Vanlig å ikke ha god relasjon til søsken?

[AnonymBruker]

Jeg og søsteren min er så forskjellige som det går an å få blitt. Hun har noen meninger og holdninger som er vilt drøye (hater utlendinger og mobbeofre (!) og skriver om dette på diverse forum). Vi har generelt veldig lite å snakke om. Nå er det litt aldersforskjell inni bildet og da, jeg er 10 år eldre enn henne og lever et helt annet liv enn hun gjør. Jeg er mer den utadvendte og sosiale, hun tør knapt gå ut og sitter stort sett hjemme og spiller World of Warcraft. Jeg og broren vår derimot, vi er veldig like i personlighet og møtes ofte.

Er det vanlig å ikke ha noe til felles med søsken? 

Anonymkode: 52838...338

[AnonymBruker]

Ja dessverre.

Jeg har valgt å kutte ut min bror pga tomme løfter, og mye jug og historier/bortforkalringer og det at han alltid mener at det er alle andre sin feil og ikke kan be om unskylning.

Han klarer rett og slett ikke se at folk reagerer på hans oppførsel uansett hvor mange ganger man forteller han det.

Veldig meg meg og litt mer meg.

Anonymkode: 835e5...aff

[-Missi-]

uff ja er nok det. Jeg og min søster hadde en nær relasjon før da vi var yngre. Det er en del geografisk avstand mellom oss som bidrar til å øke avstanden. Skjedd en del ting de siste årene som har gjort at jeg har mistet litt respekten. Nå er hun i et nytt forhold og vi snakker nesten aldri sammen, prøver jeg å ringe har hun ikke tid

Når vi først møtes kan det være litt som i gamle dager, men hun har utviklet en del personlighetstrekk jeg ikke liker etter at hun ble voksen, syns det er ufattelig trist hele greiene.

håper det vil gå seg til igjen med årene, men jeg vet ikke helt...føles som vi blir mer og mer ulike og går i helt forskjellige retninger i livet.

[Gjest O.G.]

Jeg har et godt forhold til min søster i dag, men maktet henne ikke da vi var yngre.

[AnonymBruker]

uff ja er nok det. Jeg og min søster hadde en nær relasjon før da vi var yngre. Det er en del geografisk avstand mellom oss som bidrar til å øke avstanden. Skjedd en del ting de siste årene som har gjort at jeg har mistet litt respekten. Nå er hun i et nytt forhold og vi snakker nesten aldri sammen, prøver jeg å ringe har hun ikke tid

Når vi først møtes kan det være litt som i gamle dager, men hun har utviklet en del personlighetstrekk jeg ikke liker etter at hun ble voksen, syns det er ufattelig trist hele greiene.

håper det vil gå seg til igjen med årene, men jeg vet ikke helt...føles som vi blir mer og mer ulike og går i helt forskjellige retninger i livet.

Deilig at jeg ikke er den eneste.. Det jeg har utheved, er det noe som har dukket opp i voksen alder?

Pga mye tull i de siste 1.5 årene med bror,har jeg tenkt på mye på det og synes det er veldig synd,ts men for min egen del bestemt at jeg må ha avstand ( og jeg tror ikke han helt skjønner hvorfor, at det er samling av ting, ikke bare den siste tingen som ble dråpen) men har også innsett at de personligtrekkene har ligget der lenge, min bror er 11 år eldre så er ikke helt sikker på om det er noe han har hatt i barndommen eller om det er noe han har fått i voksen alder.

Ble litt rotete dette her,men håper du skjønner spørsmålet

Anonymkode: 835e5...aff

[altflyter]

Jeg og mine søsken kunne ikke fordra hverandre. Jeg og storebroren min, snakket ikke sammen på et år etter at vi begge flyttet hjemmefra. Nå er vi veldig gode venner og har det toppers sammen. Heldigvis kan ting forandre seg med tiden

[hjertesukka]

Det er mer vanlig enn man skulle tro. Selv har jeg to brødre som jeg ikke har særlig kontakt med. Vi er som fra hver vår planet.

[AnonymBruker]

Har en søster jeg ikke har sett de siste fire årene. Vi har aldri hatt noen kjemi, det er seks år i mellom oss og vi har ingenting å prate om. Vi har prøvd å bedre relasjonen flere ganger, til ingen nytte. Hun møter også sjelden opp i familiesammenkomster og derfor blir det til at vi aldri ser hverandre.

Har ingen kontakt på tlf eller sosiale medier heller. Er ikke venner på fb.

Tenker aldri på henne lenger og savner henne ikke.

Anonymkode: 54310...5b8

[AnonymBruker]

 

Jeg og mine søsken kunne aldri fordra hverandre. Verken som barn og ungdommer, eller som godt voksne...

Veldig lang historie, men det var ALLTID krangler og fiendskap, og dette fulgte vel på en måte etter oss som voksne også.

