dem. Hennes begrunnelse: det høres helt teit ut. 

Det har endet med at vi ikke snakker så mye når vi er der. Det føles helt på trynet feil å snakke rogalansk med dem, når hjernen automatisk er innstilt på finnmarksdialekt. Og så får vi kjeft når vi snakker finnmarking. Så helt fra jeg og bror var rundt 10-12 år gamle holder vi kjeft rundt dem når mor er tilstede. Noe som også er veldig dumt.

spørsmålet mitt er egentlig hva problemet hennes er? Hun nekter å si annet enn at det høres teit og feil ut. Men hele fars familie som. Snakker dialekten sier det er helt rett og at de liker det bedre. Og det er helt naturlig for oss å legge om. 

Så hva er peoblemet til mor?? 

 

Ps. Stedsnavn er endret på for å unngå gjennkjenning, men geografisk avstand og dialektforskjeller er det samme. 

Anonymkode: 36c71...8d4

[kisskissbangbang]

Problemet er at mora di er en dust. Hadde vurdert å prate finnmarking konsekvent kun for å irritere henne. 

Dette synes jeg helt ærlig du bare skal drite i. Det er hennes problem, og jeg synes du skal si til henne én gang helt klart og tydelig at dette er en ikke-sak, og så fortsette som du har gjort hittil. 

[minister-mio]

Mange med din bakgrunn legger om til "den gamle" dialekten når de snakker med familien derfra. Det er helt vanlig å greit å gjøre.

[Arca]

Mora di er rar. Finnmarking go go!

[Alja]

Hvem_fader_bryr_seg?

Noen har for mye fritid, tydeligvis. Snakk finnmarking til mor på trass. Det hadde jeg gjort. 

[The Kitten]

hei! 

Jeg lurer på en ting ang dialekter. Min far er fra, la oss si finnmark. Min mor er fra, la oss si stavanger. 

Vi bodde på fars hjemsted i finnmark til jeg var 4 år gammel. Snakket da pur finnmarking. Etter det flyttet vi til mors hjemsted i stavangerområdet. Har bodd der siden, og bor der enda, så snakker rogalansk til vanlig.

når jeg snakker med min fars familie har jeg alltid snakket finnmarksdialekt. Legger om tvert, og har gjort det fra jeg var lita. Ellers, til vanlig, snakker jeg rogalending. Snakker rogalansk med min mor og mine søsken og venner. Men når onkler/tanter/søskenbarn f.eks. Ringer snakker jeg finnmarking uten å tenke meg om. 

Dette har jeg alltid fått kjeft for av min mor. Min far/fars familie syns det er ypperlig, for de syns helt ærlig det er litt vanskelig å forstå stavangerdialekta. De sier også jeg snakker reinbarka finnmarking. Samme med broren min. Likevel får vi kjeft, hver gang. Krasse kommentarer og stygge blikk når vi snakker finnmarking med dem. Hennes begrunnelse: det høres helt teit ut. 

Det har endet med at vi ikke snakker så mye når vi er der. Det føles helt på trynet feil å snakke rogalansk med dem, når hjernen automatisk er innstilt på finnmarksdialekt. Og så får vi kjeft når vi snakker finnmarking. Så helt fra jeg og bror var rundt 10-12 år gamle holder vi kjeft rundt dem når mor er tilstede. Noe som også er veldig dumt.

spørsmålet mitt er egentlig hva problemet hennes er? Hun nekter å si annet enn at det høres teit og feil ut. Men hele fars familie som. Snakker dialekten sier det er helt rett og at de liker det bedre. Og det er helt naturlig for oss å legge om. 

Så hva er peoblemet til mor?? 

 

Ps. Stedsnavn er endret på for å unngå gjennkjenning, men geografisk avstand og dialektforskjeller er det samme. 

Anonymkode: 36c71...8d4

Min bror har alltid lagt om dialekten når han snakker med far sin side av familien. Selv klarer jeg ikke legge om dialekten min, det høres bare ut som om jeg gjør narr av personene. Min mor har ikke reagert på dette annet enn i positiv forstand. At din mor reagerer såpass negativt som hun gjør er bare merkelig. Forstår hun ikke finnmarksdialekten?

