Han karrierejager, jeg trygdet, tør ikke si det!! hjelp

[AnonymBruker]

Jeg ble syk under utdannelsen min og har en kronisk sykdom som jeg preges mye av, men får en pause fra en gang i blandt.
Under en av mine "en gang i blandt" stunder ble jeg kjent med en mann jeg nå har blitt betatt av.
Pga sykdommen og livssituasjonen min har jeg ikke hatt selvtillitt til å se på meg selv om en god nok kandidat for noen og derfor holdt meg unna datingmarkedet i mange år, men nå har jeg  til slutt tillatt meg å sette pris på komplimenter og klart å bli betatt og det føles bra Første mann på fem år jeg har fått ordentlig interesse for.

Det er bare ett problem! Han er skikkelig karrierejeger, jobber og snakker stadig om penger, penger er ALT for han. Vi er i en alder der de fleste har fått etablert seg godt. Jeg derimot har jo bare trygd! Kan ikke spleise på dyre luksusferier eller kjøpe merkeklær og se "profesjonell" ut. Jeg har unngått å fortelle han om at jeg er syk/ikke jobber fast. Jeg har fortalt at jeg styrer min egen hverdag og gjør litt innenfor flere felter. Håper at det kan bli noe seriøst med dette bekjentskapet, men jeg er såååå redd for at han skal bli sur om jeg ikke forteller han sannheten om meg først om en god stund, men enda mere redd for at han skal miste interessen for meg når han innser at jeg egentlig er en kjedelig jente som sitter hjemme uten noen muligheter og ambisjoner siden det virker som han tiltrekkes andre karriere/pengediggere..... Hva skal jeg gjøre?!

Anonymkode: db385...f4e

[visp]

Jeg ble syk under utdannelsen min og har en kronisk sykdom som jeg preges mye av, men får en pause fra en gang i blandt.
Under en av mine "en gang i blandt" stunder ble jeg kjent med en mann jeg nå har blitt betatt av.
Pga sykdommen og livssituasjonen min har jeg ikke hatt selvtillitt til å se på meg selv om en god nok kandidat for noen og derfor holdt meg unna datingmarkedet i mange år, men nå har jeg  til slutt tillatt meg å sette pris på komplimenter og klart å bli betatt og det føles bra Første mann på fem år jeg har fått ordentlig interesse for.

Det er bare ett problem! Han er skikkelig karrierejeger, jobber og snakker stadig om penger, penger er ALT for han. Vi er i en alder der de fleste har fått etablert seg godt. Jeg derimot har jo bare trygd! Kan ikke spleise på dyre luksusferier eller kjøpe merkeklær og se "profesjonell" ut. Jeg har unngått å fortelle han om at jeg er syk/ikke jobber fast. Jeg har fortalt at jeg styrer min egen hverdag og gjør litt innenfor flere felter. Håper at det kan bli noe seriøst med dette bekjentskapet, men jeg er såååå redd for at han skal bli sur om jeg ikke forteller han sannheten om meg først om en god stund, men enda mere redd for at han skal miste interessen for meg når han innser at jeg egentlig er en kjedelig jente som sitter hjemme uten noen muligheter og ambisjoner siden det virker som han tiltrekkes andre karriere/pengediggere..... Hva skal jeg gjøre?!

Anonymkode: db385...f4e

Det virker som om du kun tenker på hva han tenker om deg og det er sikker naturlig når selvtillitten skranter men syns du virkelig det er OK at han snakker så mye om penger? Ikke veldig tiltrekkende.

Endret 19. november 2015 av visp

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det kommer veldig an på hvilken sykdom det er snakk om. Det hadde i hvert fall betydd noe for min del.

 

Ellers er det bare å hoppe i det. Om han ikke aksepterer det, kan du vel like gjerne finne det ut før du blir skikkelig forelsket?

Anonymkode: c13be...66c

[Belbus]

Bedre å si det nå enn når det eventuelt blir seriøst. Hopp i det og si det, om han ikke vil bli bedre kjent med en han liker på grunn av det så er han vel ikke noe du egentlig vil ha heller?

[AnonymBruker]

Jeg er og kronisk syk og veldig tidlig kommer spm: hva jobber du med?

Jeg svarer ærlig: Jeg rehabiliteres etter en smell, for det er det jeg gjør, kroppen leges sakte men sikkert, men akkurat nå jobber jeg ikke med annet enn meg selv.

Om han ikke tar deg for den du er fortjener han deg ikke!

Snakket med mange som bryter kontakten når jeg sier jeg er syk, mens andre ikke ser det, men personen jeg er.

