Småbarnslivet - så krevende

[AnonymBruker]

Uansett hvor forberedt man er så er jammen Småbarnslivet slitsomt. Har en på 7 mnd og ei på nesten 4 år. Lille får tenner og har sovet dårlig siste ukene, ammer på natta fortsatt.... store er veldig aktiv, fysisk, "krever" mye aktivisering, må være mye ute og leke/sykle/klatre etc. Blir fort litt koko om vi er lenge innendørs feks i helgene:...og trass da selvsagt.😱hun sover kjempegodt på natta, men er tidlig oppe, vi kan drøye den til 06, men da er det mas om å sto opp ihvertfall fra 0530... 

vi er begge foreldra tynnslitte nå, av livet....på en måte. Vi har helt ordinære jobber, greie inntekter og trives der vi bor, ikke samlivsproblemer; selv om vi har litt krangler om søvn og husarbeid....Det er barna(tror vi, det er helt vanlige barn, ikke ekstraordinært krevende tror vi heller....) og familielivet og livet som sliter på oss.  Vi har ikke spesielt sosialt liv utover treningssenter og litt besøk i helgene av andre vi kjenner med barn(i håp om at barna kan leke sammen, slik st vi kan ta en kaffe i fred)  har heller ingen barnevakt/familie(flytur unna) 

 

Når blir ting bedre? Er det en alder der ting blir lettere med barna? Hører flere sier ar når unga ble litt gamlere type 5ish år så ble livet annerledes og at de har glemt Småbarnstiden.... Føler jeg bare går og venter på det øyeblikket der det skjer. 

Anonymkode: 30cb5...53e

[AnonymBruker]

Mine er 4 og 6 og jeg begynner nesten å savne småbarnstiden alt. Den store har begynt på skolen og har plutselig blitt så stor. Men nå er mine ganske tette da, så de har ikke så ulike behov. Før var vi inne sammen og bygget lego på gulvet, nå er vi ute sammen og øver på å sykle. 

Anonymkode: f2876...2c5

[Skrotnes]

Glad det bare er ett barn i husstanden her; meg selv. 

Jeg føler det må være utrolig slitsomt og demotiverende å bruke så mye tid og energi på barn. 

Angrer du noen gang, om det så bare er litt, på at du fikk barn? 

[AnonymBruker]

Jeg synes i utgangspunktet det begynte å løsne i 3-årsalderen. Bedre søvn, mer selvstendig i div gjøremål og kunne være mer alene sammen med andre barn f.x hvis vi var på besøk hos andre etc. Nå har vi ei på 2 i tillegg til eldste på 5, og det er rimelig hektisk, ja! De har ganske ulike behov enda, så jeg synes det kan være slitsomt å være alene med dem, selv om ingen av dem er spesielt krevende egentlig. Å ha barn er utrolig gøy og givende, men du så krevende også!!

Anonymkode: eb519...617

[AnonymBruker]

Hver alder sin sjarm  men at små barn krever mer enn større barn mø vel alle innrømme

Anonymkode: 45ff8...99c

[AnonymBruker]

Hver alder sin sjarm  men at små barn krever mer enn større barn mø vel alle innrømme

Anonymkode: 45ff8...99c

Nja. Småbarn krever sitt, og store barn krever sitt. Jeg synes det er mye travlere med halvstore skolebarn. Ikke legger de seg tidlig heller, så voksentiden er en saga blott  

Men at det er mye fysisk slit med de minste er jeg enig i. Som i trøtthet, lite søvn, barn som må bæres og kles på og bysses. Det går over i 2-3-4-årsalderen en gang, avhengig av barnets personlighet.

Anonymkode: 0b1d9...c1c

[Hundejente]

Har det på samme måte. Og jeg har bare én! Har litt dårlig samvittighet for at han ikke får søsken, har en søster selv og er veldig glad for det, men jeg må bare innse mine begrensninger, og jeg synes det er mer enn nok med én. Det er selvsagt mye glede og moro med barn, men ærlig talt føler jeg at det er enda mer frustrasjon og slit.

 

Men jeg synes også det er mye greiere nå enn da han var mindre, og håper den gode trenden fortsetter.

