Facebooklivet...

[AnonymBruker]

Litt usikker på om jeg skulle poste dette på venner eller teknologiforumet, men siden hovedproblematikken gjelder relasjoner tok jeg det her. Jeg trenger egentlig bare andres tanker og meninger rundt mange forskjellige spørsmål. Jeg har alltid hatt problemer med å knytte meg til andre mennesker sosialt pga relasjonsskader/unnvikende tilknytning fra spedbarnsalder. Jeg er veldig glad i mennesker, og har kjent mye på ensomhet, men sliter med å føle meg trygg og slippe folk innpå, samt at jeg da har mye mindre trening og erfaring i sosiale ferdigheter enn andre, da dette mønsteret har preget meg hele livet. Så jeg har noen få gode nære venner, ellers blir alle andre kun bekjente stort sett.

Så har jeg prøvd å bli litt mer aktiv på facebook. Jeg går i terapi og har det mye bedre med meg selv, og etterhvert har lysten til å leve mer normalt/ta like mye plass som andre i stedet for å alltid være usynlig og selvutslettende. I praksis er det likevel en del som skurrer. Som f eks facebookeksperimentet mitt. Bare lurer på hva dere tenker om disse emnene, og hva jeg kan gjøre for å bli mer godtatt, tips og triks, siden jeg tydeligvis har misset ut på en del ting.

- stort sett ingen liker eller kommenterer noe jeg poster. Jeg poster ikke ofte, kanskje 1 - 4 ting på en aktiv uke. Jeg vet at mange på vennelisten har samme fagområder og interesser, men det er likevel tyst. Alltid. Og det er også den type poster at hadde det vært andre som hadde postet dem, så hadde de garantert blitt likt, repostet og delt videre. men alt jeg gjør virker å være usynlig? Jeg er aktiv i å like det andre deler (ikke alt seff, vil bare påpeke at jeg er delaktig i å gi positiv oppmerksomhet ut til andre på denne måten.)

- jeg har valgt å fortsette å poste selv om det da bare blir som en dagbok for meg selv. For det er jo interessante eller fine ting jeg står for uansett. Blir dere flau på vegne av sånne som meg som aldri får likes, men fortsetter likevel? Bare nysgjerrig.

- Og ikke minst, hvor vanlig er dette? Er det flere enn meg som alltid er ufrivillig usynlig og ignorert? Flere som blir overrasket og glad for en enkelt "like", siden det vanligvis ikke er noen i det hele tatt?

Anonymkode: 48512...569

[SRC]

Jeg vil gjerne snakke litt med deg på PM om du har lyst til det. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så lang erfaring på facebook og bruker det ikke så mye. Men når jeg ikke trykker like på innlegg, så er det gjerne fordi det ikke treffer meg helt. F.eks. er det noen som poster visdomssitater, og noen av disse synes jeg er litt selvfølgeligheter og klisjeer, eller svulstigheter. Mens jeg kan like enkelte poster om dyr eller fine naturbilder. Så er det en venninne som jeg synes legger ut veldig mange bilder av seg selv, som jeg synes fremstår ganske oppmerksomhetssøkende, og jeg trykker bare like en sjelden gang på det.

Anonymkode: c21cc...8ca

[RockyRose]

Liknande ser eg på mi venneliste og fleire av mine venar. Tenkjer at liksa og oppmerksomheten ein får er meir popularitets-konkurranse. Døme: Eg kan legge ut eit innlegg som fengar meg, og får kanskje 3 likes(1 frå sambuar, 1 frå mor, osv.). Ei veninne legg ut det same innlegget, der ho får mange kommentarar og likes frå folk som er gamle kjende av både meg og ho. Eg har i alle fall lært at eg ikkje må tenkje på dette, då det ikkje har noko med deg som person å gjer. Handlar berre om at dei fleste kun liker på personane dei kjenner best. Berre fortsett å post innlegg som fenger deg, eg har aldri tenkt noko negativt om dei som får lite likes o.l. i alle fall

[AnonymBruker]

Helt ærlig mener jeg at facebook ikke er stedt for "dagbok" aktiviteter. Jeg vet også om en del folk som skriver og skriver uten å få svar. Jeg syns alltid at de bare ser helt gale ut, det er som om de snakker, men ingen svarer og de fortsetter å snakke..med seg selv.. 

 

Jeg forstår hvordan du har det. Jeg er heller ikke populær, og poster dermed aldri på facebook(så og si), kanskje 2 ganger i halvåret. Bytter bilde på nyttår( dvs 1 gang i året) Her er tipset mitt: logg av.

