Unngår vennene mine :(

[AnonymBruker]

Åh, jeg føler meg så dårlig inni meg. Jeg er en jente/dame av typen som aldri og da mener jeg aldri har hatt noe lykke på kjærlighetsfronten. Ingen ingen vil ha meg, eller prøver seg på meg eller jeg har aldri noe på gang, osv osv.  Og jeg begynner å bli voksen! Har hatt noen "flørter" på fylla tidligere, men det ble jo aldri noe av og de var vel aldri interessert, og nå har jeg kommet meg gjennom en lang og vond kjærlighetssorg og er klar for å prøve igjen. Men så går det jo ikke nå heller. Vært på én date, men fyren virka jo normal og superhyggelig og søt og vi kom kjempegodt overens og alt, så selvfølgelig, boom, han bare forsvant han også. Så tviler og har innsett at jeg ikke er en jente som det går an å like på den måten. Har innsett det for lenge siden, men har ikke orka å gi helt opp da.

Har noen single venninner, og en av dem har også vært litt som meg, vi har liksom vært sammen om å være udugelige på den fronten. Men nå har hu også ordna seg, og jeg skammer meg over å si det, men det gjør så innmari vondt! Jeg er en veldig empatisk person, jeg jobber med mennesker og har mye å gi til andre osv, og har ikke noe problem med å glede meg og sørge på andres vegne. Men akkurat på dette området her så går det ikke. Jeg bare hater meg selv enda mer når noen lykkes på kjærlighetsfronten. Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg på ingen måte skal få det til!!!!!
Også unngår jeg vennene mine, fordi jeg ikke orker å føle meg så utrolig mye mindre verdt, og ALDRI ha noe å vise til på den fronten. Det gjør så vondt. Hva skal jeg gjøre for å klare å møte venninna mi som nå har fått seg type? Jeg føler meg bare så ensom, når til og med hun har klart å ordne seg.

Anonymkode: e51f0...31e

[Ymra]

Hei TS,

Vet ikke hvor gammel du er. Men jeg er på en måte i samme situasjon - aldri fått til noe som helst på kjærlighetsfronten. Aldri hatt noen eller noe på gang en gang. 

Jeg har jobba veldig mye med det, og har etter mange år klart å akseptere at det er slik - i alle fall for nå. Å finne noen handler ikke om å være flink eller lykkes - det handler om flaks, at en finner noen som passer og som er på samme sted som en selv, og alt det der.

Det er sikkert mye lettere sagt enn gjort. Men venner er en del av løsningen for å ha et bra liv uten kjæreste - i alle fall er det slik for meg. Tenk på hvor mye kjærlighet det er i gode vennskap. Den har en annen form, men det er like fullt kjærlighet. Og som singel kan en være den som "alltid" har tid til vennene sine, en kan bruke så mye tid en vil sammen med dem. Så er det en kjennsgjerning at mange faktisk finner kjærestene sine gjennom felles venner.

Og vennskap handler jo ikke om hvor vidt en har kjæreste. Det handler også om alle andre livets små og store problemer, om  gode diskusjoner og artige historier. Vennene våre ser jo på oss som de vi er, ikke på han/hun uten kjæreste.

Jeg trr i alle fall ingenting blir bedre av å droppe vennene!

[AnonymBruker]

Som personen over her nevner, det å ikke finne noen er ikke ensbetydende om å ikke være bra nok, å være mislykket etc. Vet det er vanskelig, men flytt fokuset over på andre ting. Hva setter du pris på i hverdagen? Hva gjør deg lykkelig? Begynn med deg selv, ta vare på deg selv. Jeg tror det aldri er for sent å møte noen. Samtidig krever det nok en egeninnsats. Se på de tidligere flørtene dine som erfaringer du kan ta med videre. Mange er alene, og har det også veldig fint med det. 

Anonymkode: a4f27...b93

[AnonymBruker]

Hvorfor klarer dere egentlig ikke å få kjæreste? Og å aldri ha noe på gang heller? Er dere veldig unge?

