Organtransplantasjon og sammensmelting av to sjeler

[Gjest Janna]

Holder på å lese en bok som heter "Mitt gåtefulle hjerte" av Claire Sylvia. Hun fikk i en alder av noen-og-40 transplantert inn hjertet og lungene fra en 18 år gammel gutt som døde i en motorsykkelulykke.

En tid etter transplantasjonen så begynte hun å få noen rare drømmer om en ung, lyshåret gutt som het Tim. Hun følte seg meget sterkt forbundet med ham i drømmene. En annen ting hun syntes var merkelig var at hun plutselig begynte å få lyst på øl og kylling-nuggets, noe hun ikke pleide å spise tidligere. Samtidig begynte hun å føle seg tiltrukket av andre kvinner, og fikk utrolig mye bedre utholdenhet fysisk enn hun noen gang hadde hatt.

Til tross for sykehusenes hemmeligholdelse fant hun familien til sin unge donor. Foreldrene til unge Tim. Og de kunne bekrefte alt hun fortalte om sine nye vaner og interesser; jo, det var som å høre om deres sønn...

Tenk dere for et sjokk. Plutselig er du ikke bare deg selv lenger, men med de nye organene har du også fått en ny sjel i deg. Det var akkurat som om de hadde med seg bilder fra Tims liv, skriver Claire.

Er virkelig hjertet/organene våre noe mer enn bare pulserende vevsdeler?...

Jeg synes dette virker ganske utrolig, samtidig som det på en eller annen måte føles veldig naturlig å akseptere det.

Hva tror dere?

[Maeve]

Denne boken leste jeg for noen år tilbake, og det er et interessant tema som taes opp her. At denne dama føler det slik som hun gjorde, virker jo i grunnen litt rart. Men det er jo mye som skjer mellom himmel og jord som vi ikke kan forklare. Kan hende det er flere som har opplevd noe lignende. Jeg har bare hørt om dette tilfellet. :o

Hilsen "Maeve"

[Astra]

Har ikke lest boka, men tror ikke noe på teorien at organer har noen sjel...

Det som derimot kan være en forklaring er at forfatteren var så fokusert på donoren at hun tok opp noen vaner som er ganske vanlig for ungutter som feks øl og kyllingnuggets... Her har nok underbevisstheten hennes jobbet på spreng.

Det med underbevisstheten er rare greier... Når jeg sover kan jeg snakke tysk! Det er faktisk sant. Jeg har hatt tysk på skolen i 4 år, men det kom absolutt på hatlista, og jeg gjorde mindre enn minimum... Jeg har jobbet sammen med ei fra Tyskland, og en kveld snakket hun til meg (på norsk), og jeg svarte tilbake på tysk (et språk jeg overhode ikke kan, eller har praktisert på over 10 år!). Jeg sov, men da hun snakket til meg så jeg våken ut og jeg svarte fornuftig på hennes spørsmål - på tysk. Jeg husket ingenting morgenen etter, og trodde nesten ikke på henne da hun sa jeg snakka reint og flott tysk.

En annen ting er at når vi er "besatt" av en person tar vi jo gjerne til oss den personens egenskaper. Husker en periode jeg var levende engasjert i klassisk musikk - pga en fiolinspillende medstudent :oops:

Har ikke så mye tro på det med sjel, men at hjernen vår har mange irrganger er jeg ikke i tvil om!