Utredning av stebarn. Bekymret for mitt fremtidig barn.

[AnonymBruker]

Jeg sitter med så altfor mange tanker om fremtiden og bekymrer meg veldig. Kort fortalt har jeg en samboer som har et barn fra tidligere. Han går på skolen hvor BUP og PPT er koblet inn grunnet uvanlig adferd blandt skolekamerater og sosiale situasjoner i skoletimene og SFO. Når han gikk i barnehagen mistenkte de autisme, men det var var for tidlig å kunne sette fingeren på hva det kunne være. Han har alltid vært veldig anderledes, uten at noen har klart å finne ut hva det er. Nå skal han gjennom en stor utredning for å finne ut hva som er hans problemer så vi rundt han kan hjelpe han på best mulig måte. Jeg syntes utrolig synd på han,  jeg er ufattelig glad i han og vil så gjerne hjelpe han med utfordringene han har i hverdagen - så for min del, og rolle som stemamma skal det bli godt å forhåpentlig komme litt videre for å få svar på mange spørsmål. 

Tankene begynner nå å streife meg om at jeg og samboer kommer til å få et barn og med den samme problematikken. Jeg vet at alle ønsker seg friskt barn, vi har valgt å forsøke å bli gravide men den usikkerheten om hans barn fra tidligere gjør at jeg blir så bekymret. Kort om barnet fra tidligere, er hans utfordringer innenfor sosiale sammenheng, sen utvikling, problemer med å være med jevnaldrede i lek, havner i konflikter veldig enkelt og er en typisk "mobber." Jeg personlig mener at det er noe som ligger under utfordringene hans, at man må finne ut hvorfor han er sånn og hvordan vi kan hjelpe han i riktig retning fremover. Han har en fantastisk mamma som han bor hos mesteparten av tiden, og far er dyktig i sin rolle også. Vi er alle glade i han og ønsker han det beste, så derfor vi "gleder" oss til å finne ut om vi kommer noe videre på utredning, men jeg bekymrer meg sånn for mitt og fars barn i fremtiden. 

Hva er sjansene for at vi får et barn med liknende problematikk?

Og beklager for at jeg har litt egositisk tankegang hvis noen mener det... Må bare lufte hodet litt.. 

Hilsen bekymret og forhåpentlig fremtidig mor...

Anonymkode: 6c5c8...b28

[ops2]

Ut ifra det du forteller er det en mulighet for en autismespekterdiagnose (ASD). Muligens den varianten som kalles Aspergers syndrom. En diagnose kan like gjerne falle på ADHD eller ADD. Når BUP nå utreder, vil det sannsynligvis ta et år, med motoriske tester og en WISC IV test. For å måle hans kognitive evner.

Man prøver kanskje ADHD-medisinering først, for å se om det har noen bedring. Det finnes ingen medisinsk behandling for ASD eller Aspergers. Adferdsterapi og tilrettelegging i undervisningen er gode tiltak. Selv om han ikke har en diagnose, så håper jeg at skolen har begynt med tilrettelagt undervisning allerede.

Er slike tilstander arvelige? Ja, men som med så mye annet er det ikke mulig å isolere et ASD eller ADHD - gen. Du kan lese mer om det her: http://www.nrk.no/livsstil/ingen-autisme-fasit-i-sikte-1.12080009

Ut ifra egen erfaring vil jeg si at det gjerne slår ut sterkere hos gutter enn jenter. Men det er basert på min familie. I følge en svensk studie kan genetiske faktorer forklare halvparten av ASD-funnene. Det er et lavere antall enn tidligere antatt. Hvis du planlegger å bli gravid, kan du lese her: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25867115 og også søke på vitamin deficency pregnancy adhd. Du vil sikkert føle deg bedre hvis du vet at du har optimale verdier av vitaminer og mineraler i kroppen.

Mens du venter på en utredning av barnet, så anbefaler jeg at han blir sjekket for vitamin-og mineralmangel. ASD og ADHD kan ha lavere verdier av sink, jern, magnesium, vitamin B, C og D.