[AnonymBruker]

1. kjøp klokke til 4 åringen. sånn med bilde som viser når det er ok å stå opp. Denne er gull verdt! Vi gikk fra å bli vekket senest 05.30 på morgenen til å ha det rolig fram til kl 7. Ungene forstår fint at de ikke kan rope før "kaninen her stått opp". Ellers er gode leggerutiner med faste leggetider HELE uka gull verdt. De timene på kvelden etter legging av ungene er de man har til å være kjærester og hente seg inn. Etter kl 20 skal det kun være voksenliv. Det skal være fint mulig nå som yngste er 7 mnd.

Ellers så hjelper det mye når man er ferdig med bleier på minste, og de blir mer selvstendige. Og du, TV/film/nettbrett er helt ok innimellom når man trenger en pause, eller for å få gjort noe. Regner ellers med at dere har barnehage for eldste slik at du kan hente deg inn litt mens yngste sover på dagtid hjemme? Utnytt det. Så får heller huset flyte litt en periode. Det går bra.

Anonymkode: 36225...4f2

[AnonymBruker]

Kanskje de med større barn har glemt hvordan det er å ikke få sove om natta, skifte bleier og forhandle seg gjennom trassalderen - siden de mener det er mer krevende med større barn

Anonymkode: 45ff8...99c

[AnonymBruker]

men tenker dere ikke at dere er utrolig heldige som har fått de barna dere vil ha? Når man tenker på så mange som sliter, og så har man selv klart å få to barn

Anonymkode: e3ff1...323

[Sharon90]

Selvsagt er vi heldige, jeg setter så ufattelig stor pris på dem. Ord kan ikke beskrive. Nyter å klemme å kose og gi gode ord, dele sorg over at de må ha jakke på, deler gleden over at fantorangen synger i vei og at hun fikk til å smøre en kg smør på ene enden av brødskiva .... 

 

Men akk så slitsomt. Her er ei på 2.5år og en på 8mnd.!

Og så kan besøkende kommentere (på spøk ?) at jeg ikke har rukket å ta ut av oppvaskmaskinen, hoho

Er alene med dem, bf har eldste ca en dag i uka og har hatt ho ei helg, skal ha fast annenhver .. blir mer fri enn da vi var sammen i alle fall

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det, men samtidig er det litt vemodig når de vokser til også og ikke ønsker å ha deg med til skolen lengre (og at de helt fint klarer å komme seg dit selv f.eks.). 

Anonymkode: 3a664...587

[AnonymBruker]

Kanskje de med større barn har glemt hvordan det er å ikke få sove om natta, skifte bleier og forhandle seg gjennom trassalderen - siden de mener det er mer krevende med større barn

Anonymkode: 45ff8...99c

Eller kanskje de har andre erfaringer enn deg

Ingen som sitter på en fasit som passer for alle, vel. Jeg har opplevd babytiden som en drøm (selv med oppstykket søvn) småbarnstiden som slitsom og tiden med store barn som fryktelig hektisk. Det må være lov, det også, selv om du mener det er "feil". 

Anonymkode: 0b1d9...c1c

[AnonymBruker]

Kanskje de med større barn har glemt hvordan det er å ikke få sove om natta, skifte bleier og forhandle seg gjennom trassalderen - siden de mener det er mer krevende med større barn

Anonymkode: 45ff8...99c

Jeg husker våkenetter, bleieskift ( en lang periode med to bleiebarn samtidig)  og trassalder godt enda. Men jeg savner den tiden. Da visste jeg hvor ungene var, jeg visste det var kveld og tid for meg etter kl 1930, og selv om det var morgen kl 04.30 en hel vinter og det var grusomt å stå opp så var det trygt. 

Nå er det lange kvelder hvor jeg ikke vet hvor ungene er. De svarer ikke på mobilen, de sitter på biler med dårlige bremser, unge nyoppkjørte sjåfører, nattevåk for de skal hentes midt på natta på fest, det er tanker om rusbruk og alkohol, skulking, mobbing, sosialt press, karakterkrav for å komme inn på de skoler som er ønskelig. Oppfølging hos rustjeneste, skoler, BUP, nattevåk med alt for mange tanker. I tillegg til 0 tid for meg, da  ungene er oppe lenger enn meg om de er hjemme. Og en av dem er alltid hjemme, da dette går på skift. 

Jeg ser frem til de flytter ut, selv om jeg sannsynligvis også da vil bekymre meg for rus og psykisk helse, om dette ikke endrer seg de nærmeste årene. 

Anonymkode: 42da8...edf