Grunnleggende feil ved religion som levesett?

[King in the North]

Religion er i vinden for tiden, på godt og vondt.. Hvor enn jeg snur meg diskuteres muslimer, i stadig skarpere ordelag.

Det har fått meg til å fundere litt på konseptet religion. Som en slags ateist, ser jeg på religion som bakstreversk, gammeldags og tilnærmet idiotisk. Misforstå meg rett, jeg respekterer folks fri vilje til å tro(!) på hva de vil, men har selv en tilnærming til ting som er annerledes. Jeg tenker kritisk, baserer meg på fakta fremfor synsing osv.

Men la meg komme til saken; religion har flere fundamentale problemer ved dets vesen. 

1. Tro. Man baserer altså livssynet sitt på tro(faith), og tro er ved sin definisjon å tro på noe uten beviser. Slikt gjør jeg ikke, for jeg er ikke en idiot.

2. Forsøkt fritatt for kritikk. Religioner som Islam og Kristendommen er eksempelvis(forsøkt) fritatt for kritikk. Fordi gud er stor, og hans ord er absolutt. Dermed kan verken bibelen eller koranen kritiseres. Dette strider mot min natur. Kritikk skal rettes mot kritikkverdige ting. 

3. Verdier de hellige skriftene forkynner. Folk baserer seg enda på de diskriminerende sosiale normene fra bibelen/koranen, som er mot ytringsfrihet, og ser på 2000 år gamle normer for etikk/moral, som fasiten. Hvor tåpelig er ikke det? Etikk og moral forandrer seg stadig, og å blindt stole på hva ørkenvandrere mente om homofile for 2500 år siden som en fasit er så forbanna idiotisk at jeg ikke kan fatte det. Heldigvis går verden fremover, til og med kristendommen nærmer seg likestilling for homofile selv om bibelen prøver å diskriminere de  

Så hva har vi lært av dette? Religion legger seg oppi mitt sexliv, min evne til å si det jeg vil, de setter folk i bås og oppfordrer til å behandle disse folkene som ikke-likeverdige. Religion vil altså bestemme over store deler av mitt liv, uten at jeg skal få tenke kritisk over hvorfor det er slik, og om det burde være slik.. Er ikke det skremmende? Forteller ikke dette oss at det er nettopp dette som skjer med radikale muslimer? De blir styrt til handlinger i blind tro på en bok som ble skrevet for tusenvis(?) av år siden. 

En siste lille analogi, og det er at sammenhengen mellom sekulære samfunn og høy levestandard burde være bevis nok på at gud ikke er stor. Jeg tørr til og med driste meg til å si at han ikke finnes i det hele tatt, i den menneskeskapte forstand.