Anonymkode: 04f1a...6c5

[RockyRose]

Eg har ikkje kontakt med bror min, då han er narkoman og har gjort utilgivelige ting både mot meg og familien min. Eg har det mykje betre utan han, enn å daglig gå og unnskylde han for ditt og datt.

[-Missi-]

Deilig at jeg ikke er den eneste.. Det jeg har utheved, er det noe som har dukket opp i voksen alder?

Pga mye tull i de siste 1.5 årene med bror,har jeg tenkt på mye på det og synes det er veldig synd,ts men for min egen del bestemt at jeg må ha avstand ( og jeg tror ikke han helt skjønner hvorfor, at det er samling av ting, ikke bare den siste tingen som ble dråpen) men har også innsett at de personligtrekkene har ligget der lenge, min bror er 11 år eldre så er ikke helt sikker på om det er noe han har hatt i barndommen eller om det er noe han har fått i voksen alder.

Ble litt rotete dette her,men håper du skjønner spørsmålet

Anonymkode: 835e5...aff

Ja de siste par årene egentlig, etter at hennes siste samboerskap tok slutt. Gradvis har det kommet frem trekk som jeg med tungt hjerte er på vei til å ta innover meg, vil ikke helt akseptere det. Jeg tror hun ble preget av sitt forje samboerskap som ikke var helt godt. Alikevell tror jeg ting først fikk slå ut i full blomst da hun igjen ble alene. Hennes nye kjæreste har vell heller ikke den beste effekten på henne, det eneste er at den voldsomme festingen og seksuelle eksperimenteringen har roet seg litt ned. Er heller ikke så mye alkohol og  div annet snusk i bildet nå. Så noen ting har bedret seg også. Noen trekk hun har, ser jeg tydelig er fra hennes far( vi har forskjellige fedre) og dette er de negative, som f.eks å snakke nedlatende og frekt til familie, ikke holde løfter, gå ekstremt opp i eget utseendet, ( feks det å love ting har gått utover min sønn hun er tante til.. som det å få julegaver, komme på besøk m.m hun har endt opp med typ festing i stedet, brukt penger på fyll, tatoveringer++ økonomien helt ute å kjøre)

Jeg og familien var på vei til å få henne litt på rett spor i den lille perioden hun var singel, hun tok opp fag, søkte på skole... men så kom hun ikke inn, nå "naver" både hun og kjæresten... de bor av og til hos min mor hvor de ikke bidrar med noe, min mor kjøper og lager mat osv... dette er voksne mennesker! Når de har penger reiser de til denne kjærestens familie og lever på dem jeg er rett å slett ganske skuffet og fortvilet merker jeg. Dette er en yngre søster og jeg har vært som en ekstra mor for henne i barndommen, da vår felles barndom ikke helt var den beste. Føler det går totalt feil vei med henne nå, eneste lyspunkt er at denne nye kjæresten er muslim så alkohol og div annet som den siste kjæresten og henne fikk henne med på er "ikke lov" nå.. her holder jeg meg fast til ethvert snev av håpuff galgenhumor.. men uff jeg aner virkelig ikke hva som kan gjøres føler alt er prøvd og ingenting nytter.

[AnonymBruker]

Ja de siste par årene egentlig, etter at hennes siste samboerskap tok slutt. Gradvis har det kommet frem trekk som jeg med tungt hjerte er på vei til å ta innover meg, vil ikke helt akseptere det. Jeg tror hun ble preget av sitt forje samboerskap som ikke var helt godt. Alikevell tror jeg ting først fikk slå ut i full blomst da hun igjen ble alene. Hennes nye kjæreste har vell heller ikke den beste effekten på henne, det eneste er at den voldsomme festingen og seksuelle eksperimenteringen har roet seg litt ned. Er heller ikke så mye alkohol og  div annet snusk i bildet nå. Så noen ting har bedret seg også. Noen trekk hun har, ser jeg tydelig er fra hennes far( vi har forskjellige fedre) og dette er de negative, som f.eks å snakke nedlatende og frekt til familie, ikke holde løfter, gå ekstremt opp i eget utseendet, ( feks det å love ting har gått utover min sønn hun er tante til.. som det å få julegaver, komme på besøk m.m hun har endt opp med typ festing i stedet, brukt penger på fyll, tatoveringer++ økonomien helt ute å kjøre)

Jeg og familien var på vei til å få henne litt på rett spor i den lille perioden hun var singel, hun tok opp fag, søkte på skole... men så kom hun ikke inn, nå "naver" både hun og kjæresten... de bor av og til hos min mor hvor de ikke bidrar med noe, min mor kjøper og lager mat osv... dette er voksne mennesker! Når de har penger reiser de til denne kjærestens familie og lever på dem jeg er rett å slett ganske skuffet og fortvilet merker jeg. Dette er en yngre søster og jeg har vært som en ekstra mor for henne i barndommen, da vår felles barndom ikke helt var den beste. Føler det går totalt feil vei med henne nå, eneste lyspunkt er at denne nye kjæresten er muslim så alkohol og div annet som den siste kjæresten og henne fikk henne med på er "ikke lov" nå.. her holder jeg meg fast til ethvert snev av håpuff galgenhumor.. men uff jeg aner virkelig ikke hva som kan gjøres føler alt er prøvd og ingenting nytter.

