Angst for herpes. Hjelp?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sliter med angst for å bli smittet med herpes nedentil. Jeg får utbrudd rundt munnen og nesen kanskje en gang annen hvert år, og er kjemperedd for å smitte meg selv fra munnen til underlivet. Når jeg har utbrudd føler jeg ikke at jeg kan bli ren nok. Jeg vasker hendene hele tiden, jeg tør ikke ta ansiktet i vann når jeg dusjer i tilfell det kan renne smitte fra ansiktet og ned dit, osv. Det blir så ille at selv om jeg har på plaster, ikke tar på det, og vasker hendene, så føler jeg allikevel at det er herpes på fingrene mine. Jeg kan liksom ikke ta på meg selv nedentil i det hele tatt. Jeg kan bare glemme å ha sex i hvert fall. Og her om dagen nøs jeg imot håndkleet og klærne mine, og da følte jeg at jeg hadde ''infisert'' alt med herpes, og måtte vaske alt. Bare det at jeg puster på noe er nok til at jeg tenker at det er fult av virus, og da må jeg vaske det.

Og det sykeste er at mitt siste utbrudd ble borte for nesten TO måneder siden, men jeg holder fremdeles på med dette! Jeg klarer ikke slå fra meg tanken at alt har herpes på seg. Hvis jeg lener meg nedover imens jeg tar på meg truser så føler jeg at det liksom ''drypper'' virus fra ansiktet mitt og ned på trusen. Vasker klær som en gærning! Må vaske hendene minst to ganger før jeg kan gå på do. Føler hele tiden at det stikker og prikker nedentil og må ofte sjekke meg med speil. Og sex er fremdeles veldig vanskelig. Tør ikke munn-sex fordi jeg er redd det kommer herpes fra munnen min over på hans, også videre til meg der nede. Hvis han for eksempel har skjegg er jeg redd for at det skjuler seg herpessår i skjegget. Har ikke noen fast partner og er veldig nøye med å bruke kondom, men vet jo at det kan smitte selv om. Må alltid spørre fyren om han har herpes. Flere ganger!

Jeg vet jeg å høres helt syk ut haha. Har vel slitt til tider med helseangst, og har vært hos psykolog. Føler liksom at alt de kan be meg om er å slutte å ta alle de absurde forhåndsreglene mine, og det vil jeg jo ikke. Prøvde å spørre gynekologen om dette, men føler liksom ikke at de tar meg på alvor. Skjønner jo det, det er jo ikke farlig. Men er så redd for å få dette og ha det resten av livet. Tenker at da vil jeg aldri kunne ha sex igjen, i frykt for å smitte noen, og sex er veldig viktig for meg. Tanken på å få herpes gir meg helt panikk. Får hjertebank og blir svimmel.

Jeg vet ikke om det ville hjulpet å vite mer om det. Hvor smittsomt er det egentlig? Hvis det ikke er sår, hvor mye sannsynlig er det for smitte? Hvor sikkert er kondom mot herpes? Prøver jeg å Google det så blir jeg bare mer engstelig av det jeg leser.

Er det noen her inne som HAR herpes? Hvordan lever du med det?   

Anonymkode: 67560...936

[AnonymBruker]

Når du har herpes på munnen, så sørger immunsystemet for at det dannes antistoffer i blodet. Dermed er det vanskelig (men ikke helt umulig) å smitte seg selv nedentil. Og om du skulle klare det, så vil nok utbruddet bli veldig lite, siden du har det fra før. Viruset dør veldig raskt i kontakt med luft og vann, det er mest ved direkte slimhinnekontakt at det smitter. Du kan ikke smitte deg selv i dusjen. 

Jeg har slitt med samme type angst selv, så vet hvor vanskelig det er. Det beste er kanskje å snakke med en hudlege som har god greie på dette. Mange fastleger vet ikke så mye, virker det som. Men de fleste har jo munnherpes (ca 70-80 %).