Ikke la andre se deg sånn her... det blir oppfattet som svakt.. Ta heller ordentlig kontakt.

Jeg syns det er helt sykt å si  - men folk liker at du ignorerer dem. Jeg er akkurat som deg, og når jeg virker utilgjengelig, så får folk inntrykk av at jeg er interessant og verd å ha som venn. Det er jo grunn til at jeg ikke er så aktiv - jeg har jo så spennende liv. Noe som selvsagt ikke er sant i det hele tatt.

For meg tar det gjerne halvt år å bli venn med en person. Alltid den mus og katt leken. Av og til må man akseptere ting for det de er. Selv om jeg kanskje skulle ønsket noe annet - så er jeg bare sånn

Anonymkode: 0ec5d...80c

[Sandie]

 

Og ikke minst, hvor vanlig er dette? Er det flere enn meg som alltid er ufrivillig usynlig og ignorert? Flere som blir overrasket og glad for en enkelt "like", siden det vanligvis ikke er noen i det hele tatt?

Anonymkode: 48512...569

Du blir nok ikke ignorert med vilje.Det er veldig vanlig med få likes har jeg inntrykk av,og har du vært lite aktiv tidligere er det ikke sikkert det du gjør blir synlig for alle,med mindre de går inn på din profil.Egentlig er det ingenting å bry seg om.Jeg ser folk med over 1000 "venner" som får veldig lite likes på ting de legger ut,profilbilder osv...Har en følelse av at folk ikke klikker liker på ting så ofte som før,da fbook var nytt? Jeg kan se andre poste interessante og morsomme ting,men det er sjelden jeg trykker liker.Blir helst til venner og folk jeg har god kontakt med irl.

Jeg ble dessuten så lei av likes-hysteriet at jeg fjernet muligheten til å like profilbilder av meg

 

Endret 22. november 2015 av Sandie

[SøtMelon]

Har du en liten vennekrets, vil du normalt nok få færre likes.

[AnonymBruker]

1. Siden du er aktiv på å gi de likes, så har jeg ingen forklaring på at du ikke får noen, men de syntes kanskje det blir unaturlig å like noe siden de ikke har gjort det før på en måte. At de ikke er trygg nok på deg på en måte.

2. Nei blir ikke flau over at noen ikke har likes, men om man poster 10++ poster daglig og ingen får likes så tenker jeg nok litt over det...

3. Jeg var ganske usynlig før, og er det fremdeles blandt IRL "vennene" mine Men nå har jeg vær på facebook en god del år og bygget meg opp en stor venneliste med mennesker fra hele verden, så jeg får som regel masse likes nå.
Det fine med facebook er ikke hvem man har på vennelisten pga skole eller jobb, men alle de interessant gruppene man kan bli medlem i og finne folk som er helt likesinnede som deg og som blir glad for å lese og like det du poster og er aktiv i å kommentere og skape en kontakt frem og tilbake

Anonymkode: 49b40...e81

[AnonymBruker]

Kvitt deg facebook....  Livet el verdigheten din skal ikke måles i hvor mye du gjør ut av facebook eller hvor mange likes du får...  

Gå ut av døra og finn aktiviteter der du møter mennesker i virkeligheten og la de bli kjent med deg.  Sosiale medier skal du ALDRI la definere deg...   

Anonymkode: b239e...06d

[AnonymBruker]

Kanskje de ikke ser hva du legger ut? Hvis de ikke pleier å like noe fra deg får de det sjeldnere opp. Mannen min har samme problem. Mens hos meg er det masse likes og kommentarer. En av hovedforskjellene på mannen og meg er at han legger ut linker til artikler, mens jeg skriver ting som " i dag var det jammen glatt ute". Eller legger ut bilde av ungen vår. Jeg legger ut enklere ting som er lett å like uten at det krever så mye. Mens mannens ting må man gjøre en innsats før man vet om man liker, og det gidder nok ikke folk. 

Hvis noen legger ut veldig mye og det ikke kommer noen respons, så ja, jeg tenker over det, og syns synd på personen. Gir også generelt endel sympati-likes.

Anonymkode: 5ea60...6ca

[AnonymBruker]

Om ikke du er aktiv på facebook så vil ikke det du skriver havne i newsfeeden til alle. Du får mindre publikum rett og slett ved å være inaktiv

Anonymkode: 41cc7...d98