[AnonymBruker]

Min bror har alltid lagt om dialekten når han snakker med far sin side av familien. Selv klarer jeg ikke legge om dialekten min, det høres bare ut som om jeg gjør narr av personene. Min mor har ikke reagert på dette annet enn i positiv forstand. At din mor reagerer såpass negativt som hun gjør er bare merkelig. Forstår hun ikke finnmarksdialekten?

takk for alle svar! :-) 

jeg tror nok hun forstår den, hun har jo bodd med min far i 30 år pluss moms :-P har heller aldri lagt merke til at hun sliter når vi er på besøk der :o 

Anonymkode: 36c71...8d4

[Juniper]

Mor er en dialektsnobb og har satt sin egen dialekt over fars, som hun anser som simpel. 

Trist at ingrn har tatt henne fatt for å snakke slik til dere. 

[Millimani]

 

Jeg lurer på en ting ang dialekter. Min far er fra, la oss si finnmark. Min mor er fra, la oss si stavanger. 

Vi bodde på fars hjemsted i finnmark til jeg var 4 år gammel. Snakket da pur finnmarking. Etter det flyttet vi til mors hjemsted i stavangerområdet. Har bodd der siden, og bor der enda, så snakker rogalansk til vanlig.

når jeg snakker med min fars familie har jeg alltid snakket finnmarksdialekt. Legger om tvert, og har gjort det fra jeg var lita. Ellers, til vanlig, snakker jeg rogalending. Snakker rogalansk med min mor og mine søsken og venner. Men når onkler/tanter/søskenbarn f.eks. Ringer snakker jeg finnmarking uten å tenke meg om. 

Dette har jeg alltid fått kjeft for av min mor. Min far/fars familie syns det er ypperlig, for de syns helt ærlig det er litt vanskelig å forstå stavangerdialekta. De sier også jeg snakker reinbarka finnmarking. Samme med broren min. Likevel får vi kjeft, hver gang. Krasse kommentarer og stygge blikk når vi snakker finnmarking med dem. Hennes begrunnelse: det høres helt teit ut. 

Det har endet med at vi ikke snakker så mye når vi er der. Det føles helt på trynet feil å snakke rogalansk med dem, når hjernen automatisk er innstilt på finnmarksdialekt. Og så får vi kjeft når vi snakker finnmarking. Så helt fra jeg og bror var rundt 10-12 år gamle holder vi kjeft rundt dem når mor er tilstede. Noe som også er veldig dumt.

spørsmålet mitt er egentlig hva problemet hennes er? Hun nekter å si annet enn at det høres teit og feil ut. Men hele fars familie som. Snakker dialekten sier det er helt rett og at de liker det bedre. Og det er helt naturlig for oss å legge om. 

Så hva er peoblemet til mor?? 

 

Ps. Stedsnavn er endret på for å unngå gjennkjenning, men geografisk avstand og dialektforskjeller er det samme. 

Anonymkode: 36c71...8d4

Jeg veksler på dialektene sånn som deg, bortsett fra at jeg ikke får kjeft for det! Familien min, - spesielt mamma, synes det er morsomt  Jeg har bodd flere steder i oppveksten, og la oss si, med "arrangerte" stedsnavn: Å snakke Arendal-dialekt i Arendal er helt selvfølgelig for meg, selv om jeg ikke er derfra. Bor der nå, og har bodd der siden tidlig i ungdommen, i dag er jeg voksen. Før jeg flytta til Arendal bodde jeg i Narvik i mange år. Der snakka jeg Narvik-dialekt ute blant vennene, men hjemme holdt jeg meg til Molde-dialekta, siden jeg ble født i Molde. Mine foreldre holdt på sine opprinnelige dialekter. Den ene fra Molde, og den andre fra Ålesund. 