Jeg er 25-30kg overvektig, litt under middels pen, sosial angst, går på AAP, har ingen spesielle interesser eller evner, lite penger, lite nettverk og har ikke noen spesielt fantasktisk personlighet eller noe. Jeg er voksen, og har hatt beilere etter meg siden tidlig tenårene. Hatt en del forhold, og såvidt noe singeltid imellom før jeg fant ny partner. Det er alltid jeg som har gjort det slutt. Jeg prøver ikke å gni det inn eller noe, men jeg klarer bare ikke å forstå hvordan dere kan ha dette problemet. Når JEG får det til, så kan jeg ikke forstå at andre ikke klarer det... 

Anonymkode: 6718a...ca5

[avida30]

Ikke tenk på det som at de har fått seg kjæreste og du ikke. Om de henger med kjæresten når du møter de så bare tenk på det som en til venn i gjengen. Du er ikke noe dårligere selvom du ikke har kjæreste!

[Zouk]

Klem til deg.  Prøv å tenk at det med kjærlighet ikke er kun opp til deg selv.  Det er så mye som spiller inn og alle trenger flaks i større eller mindre grad for å finne kjærlighet, spesielt en type kjærlighet som er bra og sunn. 

Ikke gjør situasjonen verre for deg selv ved å bebreide deg selv (hvis du gjør det) for ikke å være bra nok.  Å ønske kjærlighet og fellesskap med en partner er helt grunnleggende behov for mennesker.  Ikke flykt fra det eller prøv å stenge det ute, selvom det er lurt å ha andre ting å fokusere på i livet også.

Du er IKKE udugelig.  Og det er en mager trøst, men parforhold kan til tider gjøre livet veldig vanskelig og vondt.  Det er smerte der også.  Ikke gi opp å finne noen.  Men ikke gi opp sidene ved livet som ikke handler om partnerjakt heller.

[Gjest Gjest_TSX80]

Hvorfor klarer dere egentlig ikke å få kjæreste? Og å aldri ha noe på gang heller? Er dere veldig unge?

Jeg er 25-30kg overvektig, litt under middels pen, sosial angst, går på AAP, har ingen spesielle interesser eller evner, lite penger, lite nettverk og har ikke noen spesielt fantasktisk personlighet eller noe. Jeg er voksen, og har hatt beilere etter meg siden tidlig tenårene. Hatt en del forhold, og såvidt noe singeltid imellom før jeg fant ny partner. Det er alltid jeg som har gjort det slutt. Jeg prøver ikke å gni det inn eller noe, men jeg klarer bare ikke å forstå hvordan dere kan ha dette problemet. Når JEG får det til, så kan jeg ikke forstå at andre ikke klarer det... 

Anonymkode: 6718a...ca5

Kanskje du har helt satans uflaks i spill da?

[Gjest supernova_87]

Hvorfor klarer dere egentlig ikke å få kjæreste? Og å aldri ha noe på gang heller? Er dere veldig unge?

Jeg er 25-30kg overvektig, litt under middels pen, sosial angst, går på AAP, har ingen spesielle interesser eller evner, lite penger, lite nettverk og har ikke noen spesielt fantasktisk personlighet eller noe. Jeg er voksen, og har hatt beilere etter meg siden tidlig tenårene. Hatt en del forhold, og såvidt noe singeltid imellom før jeg fant ny partner. Det er alltid jeg som har gjort det slutt. Jeg prøver ikke å gni det inn eller noe, men jeg klarer bare ikke å forstå hvordan dere kan ha dette problemet. Når JEG får det til, så kan jeg ikke forstå at andre ikke klarer det... 

Anonymkode: 6718a...ca5

Det er en positiv egenskap å klare å forstå andres situasjoner og problemer selv om de ikke gjelder en selv. Å tro at sånn man selv har det er "normalen" er lett, men det er ofte ikke tilfellet. 

[Gjest O.G.]

Hvorfor klarer dere egentlig ikke å få kjæreste? Og å aldri ha noe på gang heller? Er dere veldig unge?