Fikk et tips om å gjøre sånn som deg, lyve om hva jeg gjør, og et forhold bygd på en løgn kunne jeg aldri levd med, det tror jeg heller ikke han hadde kunnet! 

Du valgte ikke sykdommen, velger han deg bort pga den så er det hans tap!

Anonymkode: 74a7a...4f7

[AnonymBruker]

Hva skal du med en mann som penger betyr alt for?

Anonymkode: 70640...ead

[Vattenflaska]

Jeg satt vel i samme båt for noen år siden. Jeg har TO (!) kroniske sykdommer og står i fare for å bli uføre tidlig. Han som jeg ble interessert var kledd nesten daglig i merkes dress, studerte masters, var politisk og militært aktivt og hadde heltidsjobb i service bransjen.

Fikk inntrykket av at han var litt av en snobb som var svært opptatt av status og penger. Men han var nå veldig sjarmerende, smart og interessant. Tok meg to måneder så tørt jeg å spør han ut på fjelltur, og ack så feil eg hadde om han!  Var livredd at han skulle avvise meg pga mine sykdommer, manglende ambisjoner i livet og risiko for å bli tidlig ufør. Men jeg har kun blitt akseptert og oppmuntret av han. Han er nå litt opptatt av status og penger for sin egen del. Nå venter vi barn sammen!

Spør han ut! Det kan hende du også tar feil om han 

[AnonymBruker]

Det virker som om du kun tenker på hva han tenker om deg og det er sikker naturlig når selvtillitten skranter men syns du virkelig det er OK at han snakker så mye om penger? Ikke veldig tiltrekkende.

Enig det er lite tiltrekkende å være så opptatt av penger, men han er perfekt på alle andre måter og jobber mot å oppnå en drøm som jeg selv ville jobbet mot å nå om jeg var frisk nok (det vil si stort hus, bil, fine ferier osv, et stødig kvalitetsliv - for ordens skyld: ikke et golddigger liv). Når jeg var frisk hadde jeg flere jobber ved siden av studiene og ville bruke det til oppsparing for å unne meg ting senere, samme tanke har denne fyren. Jakte penger, til slutt slappe av og virkelig nyte.

Bedre å si det nå enn når det eventuelt blir seriøst. Hopp i det og si det, om han ikke vil bli bedre kjent med en han liker på grunn av det så er han vel ikke noe du egentlig vil ha heller?

Han er alt jeg vil ha....Tenker jo det samme som deg, men det er første mann som har fått min interesse på mange mange år, og jeg håper jo på å bli frisk og arbeidsfør en dag jeg også, derfor redd for å bli definert som syk og trygdet og "lost case" om jeg forteller han nå...
Det er for tidlig i fasen vår å gå inn i detaljer på sykdommen min og derfor er det sannsynlig at jeg vil dømmes som en "lost case NAV'er"...

Anonymkode: db385...f4e

[AnonymBruker]

Ufør tidlig, men barn klarer du å ha? 

Anonymkode: 91d22...fee

[Vattenflaska]

Ufør tidlig, men barn klarer du å ha? 

Anonymkode: 91d22...fee

Står i fare for å bli ufør tidlig skrev jeg enda. Er ennå i heltidsjobb og klarer meg helt greit men om jeg av en eller annen grunn skulle bli drastisk sykere så kan det hende at jeg blir tidlig ufør. Er det virkelig så stigmatisert at folk som står i fare for å bli uføre eller er uføre får barn? Mange som klarer helt galant å ta seg an et barn selv om de er uføre  Får da håpes at jeg ikke blir det!

Neida, nå sporet tråden ut totalt  Tilbake til emnet.

Endret 20. november 2015 av karlakarl

[AnonymBruker]

Jeg er og kronisk syk og veldig tidlig kommer spm: hva jobber du med?

Jeg svarer ærlig: Jeg rehabiliteres etter en smell, for det er det jeg gjør, kroppen leges sakte men sikkert, men akkurat nå jobber jeg ikke med annet enn meg selv.

Snakket med mange som bryter kontakten når jeg sier jeg er syk, mens andre ikke ser det, men personen jeg er.

Anonymkode: 74a7a...4f7

Bra svar, får det til å høres mer positivt ut enn å si "jeg er desverre sykemeldt og arbeidsufør"
 

Jeg satt vel i samme båt for noen år siden. Jeg har TO (!) kroniske sykdommer og står i fare for å bli uføre tidlig.
Fikk inntrykket av at han var litt av en snobb som var svært opptatt av status og penger.  Var livredd at han skulle avvise meg pga mine sykdommer, manglende ambisjoner i livet og risiko for å bli tidlig ufør. Nå venter vi barn sammen!