Jeg kan ikke helt se hva problemet til moren din er, hun burde heller være "stolt" og imponert over deg for dette. Det er mange som er som deg  Når man flytter i barndommen så blir man påvirka, det er helt naturlig. I dag har jeg ikke vært i Narvik på mange år, og skal ærlig innrømme at jeg fra tid til annen må "konsentrere" meg veldig når jeg snakker den dialekta, - det går ikke like automatisk som før. Dialektene fra Molde og Arendal går helt automatisk. Jeg legger om tvert hvis jeg snakker med kjente fra Molde og Narvik, enten jeg er der eller noen kjente derfra ringer meg. Det er mitt eget valg, men er det andre "Arendalitter" i nærheten når jeg blir oppringt, så springer jeg vekk fra dem før jeg svarer. Av den enkle grunn at det er ikke naturlig for meg at Arendalittene skal høre meg snakke de andre dialektene. For dem og for meg er det "Arendal-meg", på samme måte som for de fra Narvik er det "Narvik-meg", og fra Molde så er det "Molde-meg". Jeg har tre forskjellige dialekter, og vet hvilken jeg skal bruke når eller hvor  Det er så herlig, men nå i voksen alder skulle jeg faktisk ønska at jeg var mer som mamma og pappa. 

[AnonymBruker]

Hvis de du snakker med synes det er lettere å forstå deg når du snakker "deres" dialekt (så nærme du kan komme den) så er det det du bør fokusere på (akkurat slik du gjør det nå med andre ord). Dette må jeg selv gjøre mye på jobben min da jeg kommer fra et helt annet sted i landet enn her jeg bor nå. Det kommer mange av våre aller nyeste landsmenn innom jobben min, og da er det bare å snakke så bokmål-aktig som jeg bare kan for at man skal kunne kommunisere best mulig med dem. Uansett hvor rart min bokmål egentlig høres ut blant nordmenn i og med at jeg har en helt annerledes dialekt blant de som kjenner meg. På jobben min er det viktigst for meg å kunne hjelpe folk med det de vil ha hjelp til, og når du skal snakke med andre folk er det jo viktig å være på samme "nivå" da også. Fortsett slik som du gjør du! 

 

Min mor skifter forresten alltid til Randaberg når hun snakker med noen slektninger av oss som bor der, selv om hun snakker en annen dialekt til vanlig (vi har bodd på Randaberg før). Jeg foreslår at du enten prøver å la være å irritere deg over de som kommer med kritikk til deg, eller at du tar tyren ved hornet og sier rett ut at du gjør slik som du mener er best for deg og de du snakker med der og da. Du er voksen (antar jeg?) og bestemmer fullt ut slike ting selv, og forventer å bli respektert for det. Ferdig snakka (sier du til dem). 

 

Lykke til!

Anonymkode: f2b70...76f

[AnonymBruker]

Problemet er at mora di er en dust. Hadde vurdert å prate finnmarking konsekvent kun for å irritere henne. 

Dette synes jeg helt ærlig du bare skal drite i. Det er hennes problem, og jeg synes du skal si til henne én gang helt klart og tydelig at dette er en ikke-sak, og så fortsette som du har gjort hittil. 

Så voksent...🎅🎅🎅

 

TS, din mor liker det ikke av så mange grunner: liker ikke sin ex.mann eller hans familie...og vil at dere barna snakker dialekten hun har er best fordi dialekt handler om identitet. Din mor ønsker ikke at barna har nord-identitet for der er din far/hans familie: og din mor liker ikke disse. 

Anonymkode: fb197...58c

[AnonymBruker]

Madla dialekten er best, men å kunne legge om som du gjør er bare kult.

be moren din roe seg, og sleng på et par hardbarska banneord fra nord. 

Anonymkode: b15bb...f80

[Epleskall]

Så stilig at du behersker to så forskjellige dialekter så godt!! Det må du fortsette med:)

uansett. Dette problemet er det mor som eier, ikke du. Det blir derfor helt feil at du og din bror må ta konsekvensene av det. Snakk masse - akkurat slik det er naturlig for dere!

