Nettkjæreste som voksen

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet med en mann omtrent daglig den siste måneden, han pendler mye med jobb i en by på andre siden av landet så vi har ikke møttes fysisk. Nå har det blitt sånn at vi forteller hverandre at vi savner hverandre, skulle ønske den andre var her så man kunne kose eller spise middag sammen, sender hjerter og komplimenter osv.
Begge sier at vi liker hverandre og han sier han gleder seg til å få møte meg sånn at vi endelig kan ta det et steg videre.
Er jo klar over at internett blir en slags fantasiverden og egen boble
som mange kanskje bare bruker som underholdning eller tidsfordriv, og jeg utdyper jo at han ikke kan vite at vi er perfekt match siden vi ikke har møttes men han sier at jeg er kvinnen han har sett etter hele sitt liv. Er det idiotisk av meg å stole på at han er oppriktig, når han sier han er det?

Jeg har sagt rett ut til han at det høres ut som han lyver og player, men han sier nei hvorfor skal jeg gjøre det jeg liker bare deg. Jo det har jo skjedd meg mange ganger før sier jeg, at menn lurer følelsene frem i meg med løgn...Men det er ti år siden jeg var på dating markedet så vet ikke om sånn behandling har vært aldersbetinget eller ikke??  Vi har ikke definert oss som nettkjærester men slik vi snakker med hverandre skulle man tro vi hadde vært kjærester i månedsvis. Han håper å få tatt fly til meg snart, og jeg lurer da på om vi skal forholde oss som vi gjør via nett til hverandre (at vi kjenner hverandre og er nesten-kjærester) eller om vi skal være som to "fremmede" på sin første date og bli kjent på nytt med personen istedet for skjermen?
 

Anonymkode: bac2e...550

[AnonymBruker]

Høres spennende ut, lykke til! 

Anonymkode: 6d71e...ca3

[SRC]

Kort og enkelt: 

Sjansen er ALLTID der for at han player/utnytter deg. Det kan du aldri være hundre prosent sikker på at han ikke gjør, så den sjansen burde du ta.

Men det kan være lurt å møtes offentlig, ikke hjemme hos hverandre i starten, før man er trygge på hverandre.

[AnonymBruker]

Takk AB# 1

SRC: Ja vi har ikke snakket om hvor det skal bli/hva vi skal gjøre, utenom at han vil komme hit (og gå en tur?) Jeg har venner i byen han bor i, og kan derfor sove hos de om jeg reiser til hans by, men han vil komme hit, vet ikke om han har venner her (tror ikke det) eller hva han tenker , men jeg vet hvertfall at det ikke skal bli noe hjemmedating de første gangene - selvom det kanskje kan være litt kjipt for han som reiser hele veien og bare får møtt meg et par timer. Men har lest nok på "Fortell om dine værste dater" tråden om kinkige situasjoner som har oppstått på hjemmedates ja!

ts

Anonymkode: bac2e...550

[QueenOfTheSidewalk]

Det er best å møtes før dere når det punktet dere er på nå.  Det er sånn at skuffelsen kan bli stor (erfart det selv) når dere møtes. Det kan nemlig hende dere ikke passer sammen i det hele tatt.  

[AnonymBruker]

Dette er rett og slett helt umulig å vite via nett. Man kan få rett, men man kan også ta skammelig feil, og for meg høres det litt umodent og naivt ut å oppføre seg som dere gjør.

Anonymkode: cbbde...134

[Gjest Mythic]

Man kan bli betatt av noen over nett eller gjennom telefonsamtaler, men når man møtes, er det ingen kjemi overhodet. Da blir fallhøyden stor. Jeg ville nok prøvd å holde både hode og hjerte kaldt til en får til et møte, hvis jeg var deg. 

[AnonymBruker]

Man kan bli betatt av noen over nett eller gjennom telefonsamtaler, men når man møtes, er det ingen kjemi overhodet. Da blir fallhøyden stor. Jeg ville nok prøvd å holde både hode og hjerte kaldt til en får til et møte, hvis jeg var deg. 

Dette. Jeg hadde et "kjæresteforhold" med en over nett over lang tid... Det var hovedsaklig han som var pådriveren, men jeg ble revet med etterhvert og utviklet derfor dessverre følelser for denne fyren... Etter mange måneder med intens flørting og dype samtaler over nett følte jeg en slags forelskelse, eller betatthet. Det hele var uvant og merkelig, og jeg følte meg veldig dum, men det var så deilig. Da vi endelig møttes følte han tydeligvis ikke noe kjemi overhodet, selv om jeg likte ham, og jeg hørte aldri noe fra ham igjen. Jeg var dritnervøs under hele daten siden jeg visste at fallhøyden var så stor her, og klarte ikke være meg selv. Det gjorde så brutalt vondt når han bare kuttet alt tvert, fikk heller ingen forklaring men skjønte jo greia. Jeg mistet jo en jeg hadde blitt ganske glad i, som venn om ikke annet. Så anbefaler å ikke gjøre det jeg var så dum å gjøre. Ikke gå så langt at man får følelser før møtet. Man kan ende opp mer såret enn man tror.

Anonymkode: 0c02a...a2f

[AnonymBruker]

Jeg ble betatt av en fyr via nett. Det var veldige "voldsomme" samtaler vi hadde via nett, mobil, chatt mm. Og han var jo bare helt perfekt og han snakket også om alt vi skulle gjøre sammen i fremtiden. Han ble uten tvil betatt av meg også. Vi lot det gå to uker med intens flørting mm før vi møttes. Og det var helt herlig. Første date varte brått i to døgn... Og vi hadde det veldig fint etterpå også. Men det tok ikke mange månedene før realiteten tok igjen den voldsomme rusen vi hadde hausa opp så mye. Jeg savner det, men jeg savner ikke han.. han har det vel på samme måte.

Anonymkode: 325f2...125