Vanskelig forhold til treåringen vs baby

[AnonymBruker]

Før noen halshugger meg og anklager meg for å være uskikket som mor: jeg er selvsagt like glad i begge to! Jeg lifter bare litt vanskelige tanker, i håp om at noen har tips eller trøst å komme med.

Jeg har en på akkurat tre år og en baby på fire måneder. Jeg syns ikke det har vært vanskelig å fordele tiden min mellom dem (som er det mange sier at er det vanskeligste med to) eller å være like glad i nummer to. Men jeg syns det er kjempetungt at jeg blir så frustrert over treåringen!!

Det er massivt med trassing og hyss nå om dagen, og veldig lite koselige stunder. Det er kjenpekontrast til babyen, som bare har sovet og vært superenkel. Jeg får dårlig samvittighet over å synes det er superkos med babyen og samtidig synes at treåringen er FOR utfordrende. 

Det er jo ikke treåringen sin skyld, det er en fase vi må gjennom alle sammen. Det er nok mye sjalusi i bildet også. Så jeg skjønner jo at det ikke er med vilje. Men det er likevel en skikkelig vond følelse.

Når ble det bedre hos dere? 

Anonymkode: 82807...b41

[AnonymBruker]

Virker som om dere går i en ond sirkel her.. Treåringen gjør det treåringer gjør og mor blir naturligvis sliten, mens babyen er enklere. Treåringer blir sjalu på babyen og oppfører seg enda verre og forsterker følelsen. 

Er det noe treåringer syns er ekstra kjekt å gjøre? Jeg hadde funnet på en aktivitet med bare oss to i sånn halvtime hver dag , ca, alt ettersom. Og noe ordentlig gøy. Kjøp noe dere kan bygge, male, ha et felles prosjekt. Treåringer kommer fremdeles til å være trassig treåring, men det blir også noen fine stunder i mellom. Har du noen som kan passe babyen en stund?

Anonymkode: daf31...ba4

[Carrot]

Nå er mine barn store men det jeg husker best fra treårsalderen er at veldig ofte speilet ungene sin trass seg direkte fra det som foregikk rundt dem, altså de ble ekstra "vanskelige" om jeg for eksempel var stresset, det å ta på sko når vi hadde dårlig tid ble en kjempekrangel for eksempel - så å trekke pusten og se på situasjonen utenfra når det pågår noe som kiler ekstra irritasjons nerven tror jeg kanskje kan være et greit råd. 

Og når det går over? Vet ikke, her i huset er det slik tidvis ennå at det er irritasjon og trass fra ungene (treårstrassen blir ofte å vare ved til femårstrass, som blir tiårstrass, og vips så er de tenåringer med den trassen det medfører...) og som sagt er mine barn store...