Utrivelige barn. Hva gjør man?

[AnonymBruker]

Jeg er generelt veldig glad i barn, har egne barn og er definitivt en rolig og tålmodig person. Men to små barn i nærmeste familie sliter på meg, og det å tilbringe tid med dem blir ekstremt slitsomt. Barna er 4 og 6 år. Og utfordrer meg og andre voksne konstant - lyver, mangler normal folkeskikk, setter seg opp mot regler. Foreldrene behandler de som små prinsesser og få ting får konsekvenser. Jeg antar at det er en grunn til oppførselen. Når de er på besøk hos meg gjelder mine regler, og visse ting er ikke lov. Når de har vært hos oss f.eks en ettermiddag føler jeg at stemningen blir veldig negativ, fordi jeg påpeker det som ikke er greit og stadig må være "på" og stoppe potensielle katastofer. Som at det ikke er greit å plage katten, ikke stjele fra skapet, ikke hyle, og så videre. I hvor stor grad gidder dere å oppdra andres unger?? 

Anonymkode: fad89...1b7

[AnonymBruker]

Jeg er generelt veldig glad i barn, har egne barn og er definitivt en rolig og tålmodig person. Men to små barn i nærmeste familie sliter på meg, og det å tilbringe tid med dem blir ekstremt slitsomt. Barna er 4 og 6 år. Og utfordrer meg og andre voksne konstant - lyver, mangler normal folkeskikk, setter seg opp mot regler. Foreldrene behandler de som små prinsesser og få ting får konsekvenser. Jeg antar at det er en grunn til oppførselen. Når de er på besøk hos meg gjelder mine regler, og visse ting er ikke lov. Når de har vært hos oss f.eks en ettermiddag føler jeg at stemningen blir veldig negativ, fordi jeg påpeker det som ikke er greit og stadig må være "på" og stoppe potensielle katastofer. Som at det ikke er greit å plage katten, ikke stjele fra skapet, ikke hyle, og så videre. I hvor stor grad gidder dere å oppdra andres unger?? 

Anonymkode: fad89...1b7

Anbefaler at så rigide personer ikke inviterer barn med hjem!

Anonymkode: d0a10...cd8

[Patton]

Anbefaler at så rigide personer ikke inviterer barn med hjem!

Anonymkode: d0a10...cd8

er dette en vits?

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok gitt klar beskjed om hva som er lov og ikke lov ja! Også derfor jeg prøver å oppdra stebarna mine til å oppføre seg hjemme før de får lov å dra på besøk!

Anonymkode: 50995...e38

[Vattenflaska]

Hadde bedt foreldrene si ifra til ungene selv i første omgang om hva som er lov og ikke lov i mitt hjem. Ellers hadde jeg blitt strenge mot ungene selv. Hadde ikke invitert de igjen hvis det viste seg at hverken foreldrene eller barna lyttet.

[absinthia]

Dersom foreldre ikke sier fra selv, så informerer jeg om hva som er lov og ikke lov. Er ikke redd for å sette grenser for andres barn, men jeg forsøker å gjøre det på en real  måte, med konkrete forklaringer. 

I dette tilfellet ville jeg ha vært litt på forskudd og funnet noe til dem, som de kan gjøre, før de begynner å være høyt og lavt. Når man kjenner barn, vet man jo som oftest hva man kan forvente seg. 

[Lunaire]

At unger er litt viltre og høylytte kan jeg fint leve med, men om de hadde plaget (den hypotetiske) katten min, da hadde jeg gitt klar beskjed om at dette ikke er akseptabelt hjemme hos meg. Stjeling eller lusking i private eiendeler etter gjentatte beskjeder om at det ikke er ok hadde jeg heller ikke syntes vært spesielt trivelig. Om de er nysgjerrige på CD-hylla, javel, men om de nasker så er det jo litt annerledes. 

Unger er unger, men det er forskjell på "uønsket" adferd også. Ikke alt er like realistisk å eliminere, men man bør i det aller minste forvente at de ikke plager dyr. Funker ikke det, så får katten være på et annet rom, men det er jo ikke en heldig løsning om det er snakk om hyppige besøk.

[Nåleputa]

Ta barna med en gang de gjør noe uakseptabelt. Ellers får man de enorme krasjene når de store tingene er ute å kjøre....