Spør han ut! Det kan hende du også tar feil om han 

Så bra og koselig! Ja vi har vært på et par dates allerede, så det er ikke det at jeg ikke tør å spørre han ut, vi er virkelig interesserte i hverandre og åpne med det sånn sett, men jeg har altså skjult denne siden av meg... Spanderer bigmac'en når vi er ute , og jatter med på hvor flott det blir å kjøpe seg villa. Vi er der hvor alt er fascinerende med den andre og hvor vi er oppspilte over hvor like vi er, så jeg har ikke turt inn å gå på det seriøse med at "hør her, den villaen kommer jeg faktisk aldri til å få råd til på trygd og om du ønsker å se meg i pelskåpe og merchedes må jeg nok skuffe deg..."

Anonymkode: db385...f4e

[Vattenflaska]

Bra svar, får det til å høres mer positivt ut enn å si "jeg er desverre sykemeldt og arbeidsufør"
 

Så bra og koselig! Ja vi har vært på et par dates allerede, så det er ikke det at jeg ikke tør å spørre han ut, vi er virkelig interesserte i hverandre og åpne med det sånn sett, men jeg har altså skjult denne siden av meg... Spanderer bigmac'en når vi er ute , og jatter med på hvor flott det blir å kjøpe seg villa. Vi er der hvor alt er fascinerende med den andre og hvor vi er oppspilte over hvor like vi er, så jeg har ikke turt inn å gå på det seriøse med at "hør her, den villaen kommer jeg faktisk aldri til å få råd til på trygd og om du ønsker å se meg i pelskåpe og merchedes må jeg nok skuffe deg..."

Anonymkode: db385...f4e

Det er mange som prøver å opprettholde en fasade med sånne unødige luksus ting. Har dere gått inn på noe personlig? Er ni åpne med ting og tang? Du trenger nok ikke fortelle at du er arbeidsufør med det første. Vet han om din kroniske sykdom? Trur nok det ville vare lurt at han vet om den før han får vite at du er arbeidsufør. Han kan tross alt overraske deg med forståelse!

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det kommer veldig an på hvilken sykdom det er snakk om. Det hadde i hvert fall betydd noe for min del.

Anonymkode: c13be...66c

Kan du utdype? Kom gjerne med eksempler på hva som hadde vært "godkjent" og "ikke godkjent"

Det er mange som prøver å opprettholde en fasade med sånne unødige luksus ting. Har dere gått inn på noe personlig? Er ni åpne med ting og tang? Du trenger nok ikke fortelle at du er arbeidsufør med det første. Vet han om din kroniske sykdom? Trur nok det ville vare lurt at han vet om den før han får vite at du er arbeidsufør. Han kan tross alt overraske deg med forståelse!

Ja vi har såvidt snakket om personlige ting som død av hans venner og familie, og depresjon (typ 1 minutt og ikke noe dypere). Jeg har løyet om diagnosen, og sagt en mer anerkjent og akseptert sykdom med litt av det samme sykdomsbildet. Det var fordi jeg måtte forklare noe og ville ikke gå inn på detaljer og klaging om hva jeg plages av, så jeg bare sa kort på telefon en gang "jeg har xxxx så det er ikke alltid jeg er i form til møtes", så snakket vi ikke mere om det. Ved å si "xxxx" som alle kjenner til hva går ut på, slapp jeg å gå inn på uforståelige og rare klagende detaljer og forklare HVA og hvorfor osv siden diagnosen min er ganske ukjent og misforstått. Som å skyte meg i leggen å faktisk lyve, men på en måte blir det ikke løgn symptommessig, bare betegnelsesmessig og kanskje alvorlighetsgradsmessig (min diagnose er ganske alvorlig og jeg bagatelliserer den ved å si jeg har noe annet som alle vet at "går over" etterhvert, noe det ikke er helt sikkert at min sykdom gjør).

Så man kan si jeg har fortalt halve sannheten om hvilke symptomer jeg plages av, men ikke sannheten om sykdommen og arbeidsuførheten min, for SÅ seriøse og personlige har vi ikke blitt enda. Jeg vil jo klart være helt åpen med det om vi skulle bli seriøse kjærester, men før den tid er jeg livredd for at han vil se på meg som et dårlig catch, ikke den han kan leve ut drømmene sine med, og finne seg en annen, siden han da kanskje ikke rekker å få se mine andre kvaliteter og persona.

Anonymkode: db385...f4e

[AnonymBruker]

så dere snakker mest om han når dere er sammen? Han vet ikke så mye om deg siden han kanskje ikke spør deg om så mye eller?

