Er noen av dere single damer her inne,en forelder?

[Gjest BethD]

Jeg tenker da mest på dere mødrene, men fedrene kan også svare her om de vil det..:)

Syns helgene uten barnet mitt er skikkelig kjipe..

Det er som jeg går inn i en slags depresjon,og jeg bare sløver og syns synd på meg selv..

Jeg er jo singel og kjenner ekstra mye på savnet etter en manneperson  å dele disse helgene med..

Jeg kjenner på redselen for å være alene resten av livet, hva om jeg aldri finner en å dele tilværelsen min med? Hva om jeg aldri får oppleve å være gravid igjen, aldri få en skikkelig familie....

Jeg har ikke så mange venner lenger som er ledige til å finne på noe, da de enten har sine egne familier å tenke på,er opptatte med sine ting osv ..Det å gå ut alene å treffe folk, det er ikke normalt for meg , jeg har ikke lyst til det. Så det ender jo med at jeg tilbringer hele helgen alene... veldig ofte..

 

Det er ikke så mye å gjøre med det egentlig, er ikke ute etter sympati eller råd egentlig men kanskje lese noen som har det likt eller deler mine tanker kanskje...

[Gjest Gjest_TSX80]

Jeg er mann, og singel forelder. Jeg synes den første dagen etter min samværsuke er tung - men jeg vet barnet har det fint hos moren sin, og jeg roer meg ned med at det jo bare er en liten uke til vi sees igjen.

For øvrig har jeg akkurat de samme tankene som deg  . . jeg skulle gjerne delt både samværs- og ikke-samværsukene med noen. Ønsker å være en del av en familie igjen. Jeg har også veldig få venner som er single, og de som er det er ofte litt uinteressante å være sammen med, fordi de kun tenker så "snevert" på ting.

Men jeg er flink til å reise på besøk til de etablerte vennene mine allikevel, om så bare for en times tid eller to.

Eller så bruker jeg jo mye tid her inne, på godt og vondt - og ser på det som en slags uvane nesten. No offence til kvinneguiden og brukerne her, men jeg håper i det lengste at livet mitt skal bli mer spennende etterhvert enn å bruke tid her inne fordi det er lite annet å gjøre

Endret 21. november 2015 av Intruder

[AnonymBruker]

Driver du med noe trening? Har du tenkt over å bytte til noe mer organisert sport?

Kan du dedikere deg selv litt mer til jobben? Finnes det ekstra kurs du kan ta, utenlandsreiser du kan melde deg til? 

Ettersom du ikke har barnet hele tiden har du faktisk muligheten til å sette av tid til å finne nye interesser og møte nye mennesker eller satse litt ekstra på karriere. Det hadde du ikke hatt om du hadde fullt ut med barnepass. Du hadde kanskje ikke tenkt over mangelen på en mann overhodet siden du hadde folk rundt deg, men det behovet hadde jo meldt seg senere uansett - barna blir store en dag med mindre behov for foreldre. Så det er på en måte fint at du er dette bevisst nå. Det jeg mener er at om du var veldig opptatt fulltidsmamma hadde kanskje klagen vært at du ikke hadde tid til noe sosialt. 

Anonymkode: 75d01...102

[Gjest BethD]

Jeg er mann, og singel forelder. Jeg synes den første dagen etter min samværsuke er tung - men jeg vet barnet har det fint hos moren sin, og jeg roer meg ned med at det jo bare er en liten uke til vi sees igjen.

For øvrig har jeg akkurat de samme tankene som deg  . . jeg skulle gjerne delt både samværs- og ikke-samværsukene med noen. Ønsker å være en del av en familie igjen. Jeg har også veldig få venner som er single, og de som er det er ofte litt uinteressante å være sammen med, fordi de kun tenker så "snevert" på ting.

Men jeg er flink til å reise på besøk til de etablerte vennene mine allikevel, om så bare for en times tid eller to.

Eller så bruker jeg jo mye tid her inne, på godt og vondt - og ser på det som en slags uvane nesten. No offence til kvinneguiden og brukerne her, men jeg håper i det lengste at livet mitt skal bli mer spennende etterhvert enn å bruke tid her inne fordi det er lite annet å gjøre

Godt å høre at det fins flere med de samme tankene, menn også..:)
Suger litt å være den eneste single ja, må innrømme det..

Er liksom ikke så mange å finne på noe med lenger..

Føler jeg sitter å venter på noe som aldri kommer til  å skje ,for ingenting kommer gratis..

 

[Gjest BethD]

Driver du med noe trening? Har du tenkt over å bytte til noe mer organisert sport?

Kan du dedikere deg selv litt mer til jobben? Finnes det ekstra kurs du kan ta, utenlandsreiser du kan melde deg til? 

Ettersom du ikke har barnet hele tiden har du faktisk muligheten til å sette av tid til å finne nye interesser og møte nye mennesker eller satse litt ekstra på karriere. Det hadde du ikke hatt om du hadde fullt ut med barnepass. Du hadde kanskje ikke tenkt over mangelen på en mann overhodet siden du hadde folk rundt deg, men det behovet hadde jo meldt seg senere uansett - barna blir store en dag med mindre behov for foreldre. Så det er på en måte fint at du er dette bevisst nå. Det jeg mener er at om du var veldig opptatt fulltidsmamma hadde kanskje klagen vært at du ikke hadde tid til noe sosialt. 