[Gjest O.G.]

Enn om du bare spør de her familiemedlemmene om når de har tenkt å sette skitungene sine på plass?

[Stinelin]

Jeg setter grenser i mitt eget hjem, ellers orker jeg ikke besøk av slike unger. Vet at enkelte foreldre ikke liker det, men det må de tåle innenfor rimelighetens grenser. 

F.eks å plage katten eller oppføre seg som 10 ville hester er ikke aktuelt her. Ingen kjefting, bare rolig informasjon og deretter konsekvenser om de ikke hører etter.

[AnonymBruker]

Jeg snakker til ungene som om de skulle vært mine jeg.  Og etter en gang eller to oppfører de seg 

Anonymkode: d972f...8d2

[Surriball]

Jeg sier klart i fra til unger som er på besøk hvor grensa går, dersom det er nødvendig. Stort sett er det ikke noe problem, men jeg har vært streng etter at tantebarn har gått bort til den sovende hunden min flere ganger etter å ha fått beskjed om at den må få være i fred. Nå har de tatt det til seg og er bare søte og forsiktige.

Jeg kommer til å fortsette å sette grenser i mitt hjem for alle unger som er innom. It takes a village, og jeg tar min del av ansvaret fordi jeg ikke orker å være sammen med barn som oppfører seg dårlig. Jeg forventer at folk gjør det samme med mine framtidige barn. Alle tjener på at barna vet hva de får og ikke får lov å gjøre, for da kan alle slappe av og ha det fint i hverandres selskap. 

Det skal merkes at jeg ikke har noe imot lek og skrål, så lenge det er "godlyder", men hopping i sofaen, snoking eller å plage kjæledyr er over grensa. Det er bare ikke lov. 

[AnonymBruker]

Jeg oppdrar andres barn både hjemme hos meg og hos andre jeg  Kan tilogmed si fra til andre barn på butikken. 

Mine generelle regler, uansett hvilket barn det er: 

-Ikke lov å løpe inne (Ja, kjeftet på mange barn som har løpt rundt med handlevogner)
-Innestemme
-Spør før man tar noe
-Sier takk
-Ikke være frekk og spydig

Den siste der er noe jeg selv opplever fra mitt barn, og jeg er så glad jeg har mange rundt meg som da kan si fra til barnet mitt om jeg får en frekk tone. Ofte er barna frekkest mot de nærmeste, og de reagerer ofte mer om noen som ikke er mor eller far sier fra. Mitt barn klapper igjen umiddelbart om noen andre sier at "Det der var ikke fint sagt til mamma!", men om jeg sier noe kan det fort bli en liten diskusjon og så smelling i døren. Å ikke løpe inne og rope klarer alle barn, og den regelen forventer jeg at alle har for barna sine (har skjønt her at det ikke stemmer, men jeg sier fortsatt fra)

Anonymkode: 9da5f...f29

[AnonymBruker]

Og ja, selvfølgelig får ikke noen plage noen dyr eller andre mennesker. Men da sier jeg ikke fra, da blir jeg fly forbanna. Og aldri om noen gjør det en gang til i nærheten av meg.  

Anonymkode: 9da5f...f29

[daemonia]

Noen mener at dette er normalt, men jeg har erfart den siden ved denne situasjonen som ikke er normal. 
Min bror fant seg ny kjæreste. Alenemor med to barn i skolealder. Eldre enn mine barn som på den tiden var i barnehage og jeg var hjemmeværende med. 
Mitt første møte med disse barna gav ikke noe bra inntrykk. De startet med å løpe rundt over alt og hoppe opp i senga vår. Fortsatte med å legge katten vår i en pappeske for så å sette seg oppå den. Avsluttet med å løpe opp og ned trappa og rope at vi var teite fordi vi ikke hadde godteri til dem  
Jeg sa hva jeg mente, og hva som gjaldt av regler her av respekt for andres eiendeler og privatliv (som f.eks. soverommet vårt!), og hvordan jeg mener at man skal behandle dyr og hvordan våre dyr da skal behandles. 
De ble sur og ville ikke ha noe med oss å gjøre mer. Helt greit! 

