Kommer barnet deres og vekker dere om det har hatt mareritt..?

[AnonymBruker]

Det gjør nemlig vår datter på 7.. Klart det er fælt at hun har mareritt, men når er det rimelig å ta praten om at det bare var en drøm og at det er bare å sove videre? 

Far går inn hos henne og trøster, jeg er mer at jeg ønsker at hun kan komme over dette uten å vekke oss da. Begynner å bli veldig irriterende.. 

Anonymkode: dd09e...bc9

[AnonymBruker]

Hvis ungene mine trenger trøst etter mareritt (eller noe som helst annet) ønsker jeg at de kommer til meg uansett hva jeg gjør. Mareritt kan for øvrig være helt grusomt. 

Anonymkode: 4524e...5e6

[GammelKaktus]

Skulle da bare mangle at barnet får kos og trøst når det har hatt mareritt. Hun vil tidsnok vokse det av seg, stakkar... Kanskje du kan prate med henne om marerittene, finne ut om det er noe som plager henne. 

[smilo]

Det hender det faktisk at min datter på 15 gjør ennå, selv om det ikke er ofte. Og jeg synes det er bare kos. 

[Rotemor]

Mener du egentlig stebarnet ditt?

Måten du omtaler "far" på også vitner om det.

Jeg kjenner ingen Mammaer med den problemstillinegn der. Jeg er normalt ikke ut etter stemødre, men den der synes jeg det lukter av!

Når barna våre har det vondt, så trøster vi de. Punktum.

[Epleskall]

Det er flott at datteren din har det i seg at hun oppsøker hjelp hos de voksne for å få trøst og hjelp til å regulere vanskelige følelser om natten. Fint at dere klarer å møte henne på en god måte med trøst og omsorg slik at hun kan finne tilbake til søvnen (selv om det jo hadde vært deilig å sove gjennom natten uten forstyrrelser, ser den). 

Har hun ofte mareritt og er det litt de samme historiene som går igjen? Det kan være verdt å snakke om marerittet på dagtid, eventuelt tegne det, og så lage en "alternativ slutt" som barnet kan øve på sammen med en voksen. Enten at hun får superkrefter og kan overvinne det skumle i marerittet, eller at det kommer en magisk hjelper inn i drømmen og ordner opp, eller at det bare utvikler seg til å bli en annerledes avslutning på drømmen. Så kan dere øve på den andre historien og eventuelt tegne den nye versjonen. På den måten blir marerittet mindre skummelt, man får brukt sin egen kreativitet til å "løse problemet" og barnet lærer at det ikke er farlig å tenke på/tegne om/snakke om skumle drømmer (spesielt ikke på dagtid når det er lyst og trygt!). 

 

[AnonymBruker]

Mener du egentlig stebarnet ditt?

Måten du omtaler "far" på også vitner om det.

Jeg kjenner ingen Mammaer med den problemstillinegn der. Jeg er normalt ikke ut etter stemødre, men den der synes jeg det lukter av!

Når barna våre har det vondt, så trøster vi de. Punktum.

Samme tenkte jeg.

Anonymkode: c859f...76c

[AnonymBruker]

Da jeg var barn pleide jeg å komme inn til mamma og pappa og sove i senga deres hvis jeg hadde mareritt.

Hvis barnet har det ofte kan det jo være noe spesielt som plager det. Da kan dere snakke om det på dagtid. 

Anonymkode: d0c68...e76

[Sulfina]

Ja, heldigvis vekker de oss om de har mareritt!

[AnonymBruker]

Så klart barnet skal få trøst og beskyttelse etter mareritt!! Det er ike plagsomt på noen som helst måte heller, selv om mam blir vekket...

Jeg har selv en god del mareritt, og selv om jeg vet deg bare er drømmer har det til og med vært ganger der jeg ikke har klart å sove igjen, fordi hele kroppen min er i full beredskap og reagerer som om det skulle vært ekte, selv om jeg så klart vet at det ikke er reelt. Kroppen reagerer like reelt uansett. Og jeg er voksen. (Jeg trenger jo så klart ikke trøst, men kan være ganger jeg ikke klarer å sove på mange timer etterpå, og det syntes du er greit å gjøre mot barnet ditt! Man skal aldri bagatellisere følelsene til barn)

Anonymkode: dcfb1...210

[AnonymBruker]

Mener du egentlig stebarnet ditt?

Måten du omtaler "far" på også vitner om det.

Jeg kjenner ingen Mammaer med den problemstillinegn der. Jeg er normalt ikke ut etter stemødre, men den der synes jeg det lukter av!

Når barna våre har det vondt, så trøster vi de. Punktum.

Det kan du være sikker på!

Mødre har ikke et behov for å rope ut at de mangler empati for egne barn.

Anonymkode: 7695b...b9c

[AnonymBruker]

I alle dager?! Jeg er 25 år, og sjeleglad for å våkne opp ved siden av kjæresten min hvis jeg har hatt en vond drøm. SELVFØLGELIG skal dere ikke be barnet slutte å komme inn til dere dersom det har mareritt, dere skal jo være en trygghet og trøst. Å ha mareritt kan jo være kjempeekkelt, og noen ganger gjøre det vanskelig å sove igjen til og med. Synes du skal skamme deg for å ha sånne tanker, enten det er ditt biologiske barn eller ikke.