Anonymkode: 75d01...102

Du er nok inne på noe,at jeg burde bruke tiden min på noe mer fornuftig slik at ikke tankene siver over på det jeg IKKE har..

Burde være mer opptatt....

[-Missi-]

Åååå jeg forstår deg så godt ts! Her har vi "byttedag" mandager og det er alltid like trist, søndager før han kommer hjem er jeg som en hønemor og prøver å ha alt best mulig til han kommer hjem

Nå har jeg hatt det sånn i tja det blir vell godt over 5 år nå. Han begynner å bli en stor gutt og jeg vet at han klarer seg bra hos far, har i tilegg nettop fått mobil (går i 3 klasse) så nå er det enklere å holde kontakten. Får sms av han omtrent hele tiden, hjelper veldig på savnet!

De første årene føltes det som om mammahjertet ble revet ut av kroppen, seriøst helt grusomt! Jeg har gradvis lært meg noen triks for å få tankene over på noe annet. Ja det er fortsatt grusomt, men sånn er det jo med noen man elsker så høyt. Mandags kveld de ukene han er hos pappan er jeg på spinning, jeg får opp humøret, får skravlet litt med folk og rettet fokuset mot noe annet.  Jeg har og de siste årene gått hardt inn for å prøve og tenke på meg selv, ikke bare tenke på meg selv som mamma men og som individ. Dermed har jeg og begynt på skolegang, er blitt student og har mye å drive med sånn sett med fag. Er og sosial med de i klassen. Faktisk sist barnefri uke var jeg ute på fest onsdag og lørdag med jenter fra klassen.  Skikkelig studentliv men merket at det holdt med den ene uka med så mye festing. Prøver alikevell å være sosial med venner fra klassen eller de jeg har fra før av når jeg har barnefri, merker at det gradvis sklir over til å bli de fra klassen og ikke de gamle vennene, da de som  dine er etablerte og rett og slett litt lite intressange må jeg inrømme. Er begrenset hvor mange parmiddager man vil være tredje hjul på liksom. Særlig når det er andre folk som vil finne på ting.

Råder deg til å finne litt egne interesser som er kun DEG finne deg selv som den du er og ikke "bare" mamma. Feks da trening, sosialisere, ting som får deg litt ut av huset både i hverdagene og i helgen.

stoooor klem fra en medsøster som vet åssen det er

[LadyL]

Vet akkurat hvordan du har det 😊 Som å lese om meg selv!

 

 

[Gjest BethD]

Hjelper godt å lese at andre også har det sånn som meg..

 

Jeg burde nok bli flinkere til å sosialisere meg men jeg har ikke så mange å gjøre det med, pluss at jeg ikke har bil så det begrenser seg veldig på akkurat den fronten...

Men jeg må nesten prøve å bli flinkere..!

[AnonymBruker]

Driver du med noe trening? Har du tenkt over å bytte til noe mer organisert sport?

Kan du dedikere deg selv litt mer til jobben? Finnes det ekstra kurs du kan ta, utenlandsreiser du kan melde deg til? 

Anonymkode: 75d01...102

Dette er jo ikke ting man normalt driver med på en lørdagskveld.

Anonymkode: 8529a...fb1

[Gjest BethD]

Dette er jo ikke ting man normalt driver med på en lørdagskveld.

Anonymkode: 8529a...fb1

Sant nok, det er mest i helgene jeg får denne følelsen og jeg føler meg alene og ensom..

[AnonymBruker]

Tror mange har det sånn som du beskriver. Jeg har aleneansvaret for min sønn, fordi faren bor langt unna. Men tidligere var jeg noen ganger i samme situasjon, og da holdt jeg på å gå på veggen. Så jeg skjønner godt hvordan du har det. Det er viktig å ha noen å møte og gjøre noe sammen med. Kan være vanskelig å finne, men du kan jo søke etter noen som er i samme situasjon? Som bor i nærheten av deg eller noe sånt? Det finnes helt sikkert flere i samme situasjon og i samme alder som deg, så det burde være mulig å finne noen likesinnede. Kanskje her på KG?

Anonymkode: 92353...836

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke ting man normalt driver med på en lørdagskveld.

Anonymkode: 8529a...fb1

Nei, men du treffer nye mennesker så du har noen å treffe en lørdagskveld for noe sosialt.

Det hjelper jo ikke å anbefale noen å være sosial i helgen hvis man ikke har noen å gjøre det med. 

Anonymkode: 75d01...102

[AnonymBruker]

Sant nok, det er mest i helgene jeg får denne følelsen og jeg føler meg alene og ensom..

Har det helt likt.

i hverdagene har jeg hovedansvaret med barna, helgene er jeg stort sett annenhver helg uten barn. Dessverre har jeg svært få single venninner, og dermed få jeg kan være sosial med. Frister lite å dra på byen alene. (De som er i forhold har aldri tid, dette er noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg har alltid vært sosial med venner, til tross for både mann og barn)

 

Anonymkode: c56f6...e4f

[Gjest Gjest_TSX80]

Høres ut som det er en idé å få arbeidsgivere til å innføre et par datingdager i måneden for alle single foreldre?

 

[Gjest BethD]

Høres ut som det er en idé å få arbeidsgivere til å innføre et par datingdager i måneden for alle single foreldre?

 

Hehehe høres supert ut...;)