Et annet tilfelle er en alenemor med 2 barn med en diagnose vi ikke fikk navn på. 
De løp rett inn og stod plutselig i stua vår. Masa hver dag om de kunne komme inn og vente på eldste når jeg var på vei til å hente i barnehage. Ringte på og banket på vinduer. Kom plutselig inn i hagen og sa at de også måtte få lov å leke med hunde.... 
Min løsning på dette var å låse døra og skrue av lyden på ringeklokka. Og lære meg hvilke tider hver enkelt klasse avsluttet sin skolehverdag for å skåne hunden mot maset og herjingen. 

Jeg forstår deg godt TS. Det sliter på, og skaper bare irritasjon. Uten grunn. 
Ta det opp med foreldrene i en annen situasjon enn når de er på besøk. Helst uten barn til stede. Funker ikke det så er det opp til dem om de gidder å besøke dere mer. Men ikke godta! 

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var nok å gi kjærlighet i rikt monn til mine barn. Problemet var at mitt syn på kjærlighet var farget av harmoni og de store kampene prøvde jeg å unngå. Etterhvert lærte jeg meg at kjærlighet er å sette tydlige og trygge grenser for mine barn, slik at viljen til barnet kan få utspring innenfor trygge vegger. 

 

Anonymkode: 5bcef...c45

[AnonymBruker]

Si til foreldrene at hvis ikke de får skikk på ungene sine, så vil du ikke ha dem i ditt hjem lenger. Du må sette hardt mot hardt når det gjelder slike ting... 

Anonymkode: 0102f...728

[Sølvi88]

Jeg har begynt samme kampen med mine stebarn, de er heldigvis veldig snille mot min katt og de har snev av folkeskikk. Men det evige maset og sutringa etter godteri(som forsterker den dårlige oppførslen til jente5 ganger tusen), snoking i skuffer, gjøre ting som jeg har sakt at ikke er lov flere ganger osv.. Sutring hver gang de ikke får vilja si i mitt hjem.

Jeg har bestemt meg for at neste gang de gjør noe som ikke er lov så må både gutten og jenta kle på seg og leke ute til far bestemmer at de skal dra hjem til seg. Da trenger jeg ikke oppdra de. Jeg har prøvd å lær de at hos meg er det mine regler men det bryr de seg ikke om.

[Sølvi88]

Jeg oppdrar andres barn både hjemme hos meg og hos andre jeg  Kan tilogmed si fra til andre barn på butikken. 

Mine generelle regler, uansett hvilket barn det er: 

-Ikke lov å løpe inne (Ja, kjeftet på mange barn som har løpt rundt med handlevogner)
-Innestemme
-Spør før man tar noe
-Sier takk
-Ikke være frekk og spydig

Den siste der er noe jeg selv opplever fra mitt barn, og jeg er så glad jeg har mange rundt meg som da kan si fra til barnet mitt om jeg får en frekk tone. Ofte er barna frekkest mot de nærmeste, og de reagerer ofte mer om noen som ikke er mor eller far sier fra. Mitt barn klapper igjen umiddelbart om noen andre sier at "Det der var ikke fint sagt til mamma!", men om jeg sier noe kan det fort bli en liten diskusjon og så smelling i døren. Å ikke løpe inne og rope klarer alle barn, og den regelen forventer jeg at alle har for barna sine (har skjønt her at det ikke stemmer, men jeg sier fortsatt fra)

Anonymkode: 9da5f...f29

Haha, jeg husker ei i nabolaget var sånn som sa ifra til alle som ikke oppførte seg, uansett hvor man befant seg. Jeg likte ikke henne overhode da jeg var liten. Jeg synes hun var skikkelig frekk som sa: Sølvi, nå prater faktisk jeg med moren din og da må du vente til jeg er ferdig. De gangene jeg avbrøt med "mamma mamma mamma halo mamma MAMMAAAAA".

Men jeg skulle ønske det var flere som henne, jeg har fått veldig stor respekt for henne etter at jeg ble eldre. For hun satte meg på plass den ene gangen og jeg lærte mye av henne etter det. Så fortsett med det!

[Gjest Mythic]

I mitt hus gjelder mine regler, så jeg hadde nok fint vært tydelig med barna når de var på besøk.