Hjelp meg å ta et valg.

[AnonymBruker]

Skal prøve å holde det så kort som mulig.

For 5 år siden gikk jeg på folkehøgskole. Dette var det verste året i mitt liv. Men samtidig et ganske bra år. 
Jeg sliter med angst, noe jeg ikke viste på den tiden. Opplevd panikkangst nesten daglig, men jeg viste ikke at det var det jeg hadde på den tiden.
Knakk sammen og alt ble tusen ganger verre da jeg kom hjem fra det året. Så jeg måtte søke hjelp og først nå begynner jeg så smått å få livet på plass. 

Ble godt kjent med ei jente. Hun var den eneste grunnen til at jeg ikke droppet ut. Vi hadde det ufattelig gøy sammen og hun gjorde året fantastisk for meg. Vi pratet daglig på facebook og møttes vær sommer etter FHS. 

Jeg ble ikke kjent med så mange, på grunn av angsten. Men pratet med alt og alle, men ikke på et nært-nivå. Etter den sommeren skoleåret var over, så var det et klassetreff. 
Det møtte jeg ikke opp på, og jeg angret men samtidig ikke. For jeg slet med mitt og klarte ikke å gå ut ytterdøren en gang. Hun som nevnt over kom på besøk til meg så klart (hun bor i en annen by så vi møttes sjeldent). Hun var den eneste jeg ville møte også. 

Nå er det 5 års treff. 
Men, jeg vet ikke om jeg tørr å møte opp. 
For, i fjor fikk hun jeg nevnte over kreft, hun døde for knappe 2 måneder siden. Alt skjedde så fort! Jeg har ikke helt innsett at hun er borte. Er redd for å knekke fullstendig sammen av å stå i de rommene vi hadde det så bra sammen. 
Det å møte opp på dette treffet, og vite at hun ikke er der er helt for jævlig. Ihvertfall nå som jeg har fått kreft selv. Jeg har fått gode prognoser og skal starte første behandling om noen dager. Har ikke klart å fortelle noen om diagnosen enda. Familien har vært bekymret i flere år nå, på grunn av min psykiske helse. (Ikke prøvd å ta selvmord før, men de var fortsatt bekymret). 
I forrige uke fikk de en god nyhet, jeg har fått meg jobb. Det å fortelle de at jeg må droppe den jobben på grunn av kreft.. Det gjør meg sint, lei meg og forbannet. 
Vil vente til over jul før jeg forteller de om det. For jeg nekter å la kreften ødelegge jula for hele familien. 
Dette treffet er i midten av Desember. 

Jeg er så usikker. Egentlig vil jeg dit, men samtidig ikke. Sist jeg ikke møtte opp så fikk jeg godt over 15 telefoner fra folk som etterlyste meg. Flere tilbydde seg å komme å hente meg, slik at jeg kunne komme å være der i noen timer. Ingen vet om angsten, eller hvorfor jeg ikke var der. 
Nå har meldingene allerede begynt å tikke inn. Folk vil at jeg skal komme på dette treffet. En del av meg vil si det som det er. At jeg har kreft og at jeg klarer ikke å være der, med tanke på venninnen som jeg mistet på grunn av kreft. Alle vet om at hun døde i kreft. Flere møtte opp i begravelsen og vi hadde et minne-treff senere den kvelden hvor vi var sammen, pratet om gode minner og sørget sammen. Alle vet hvor nære vi var. Vi hang sammen som erteris det året og alle kalte oss for tvillingene. For vi var så like og alltid sammen.  

Jeg hjelp meg! 
Hva skal jeg gjøre? Tvinge meg selv til å dra... eller hold meg hjemme?! 


 

Anonymkode: b78c1...43b

[AnonymBruker]

Dra med en god holdning til at det skal bli en kjekk kveld! Om du merker i løpet av dagen / kvelden at det blir litt mye, så drar du hjem / tilbake til hotellet. Så har du prøvd! Kanskje å pushe egne grenser innimellom kan være sundt for deg. Kanskje den kvelden blir hyggeligere enn du tror og du da får mer mot til å gjøre andre lignende ting. 
Jeg tipper de fleste har innsikt nok til å forstå at du vil ta en tidlig kveld vis du forklarer de situasjonen du er i. 
Håper du prøver og får en kjempe fin 5 års treff dag  

Anonymkode: 9ba52...ab8

[Gjest Yellowrose]

Ingen kan ta det valget for deg. Men av erfaring har jeg vært glad for at jeg valgte å dra, selv om jeg ikke ville i starten.
ting blir faktisk bedre enn man tror

[AnonymBruker]

Jeg ville latt være å dra. Grunnen er at jeg også har angst (og annen psykisk sykdom) og har opplevd at den kommer tilbake i situasjoner der den før opplevdes voldsom. Jeg gikk til en reunion (20-års reunion) og kvelden ble et mareritt. Jeg, som har vært frisk og angstfri i mange år, fikk en helt forferdelig reaksjon og slet en periode etterpå. I ettertid ser jeg at ingen av de fra klassen betyr noe spesielt for meg heller, så jeg stilte opp mest av plikt enn av ønske om å treffe noen av dem igjen. 

Du får gjøre som du tenker er best. Men føler du at det er et pliktløp av ubehag kan jeg ikke skjønne hva godt skal komme ut av det. Ta deg heller en tur til folkehøgskolen en hvilken som helst annen dag, om du ønsker å minne din venninne. Å komme tilbake til samme gjengen du hikk sammen med fører med seg de samme følelsene som sist du var i samme situasjon.

Anonymkode: ec54b...3a2

[AnonymBruker]

Jeg ville latt være å dra. Grunnen er at jeg også har angst (og annen psykisk sykdom) og har opplevd at den kommer tilbake i situasjoner der den før opplevdes voldsom. Jeg gikk til en reunion (20-års reunion) og kvelden ble et mareritt. Jeg, som har vært frisk og angstfri i mange år, fikk en helt forferdelig reaksjon og slet en periode etterpå. I ettertid ser jeg at ingen av de fra klassen betyr noe spesielt for meg heller, så jeg stilte opp mest av plikt enn av ønske om å treffe noen av dem igjen. 

Du får gjøre som du tenker er best. Men føler du at det er et pliktløp av ubehag kan jeg ikke skjønne hva godt skal komme ut av det. Ta deg heller en tur til folkehøgskolen en hvilken som helst annen dag, om du ønsker å minne din venninne. Å komme tilbake til samme gjengen du hikk sammen med fører med seg de samme følelsene som sist du var i samme situasjon.

Anonymkode: ec54b...3a2

Takk for godt svar. Jeg tror jeg dropper. Da skal invitere mine nærmeste venner hit, også skal vi bake julebakst og kose oss sammen. De har nå fått vite om kreften og forstår godt hvorfor jeg ikke vil på dette treffet. Dette er venner jeg hadde før FHS altså. Har meldt avbud på dette treffet, for jeg klarer det ikke. Kjørte forbi skolen her om dagen for å se hvordan det gikk. Fikk en panikkfølelse inni meg, nevnte det til psykologen og hun mener jeg bør droppe det. 
Kommer ikke noe godt utav det allikevel. For den eneste jeg vil møte, er nå dø. Har også kommet meg en god vei med tanke på angsten, men ikke frisk. 

Så jeg holder meg hjemme, og heller satse på å få dratt på 10 års treffet.

TS

Anonymkode: b78c1...43b

[AnonymBruker]

kanskje du skal tvinge deg selv til å dra? dette er ikke lett altså.

Anonymkode: 13165...656