Jeg er 25-30kg overvektig, litt under middels pen, sosial angst, går på AAP, har ingen spesielle interesser eller evner, lite penger, lite nettverk og har ikke noen spesielt fantasktisk personlighet eller noe. Jeg er voksen, og har hatt beilere etter meg siden tidlig tenårene. Hatt en del forhold, og såvidt noe singeltid imellom før jeg fant ny partner. Det er alltid jeg som har gjort det slutt. Jeg prøver ikke å gni det inn eller noe, men jeg klarer bare ikke å forstå hvordan dere kan ha dette problemet. Når JEG får det til, så kan jeg ikke forstå at andre ikke klarer det... 

Anonymkode: 6718a...ca5

Du har en sånn fin personlighet kjære....

[cherry blossomed. gone.]

Tenker litt at du idoliserer det å ha et liv med en mann, eller det å ha kjæreste. Det er slitsomt å leve oppi andre og med andre, det er gode ting med å være alene også. Men trist at du aldri har hatt hellet med deg. Det er jo trist da. Jeg har aldri vært skikkelig forelsket noengang sånn at man ikke sover og spiser og sånt, og blir litt misunnelig på de som har opplevd det. Kanskje jeg er for kynisk og praktisk anlagt.

[AnonymBruker]

Syns noen av dere er litt slem med hun som er 25-30 kg overvektig (...++..) og likevel får seg kjæreste. Hun ordlegger seg kanskje litt dumt, men poenget er at "alle" kan få seg kjæreste, samme hvor mislykket man føler seg. Det er ikke sikkert hun har hatt de beste kjærestene (det at det alltid er hun som gjør det slutt bekrefter nok det), så man skal ikke bare finne seg en kjæreste, men man skal finne en god en også. 

TS: ikke se på deg selv som mislykket. Det gir deg i alle fall ingen kjæreste. Tenk på hvem du selv finner attraktive. Generelt er det personer som er blide og fornøyde, og som ser ut til å ha det godt med seg selv. Du bør altså finne roen i deg selv først. Det er gjerne slik at når man har slått seg til ro med at man har det fint som man har det og er fornøyd med tilværelsen, at man møter noen. Jeg tror mennesker "lukter desperasjon" og de lukter trygghet. Hva vil du helst ha? En mann som er på desperat jakt etter å finne seg "noen", eller en mann som har det fint som han har det, men som har rom for en ekstra? Jeg tror vi alle har behov for noen å dele livet med, men når vi skjønner at den andre bare er på jakt etter hvem som helst, da er det ikke så attraktivt lenger. 

Bruk heller tiden på vennene dine fremover. Slipp fokuset på singel/må ha en kjæreste, og kos deg i livet sånn du har det nå. Lykken trenger ikke å være en mann, lykken er ofte der man er i øyeblikket. Sørg for å gjør øyeblikket fint ved å dele tiden med gode venner, ikke ved å sture over mannfolka du aldri får. Sannsynligheten for at du finner en som egentlig ikke passer er stor når man jakter med desperasjon i blikket. Den rette vil dukke opp, og gjerne en dag du er helt uforberedt! 

Anonymkode: a9c39...7e0

[AnonymBruker]

Hvis du er helt alminnelig på alle mulige måter skulle det ikke være noe problem å få seg en kjæreste hvis du virkelig ønsker en . Kanskje du bør tenke grundig over noen mulige grunner, er du en humørfylt person eller er du mer en som ser det negative i ting? Har du selvironi slik at du ikke blir fort fornærmet eller sår? Følger du noenlunde med på hva som skjer her i verden, eller går det mest om de siste kjendisene i Se & Hør? Deler du alt om dine innerste personlige følelser med engang eller er du en som er fullstendig lukket,altså deler veldig lite om deg selv? Hva snakket dere om på den siste daten du hadde, viste du tydelig med prat eller kroppspråk at du var desperat etter en mann? Prøv med andre ord å ta et dyppdykk i deg selv for å se om det er noe med måten du er på som kan gjøre at menn trekker seg unna.Ps, det å være altfor snill og empatisk er ikke alltid positivt,det er viktig å vise egen vilje,og handlekraft ellers blir man gjerne litt kjedelig,ihvertfall tenker jeg slik. Lykke til! . 

Anonymkode: 53c15...85b

[Neket]

Greia er vel at hun som er overvektig og under middels pen ikke går rundt og føler seg mislykket