Huff da. Nå vet ikke jeg hvor gammel hun er,kanskje hun forandrer seg etter vært. Men skjønner at man gir opp når man mottar dårlig og respektløs oppførsel gang på gang.

Anonymkode: 835e5...aff

[-Missi-]

Huff da. Nå vet ikke jeg hvor gammel hun er,kanskje hun forandrer seg etter vært. Men skjønner at man gir opp når man mottar dårlig og respektløs oppførsel gang på gang.

Anonymkode: 835e5...aff

hun er i midten av 20 årene så jeg har et håp om at hun en gang innser hva som er de viktige verdiene i livet, men håper hun ikke innser det for sent, f.eks det med utdannelse og få seg en fulltidsjobb, gjøre noe med livet sitt. Bli voksen rett og slett.

[Atea]

Jeg og mine søsken kunne ikke fordra hverandre. Jeg og storebroren min, snakket ikke sammen på et år etter at vi begge flyttet hjemmefra. Nå er vi veldig gode venner og har det toppers sammen. Heldigvis kan ting forandre seg med tiden

Har samme erfaring, med min søs. Ting bruker å gå seg til. det er kjedelig, men .... i bunnen er man glad i hverandre.

 

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde god kontakt med min søsken, men det har ikke ordna seg enda.

Har lyst til å be henne med på tur en gang så vi får kommet sammen bare vi to.

Her i gården handler det mye om psykiske problemer etter vår oppvekst da, vi har hatt kjærlig familie det er ikke det, men det var endel andre ting som gjorde at vi begge fikk problemer med selvtillit og egenfølelse. Tror det holder på å ordne seg for begge nå og selv om vi har levd livene våre uten hverandre til nå så håper jeg vi kommer sammen igjen en dag, for jeg er virkelig glad i henne, så mye at det gjør virkelig vondt å tenke på at vi ikke har kontakt, selv om jeg må innrømme at det kan gå lenge mellom jeg har henne i tankene. Savner deg I!

Anonymkode: 7c99f...e25

[-Missi-]

[AnonymBruker]

Anonymkode: 835e5...aff

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde god kontakt med min søsken, men det har ikke ordna seg enda.

Har lyst til å be henne med på tur en gang så vi får kommet sammen bare vi to.

Her i gården handler det mye om psykiske problemer etter vår oppvekst da, vi har hatt kjærlig familie det er ikke det, men det var endel andre ting som gjorde at vi begge fikk problemer med selvtillit og egenfølelse. Tror det holder på å ordne seg for begge nå og selv om vi har levd livene våre uten hverandre til nå så håper jeg vi kommer sammen igjen en dag, for jeg er virkelig glad i henne, så mye at det gjør virkelig vondt å tenke på at vi ikke har kontakt, selv om jeg må innrømme at det kan gå lenge mellom jeg har henne i tankene. Savner deg I!

Anonymkode: 7c99f...e25

Dette kjente jeg meg igjen i. Min søster har en mild versjon av schizofreni, og har vært innlagt siden hun var 13. Jeg syns dette er veldig vanskelig, men er jo glad i henne for det. Er bare komplisert å ha et forhold til en som er så forskjellig fra en selv. 

TS

Anonymkode: 52838...338

[AnonymBruker]

Har samme erfaring, med min søs. Ting bruker å gå seg til. det er kjedelig, men .... i bunnen er man glad i hverandre.

 

Jeg har ikke hatt kontakt med søsteren min på en del år. Hun behandlet meg dårlig og hun har tatt avstand fra meg fordi jeg sa fra. Etter disse årene så kan jeg ikke si at jeg er glad i henne lenger, og bra er det. Man skal ikke være glad i noen uansett hvordan de behandler deg.

Anonymkode: a9af9...e1d

[RockyRose]

Jeg har ikke hatt kontakt med søsteren min på en del år. Hun behandlet meg dårlig og hun har tatt avstand fra meg fordi jeg sa fra. Etter disse årene så kan jeg ikke si at jeg er glad i henne lenger, og bra er det. Man skal ikke være glad i noen uansett hvordan de behandler deg.

Anonymkode: a9af9...e1d

Samme meiner eg med bror min. Eg har slutta å bry meg, og det har gjort veldig mykje godt for meg!