 

Endret 22. november 2015 av ops2

[ops2]

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke er lege, og at det jeg sier er basert på hva jeg selv har lest om dette på svenske og engelskspråklige nettsider. Det finnes ikke noen sikre svar.

Uansett skader det ikke å sjekke for vitamin og mineralmangel. Om man skal slå seg til ro med å ha lave, men normale verdier eller gi tilskudd, får den enkelte familie avgjøre. Å starte på egenhånd anbefaler jeg ikke, med mindre det er vannløselige vitaminer som B og C.

Noe som vi fikk beskjed om på BUP, var at vi godt kunne gi dobbel dagsdose av Omega 3. Det er bred enighet om at Omega 3 kan hjelpe, og det er ikke skadelig.

Jeg regner med at det vil komme motforestillinger av typen: "Ingen trenger tilskudd når de spiser en balansert kost!!!" Med slike adferdsproblemer følger det gjerne noe ensidighet i matveien og at det kan være mer vanskelig å få de til å spise "alt". I følge en svensk studie spiser bare en av ti svensker den anbefalte mengden av frukt og grønnsaker daglig, og det er ingen grunn til å tro det er bedre i Norge.

Siden Legemiddelverket har trukket tilbake forbudet mot å importere vitaminer og mineraler fra utlandet, åpner dette for at en kan skaffe en mer virksom vitamindose enn det som selges i Norge. Jeg tenker da på vitamin B6 og B12 spesielt. http://www.legemiddelverket.no/Nyheter/Andre/Sider/Vitaminer-ikke-lenger-klassifisert-som-legemidler.aspx

http://helsekostportalen.no/importere-til-norge/

 

Jeg er ikke interessert i å si noe mer spesifikt. Jeg ønsker ikke å få posten slettet for å gi for mye råd. 

Endret 22. november 2015 av ops2

[Missy1]

Har mannen din kjente tilfeller av autisme i sin familie? 

Jeg har en sønn med autisme og legen i spesialisthelsetjenesten har sagt at sjansene for at jeg får et til barn med autisme, når det er med ny mann og jeg ikke har kjente tilfeller av autisme i familien, er veldig små. Man har selvfølgelig ingen garanti. Man kan jo få barn med autisme uten å ha det i familien også. 

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke er lege, og at det jeg sier er basert på hva jeg selv har lest om dette på svenske og engelskspråklige nettsider. Det finnes ikke noen sikre svar.

Uansett skader det ikke å sjekke for vitamin og mineralmangel. Om man skal slå seg til ro med å ha lave, men normale verdier eller gi tilskudd, får den enkelte familie avgjøre. Å starte på egenhånd anbefaler jeg ikke, med mindre det er vannløselige vitaminer som B og C.

Noe som vi fikk beskjed om på BUP, var at vi godt kunne gi dobbel dagsdose av Omega 3. Det er bred enighet om at Omega 3 kan hjelpe, og det er ikke skadelig.

Jeg regner med at det vil komme motforestillinger av typen: "Ingen trenger tilskudd når de spiser en balansert kost!!!" Med slike adferdsproblemer følger det gjerne noe ensidighet i matveien og at det kan være mer vanskelig å få de til å spise "alt". I følge en svensk studie spiser bare en av ti svensker den anbefalte mengden av frukt og grønnsaker daglig, og det er ingen grunn til å tro det er bedre i Norge.

Siden Legemiddelverket har trukket tilbake forbudet mot å importere vitaminer og mineraler fra utlandet, åpner dette for at en kan skaffe en mer virksom vitamindose enn det som selges i Norge. Jeg tenker da på vitamin B6 og B12 spesielt. http://www.legemiddelverket.no/Nyheter/Andre/Sider/Vitaminer-ikke-lenger-klassifisert-som-legemidler.aspx

http://helsekostportalen.no/importere-til-norge/

 

Jeg er ikke interessert i å si noe mer spesifikt. Jeg ønsker ikke å få posten slettet for å gi for mye råd. 

