Rørt igjen av "vårt lille land " idag 18.okt

[AnonymBruker]

Igjen sitter jeg og tørker tårer etter "vårt lille land " etter å sett mor og datter...

Tror nok det er pga meg og min egen mor. Jeg blir jo rørt av alt mulig uansett. Men dette er jo litt ekstra.. Vårt forhold har ikke alltid vært bra. Jeg var veldig mammadalt som barn. I ungdommen fikk vi litt utfordringer. Ikke bare pga at det er typisk når man er ungdom, men mye pga litt omstendigheter som egentlig alltid vil bære preg over forholdet mellom oss. 

Vi har det bra nå, men det er så lenge vi holder unna par detaljer. I en periode brøt jeg kontakten og det har skjedd både mens jeg var tenåring og for noen år siden. For 11 år siden ble hun operert for hjernesvulst. Det var ikke kreft, men den var like farlig som kreft. Jeg har fortrengt mye av det. Husker jeg var på rikshospitalet og så henne med bandasjen på hodet. Og da hun ringte meg fra ambulansen på vei til Lillehammer. Og et par kvelder jeg besøkte henne hjemme som jeg ikke følte at det var mamma som satt i sofaen. Bare en person som lignet.  Det tok flere måneder før jeg følte at mamma var mamma igjen. 

Det å se program på tv som handler om forex forholdet mellom mor og datter og sykdom så kommer selvfølgelig dette tilbake. Jeg kunne jo latt være å sett på, men jeg ønsket å se det. Enda jeg har sett nettopp dette før også. 

Flere som har det slik?

Vet ikke hva jeg ville med dette, men måtte bare få det ut liksom..    jente 32

Anonymkode: ddd6a...cfd

[AnonymBruker]

Ja kjente meg veldig igjen i tankene i den episoden, men har sett den før på tv i en egen dokumentar mener jeg å huske.

Har bestemt meg for å snakke mere med mamma som en venninde eller klok dame, og ikke bare som en mamma-robot-skikkelse-som-skal-gi-meg-alt-og-finne-seg-i-alt

Anonymkode: 1bb2f...2e2

[Nøste~]

Nei, ikke akkurat. Men jeg så på episoden da. 

[AnonymBruker]

Fint for Tora og moren i programmet at de fant tilbake til hverandre. For min del vekker dette leie tanker om egne foreldre. De har vært tilstede fysisk i livet mitt, men aldri mentalt. De bryr seg rett og slett ikke og evner heller ikke å forstå hvor stor skade de har gjort på mitt liv ved dette.

I denne episoden virker det som det er Tora (datteren) som nærmer seg mor på en sydentur, der hun endelig får være alene med mor og stefar. Moren innrømmer selv at hun aldri turte å ta opp problemet med sin dattrr og dermed unnvek det hele, selv om hun så datteren hadde det vondt. Feigt, mener jeg. Heldigvis for henne ordnet det seg likevel, men jeg har lite respekt for voksne som ser barna sine lide og ikke gjør noe med det, ikke en samtalr engang. Så i denne sammenhengen hadde hun flaks. Datteren kunne like gjerne fortsatt å avvise mor, da hun ikke fikk sitt behov dekket (å bli sett). 

For egen del har jeg slått meg til ro med at mine foreldre aldri vil innrømme at de gjorde en slett jobb som foreldre. Jeg går ikke lenge å håper på et mirakel. 

Anonymkode: fab1f...b86

[AnonymBruker]

Fint for Tora og moren i programmet at de fant tilbake til hverandre. For min del vekker dette leie tanker om egne foreldre. De har vært tilstede fysisk i livet mitt, men aldri mentalt. De bryr seg rett og soppførselen evner heller ikke å forstå hvor stor skade de har gjort på mitt liv ved dette.

I denne episoden virker det som det er Tora (datteren) som nærmer seg mor på en sydentur, der hun endelig får være alene med mor og stefar. Moren innrømmer selv at hun aldri turte å ta opp problemet med sin dattrr og dermed unnvek det hele, selv om hun så datteren hadde det vondt. Feigt, mener jeg. Heldigvis for henne ordnet det seg likevel, men jeg har lite respekt for voksne som ser barna sine lide og ikke gjør noe med det, ikke en samtalr engang. Så i denne sammenhengen hadde hun flaks. Datteren kunne like gjerne fortsatt å avvise mor, da hun ikke fikk sitt behov dekket (å bli sett). 

For egen del har jeg slått meg til ro med at mine foreldre aldri vil innrømme at de gjorde en slett jobb som foreldre. Jeg går ikke lenge å håper på et mirakel. 

Anonymkode: fab1f...b86

Denne episoden vekket mange av de samme følelsene hos meg også.

min egen mor, med en likegyldig far, har ødelagt meg helt. Jeg er bitter. Kunne aldri tilgitt og vil aldri forstå hva som fikk dem til å gjøre det de gjorde mot meg. Og aldri vil de noen gang innse eller unnskylde egen oppførsel.

Anonymkode: bc561...e8d