Anonymkode: 61532...1da

[AnonymBruker]

Det står da ikke noe i HI som gjør det naturlig å trekke slutningen om at mor ikke har empati for barnet eller er en dårlig mor? Hun blir synes det er irriterende å våkne om natten, det er jo ikke så utrolig uforståelig. Det er jo ikke dermed sagt at  mor ikke klarer å håndtere situasjonen på en god måte? Hun spør jo bare om det er greit å snakke med barnet om at mareritt ikke er farlig og at det bare er å sove videre. Det må nå gå an å komme med råd og innspill her uten å være så anklagende. 

Anonymkode: 70c30...03c

[Lou Salome]

Det gjør nemlig vår datter på 7.. Klart det er fælt at hun har mareritt, men når er det rimelig å ta praten om at det bare var en drøm og at det er bare å sove videre?

Far går inn hos henne og trøster, jeg er mer at jeg ønsker at hun kan komme over dette uten å vekke oss da. Begynner å bli veldig irriterende..

Anonymkode: dd09e...bc9

Men sier ikke faren at "det var bare en drøm og nå må du sove videre",da? Hva sier du når det er du som trøster? Merkelig problemstilling, når barnet først har vekket dere, må dere jo få henne til å sove igjen. At det skjer på eget rom og ikke i deres seng (som er tilfellet her: barnet på 7 år kommer inn til oss og vil sove resten av natten hos oss) er da en fordel? Klart du kan nevne det morgenen etter, eller ved leggetid "Drømmer du noe, våkner du om natten, er det best å snu seg rundt, tenke det bare var en drøm og sove videre". Særlig hvis dette skjer hver natt.

Den praten kan dere ha hver gang det skjer, ingen ting urimelig i det, men det betyr jo ikke at hun ikke kommer til å fortsette å vekke dere av og til.

[Gjest Magnifiq]

Selvsagt!

Og det håper jeg de fortsetter med, så lenge de er redde. Vil jo ikke at de skal ligge alene og være redde. Selvsagt trøster vi dem med at det "bare" er en drøm etc..

Det hender jo at jeg forstått har mareritt som sitter i lenge etter at jeg har våknet av dem

[makkapakka]

jeg har alltid hatt åpent soverom for et barn som våkner på natten og er redd. Det har etterhvert blitt sjelden at han kommer inn på natten og han føler seg både trygg og vet han får trøst hvis det er noe. 

[lunamuna]

Skulle bare mangle at barna søkte trøst i sine omsorgspersoner ved mareritt! Husker jeg selv var skremt til vettet flere ganger i uken i perioder i barndommen, men var ingen trøst å få hos mine foreldre. Fikk beskjed om at jeg skulle snu meg rundt og sove videre. Det føltes grusomt - som et svik. 

Jeg vil alltid trøste mine barn når de trenger det, uansett alder. 

[AnonymBruker]

Det står da ikke noe i HI som gjør det naturlig å trekke slutningen om at mor ikke har empati for barnet eller er en dårlig mor? Hun blir synes det er irriterende å våkne om natten, det er jo ikke så utrolig uforståelig. Det er jo ikke dermed sagt at  mor ikke klarer å håndtere situasjonen på en god måte? Hun spør jo bare om det er greit å snakke med barnet om at mareritt ikke er farlig og at det bare er å sove videre. Det må nå gå an å komme med råd og innspill her uten å være så anklagende. 

Anonymkode: 70c30...03c

hun er stemor.

Anonymkode: bb692...b21

[AnonymBruker]

hun er stemor.

Anonymkode: bb692...b21

Du får legge til "ste" foran "mor" i innlegget mens du leser det. Det får du sikkert til. Budskapet er det samme.

Anonymkode: 70c30...03c

[AnonymBruker]

Det står da ikke noe i HI som gjør det naturlig å trekke slutningen om at mor ikke har empati for barnet eller er en dårlig mor? Hun blir synes det er irriterende å våkne om natten, det er jo ikke så utrolig uforståelig. Det er jo ikke dermed sagt at  mor ikke klarer å håndtere situasjonen på en god måte? Hun spør jo bare om det er greit å snakke med barnet om at mareritt ikke er farlig og at det bare er å sove videre. Det må nå gå an å komme med råd og innspill her uten å være så anklagende. 

Anonymkode: 70c30...03c

Takk for et fint svar. Og til alle: jeg er MOR. Ikke stemor, så takk til dere. Jeg er heller ingen dårlig mor.. 

Bare synes ikke det er noe særlig å våkne om natten, uansett hva det er. Jeg trenger søvnen min, alltid vært sånn, det forandret seg (dessverre..?) ikke etter at jeg fikk barn heller. Jeg har ikke sagt noe til datteren VÅR (ja, min biologiske datter!) om dette, derfor spørr jeg her.

 

 

Og til AB som nevner innhold av marerittet, det 2 og siste svaret som faktisk hjalp med i situasjonen her  Vel, marerittene inneholder at hun er helt alene, det er alt hun sier. At hun roper etter oss og ingen er der. Aner ikke hvorfor hun har slike mareritt for vi lar henne aldri være alene om hun ikke har lyst. Noen ganger drar vi på butikken uten henne, men kun hvis hun har lyst til å være hjemme alene. 

Så betydningen av dette er litt vanskelig, men det er bare det hun sier til oss.. 

Anonymkode: dd09e...bc9