Anonymkode: c0d64...363

[AnonymBruker]

Så man kan si jeg har fortalt halve sannheten om hvilke symptomer jeg plages av, men ikke sannheten om sykdommen og arbeidsuførheten min, for SÅ seriøse og personlige har vi ikke blitt enda. Jeg vil jo klart være helt åpen med det om vi skulle bli seriøse kjærester, men før den tid er jeg livredd for at han vil se på meg som et dårlig catch, ikke den han kan leve ut drømmene sine med, og finne seg en annen, siden han da kanskje ikke rekker å få se mine andre kvaliteter og persona.

Anonymkode: db385...f4e

Så da venter du heller til dere blir kjærester, så han istedet kan se deg som en løgner som utgir seg for å være noe annet enn det du er og bevisst skjuler ganske store ting i livet ditt, fordi du ikke stoler nok på ham. På hvilken måte er det bedre? For meg ville det vært et mye større problem enn en evnt sykdom hos partner. Er helsen din en dealbreaker for ham vil det være det uansett, gjør dere begge en tjeneste og snakk om det så snart som mulig.

Anonymkode: b4a27...659

[EvaLena]

Dette MÅ du si ifra om så fort som mulig. Uansett  hvilken sykdom du har, så må han få vite det før det blir mer alvor. Jeg hadde blitt skuffet om en potensiell kjæreste holdt sånt hemmelig for meg i alle fall.

Si det ved første anledning nå. Vil han ikke ha deg lenger da, så er det hans tap

[AnonymBruker]

Jeg ble syk under utdannelsen min og har en kronisk sykdom som jeg preges mye av, men får en pause fra en gang i blandt.
Under en av mine "en gang i blandt" stunder ble jeg kjent med en mann jeg nå har blitt betatt av.
Pga sykdommen og livssituasjonen min har jeg ikke hatt selvtillitt til å se på meg selv om en god nok kandidat for noen og derfor holdt meg unna datingmarkedet i mange år, men nå har jeg  til slutt tillatt meg å sette pris på komplimenter og klart å bli betatt og det føles bra Første mann på fem år jeg har fått ordentlig interesse for.

Det er bare ett problem! Han er skikkelig karrierejeger, jobber og snakker stadig om penger, penger er ALT for han. Vi er i en alder der de fleste har fått etablert seg godt. Jeg derimot har jo bare trygd! Kan ikke spleise på dyre luksusferier eller kjøpe merkeklær og se "profesjonell" ut. Jeg har unngått å fortelle han om at jeg er syk/ikke jobber fast. Jeg har fortalt at jeg styrer min egen hverdag og gjør litt innenfor flere felter. Håper at det kan bli noe seriøst med dette bekjentskapet, men jeg er såååå redd for at han skal bli sur om jeg ikke forteller han sannheten om meg først om en god stund, men enda mere redd for at han skal miste interessen for meg når han innser at jeg egentlig er en kjedelig jente som sitter hjemme uten noen muligheter og ambisjoner siden det virker som han tiltrekkes andre karriere/pengediggere..... Hva skal jeg gjøre?!

Anonymkode: db385...f4e

Det er lett for å få slike tanker,om at man ikke føler seg bra nok.Jeg er i 30åra og er delvis uten jobb,eier ikke bil eller egen bolig og leier leilighet hos en slektning.Har lenge holdt meg unna dating på grunn av dette men har begynt å treffe folk igjen nå.I likhet med deg har han siste vært veldig opptatt av penger,jobb og materielle ting og jeg tror ikke det blir noe mer dating med han.Det synes jeg er like greit.Jeg tror du bare må ta sjansen og fortelle han hvordan du har det og deretter se om han takler sannheten.Hvis ikke synes jeg ikke du har tapt noe.Du vil ikke ha en mann som er så overfladisk vil du vel?

Anonymkode: 44e2d...653

[AnonymBruker]

Kan du utdype? Kom gjerne med eksempler på hva som hadde vært "godkjent" og "ikke godkjent"

 

Anonymkode: db385...f4e

Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg skal komme med eksempler, det er ikke meg TS er betatt av uansett. Det eneste jeg oppnår med å ramse opp er å provosere noen. Hvilke sykdommer folk orker å leve med vil jo variere fra person til person, så jeg sitter ikke med fasiten

Anonymkode: c13be...66c

[AnonymBruker]

Synes du bør si det relativt rask. Du fortjener jo en kjæreste som støtter deg og backer deg opp, ikke en som ikke kan akseptere deg og din situasjon

Anonymkode: c0d64...363

[AnonymBruker]

Kronisk sykdom vil han da merke uansett, så det må du jo bare si. Og da følge opp med at du får trygd for det.

Hva har du å vinne på å utsette det hele? Dersom han er så opptatt av karriere og penger så er dere antakeligvis ikke kompatible. 

Anonymkode: 2944c...105