Ut ifra det du forteller er det en mulighet for en autismespekterdiagnose (ASD). Muligens den varianten som kalles Aspergers syndrom. En diagnose kan like gjerne falle på ADHD eller ADD. Når BUP nå utreder, vil det sannsynligvis ta et år, med motoriske tester og en WISC IV test. For å måle hans kognitive evner.

Man prøver kanskje ADHD-medisinering først, for å se om det har noen bedring. Det finnes ingen medisinsk behandling for ASD eller Aspergers. Adferdsterapi og tilrettelegging i undervisningen er gode tiltak. Selv om han ikke har en diagnose, så håper jeg at skolen har begynt med tilrettelagt undervisning allerede.

Er slike tilstander arvelige? Ja, men som med så mye annet er det ikke mulig å isolere et ASD eller ADHD - gen. Du kan lese mer om det her: http://www.nrk.no/livsstil/ingen-autisme-fasit-i-sikte-1.12080009

Ut ifra egen erfaring vil jeg si at det gjerne slår ut sterkere hos gutter enn jenter. Men det er basert på min familie. I følge en svensk studie kan genetiske faktorer forklare halvparten av ASD-funnene. Det er et lavere antall enn tidligere antatt. Hvis du planlegger å bli gravid, kan du lese her: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25867115 og også søke på vitamin deficency pregnancy adhd. Du vil sikkert føle deg bedre hvis du vet at du har optimale verdier av vitaminer og mineraler i kroppen.

Mens du venter på en utredning av barnet, så anbefaler jeg at han blir sjekket for vitamin-og mineralmangel. ASD og ADHD kan ha lavere verdier av sink, jern, magnesium, vitamin B, C og D.

 

Wow, tusen takk for så utfyllende svar! Jeg vet ikke helt om det betrygget meg eller satte i gang litt mer uro, men jeg fikk betydelig mer svar på spørsmålene mine :-) Tusen tusen takk! 

Har mannen din kjente tilfeller av autisme i sin familie? 

Jeg har en sønn med autisme og legen i spesialisthelsetjenesten har sagt at sjansene for at jeg får et til barn med autisme, når det er med ny mann og jeg ikke har kjente tilfeller av autisme i familien, er veldig små. Man har selvfølgelig ingen garanti. Man kan jo få barn med autisme uten å ha det i familien også. 

Mannen har ingen kjente tilfeller av autisme i familien, og det har ikke jeg heller :-) 

Anonymkode: 6c5c8...b28

[AnonymBruker]

I familien vår er det både Tourettes og ADHD, og de er 7 barn, som nå alle er store. Bar 2 av de har diagnose. Hos oss, fikk ingen av barna diagnose, og her har jeg ADHD, og far Tourettes. Kan legge til at vi begge har klart oss bra og, fått høyere utdannelse, klarer oss fint sosialt og klarer oss fint i arbeidslivet. Så en diagnose er heller ingen krise.

Anonymkode: 61264...d26

[GørilB]

Jeg bare snakke ut fa mine erfaringer om en annen diagnose. Mitt stebarn har en kronisk sykdom og flere tilleggsdiagnoser pga sykdommen. Det har vært tøft å sett at et lite barn har vært så mye syk, hatt så mye smerter og vært inn og ut av sykehus siden han var 2 år. Men stort sett er hverdagen hans bra.

Den kroniske sykdommen er arvelig i min samboers familie, men det er ikke mange andre som har fått den. Likevel har jeg vært bekymret for at våre eventuelle barn skulle få samme diagnose. Jeg kontaktet til og med forbundet for diagnosen og fikk "ekspertsvar" om sannsynligheten for at (halv)søsken kunne få samme diagnose. Fikk et langt og detaljert svar om at det er veldig liten sannsynlighet, siden dette er arvelig er muligheten der, men at det ikke var noe jeg måtte gå og bekymre meg over. Nå som jeg er gravid har jeg tenkt veldig lite på om baby kommer til å få diagnosen. Og hvis han eller hun gjør det, er heldigvis pappa'n flink med både sykdom og utstyr som trengs.