Kan det være at din mor synes det er vanskelig at du har en sterk tilhørighet til og identifikasjon med far og fars familie? At hun opplever en distanse mellom deg og henne/hennes familie og sted, med en gang du legger om språket? Kan hun fordekke sin sjalusi og usikkerhet, ved å legge problemet over på deg (type, det høres feil/teit ut)? Vil jo tro det ligger noe bak dette, i form av enten sjalusi eller at hun har noen vonde minner fra tiden hun bodde der eller noe, og at hun minnes dette av å høre deg snakke slik....? 

[Gjest Sisti]

Å bytte dialekt er bare flott. Hva hvis familien din var tysk, hadde du da fått lov å snakke språket? Å utøve flere dialekter er bare flott for språkøret,, i tillegg til at det er godt for følelsen av tilhørighet. 

 

Moren din høres ekstremt kunnskapsløs og bitter ut... 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar allesammen :-) 

til anonym 58c: hun er fortsatt godt (tror jeg) gift med min far og lever med hans dialekt hver dag. Har heller aldri fått inntrykk av at hun har et dårlig forhold til familien. 

Til deg som lurte på det: jeg er 25, bror er 22, så vi må vel snart regnes som voksne? 

Epleskall: godt mulig, men jeg er jo fra nordnorge slik jeg ser det, er født der, bodd der 5 år, er alle ferier + langhelger osv der oppe... :o forøvrig har ikke mor noen familie, hun var enebarn og besteforeldrene mine døde for 10 år siden. Så nordlendigene er eneste familien vi (jeg og bror) har, så vi har naturlig nok et ganske sterkt forhold til dem. 

Om hun opplevde noe vondt mens hun bodde der vet jeg jo ikke, men det er fortsatt merkelig at hun lever fint med fars dialekt, men blir påminnet dette eventuelle når jeg/bror snakker samme dialekt... 

Takker igjen for alle svar :-) skal prøve å ikke bry meg om det, det er jo helt naturlig for meg :-) 

ts

Anonymkode: 36c71...8d4

[AnonymBruker]

Bare tullete fra din mors side....! Mamma har aldri reagert på at vi skifter språk utfra hvem vi snakker med i familien, hun synes det er kult at vi klarer å snakke både morsmål. 2. språk og 3. språket vårt. Til sammen så snakker jeg 5 språk flytende, og jeg snakker de dialektene jeg vil snakke!
Tror bare det kun er en dialekt jeg virkelig ikke skjønner en dritt av, og det er Bornholmsk.. Fytti for en dialekt!!

Anonymkode: b74f6...26b

[SaKT]

Jeg har bodd mange år i nord, selv om jeg er fra midt-norge. og har alltid fått høre fra venner og familie i midt-norge kommentarer som "nei nå slår du om til nord-norsk igjen", "har du ikke slått fra deg dialekta der enda" etc men med en humoristisk (men dog seriøs) tone over det.

i give a shit for å si det sånn.....jeg har bodd mange år i nord og det har derfor satt sitt preg på dialekten min, og sånn er det bare. jeg orker ikke å anstrenge meg å tenke over alt jeg sier bare fordi noen synes det høres rart ut. enda jeg har flyttet til hjemtrakter i midt-norge nå så har jeg enda litt nord norsk i språket, og det får de rundt meg bare leve med

[Glitnir]

Det er utvilsomt din mor som er den "teite" her. Imidlertid er det jo også litt pussig av de andre slektningene å si at de liker det bedre når dere snakker finnmarking. Det viktige er hva dere selv føler dere vel med!

[Millimani]

Har du spurt din mor om hvorfor hun synes dette er teit (som du skriver i HI)? Har du konfrontert henne med at "jammen pappa snakker jo sånn hele tiden...."? Når hun lever med hans dialekt, - hvorfor kan hun da ikke klare at du og broren din slår om dialekta helt automatisk? Dere er jo tross alt født i Finnmark, hun bør heller være stolt av dere