Anonymkode: a46a4...932

[AnonymBruker]

Har hørt om det med antistoffer, og det hjelper jo litt. Men så lenge sjansen er der, så er det liksom nok for meg. Jeg har jo ikke sår nå en gang. Allikevel så føler jeg at om jeg tar meg selv i ansiktet så har jeg det på hendene. Vet at man kan skille ut virus fra huden selv om man ikke har sår, så da tenker jeg at jeg aldri kan være trygg.

Har ikke tenkt på gå til hudlege. Har som sagt vært hos gynekolog, men tror ikke han helt skjønte greia. Han ville ikke svare på noen spørsmål om hvor sannsynlig smitte er. Han gav meg bare generell info om viruset, som jeg kunne lest selv.

Det med at mange har det gjør det nesten bare verre . Tenker bare at jo eldre man blir, jo flere har alle hatt sex med, og jo mer sannsynlig er det at de har herpes. Er jo ikke så gammel nå, men om 10-20 år så er jeg vel heldig om jeg ikke får det.

Gelder det med antistoffer for begge typer herpes? Om jeg har type 1 så danner vel bare kroppen antistoffer for den typen. Så hvis jeg kommer i kontakt med type 2 så hjelper det vel ikke?

Anonymkode: 67560...936

[AnonymBruker]

Jeg har lest at det hjelper litt at man har den ene typen herpes, at man i det minste får mildere utbrudd om man er så uheldig å bli smittet av den andre typen. Det er ikke så mye mer man får gjort enn å begrense antall sexpartnere og bruke kondom. Mange vet jo ikke at de er smittet, så de vil svare nei om man spør.

Det eneste som hjelper er vel å tenke at herpes er vanlig og ikke noe man må skamme seg over. Mange blir jo smittet på munnen som barn.

Hva er det du frykter? Hva ligger bak den sterke angsten? Kan det hjelpe å snakke mer med en psykolog? 

Håper du klarer å slappe av mer i forhold til dette etterhvert. 

Anonymkode: a46a4...932

[AnonymBruker]

Føler på en måte at hvis jeg får det, så vil jeg ikke kunne ha sex igjen. I hvert fall ikke uten å informere om at jeg har det. Og hadde nok da heller latt være å ha sex, enn å risikere at mange folk fikk vite at jeg hadde det.

Jeg vet jo at det ikke er noe å skamme seg over, men klarer ikke å slappe av.

Synes ikke psykologen var til stor hjelp egentlig. Hun forteller meg bare ting som jeg allerede vet.

Hvor sikkert er kondom egentlig?

Anonymkode: 67560...936

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, hadde kjempe angst for herpes 1 og 2.
Fikk herpes 2 (underliv, ekstremt mildt, mindre enn de vanlige mange har på leppa) og fant samtidig ut at jeg hadde hatt herpes viruset i kroppen fra barnehagen av. Mest sannsynlig vil du bli smittet av begge virustypene før eller senere, men siden du allerede har det ene så vil kroppen bli mere immun mot det andre, så det er liten sjanse for at bekymringen din kommer til nytte. Om du får herpes 2 så får du mest sannsynlig ikke blemmeutbrudd siden du allered har det på leppa og nesa, kanskje bare i værstefall litt kribling.  Det er sykt lett å få herpes i dag siden 80% av befolkningen har det, de fleste uten synlige utbrudd, så det er derfor vanlig å ha sex uten å "si fra" også, fordi man ikke vet om det rett og slett. Slik var det med meg, tilfeldig at jeg fant ut at jeg hadde virusene.

Anonymkode: fd61a...2cb

[AnonymBruker]

"Alle" har herpes, så det er ikke noe å stresse med. Det er ingen krise om du får det i underlivet også, og utbruddet vil antakelig bli nokså mildt siden du allerede er eksponert for viruset. Rent medisinsk har du ingenting å bekymre deg for, så du må nok ta et oppgjør med deg selv psykologisk. Enten ved hjelp av psykolog, eller så får du lære deg noen teknikker på egen hånd for å redusere tvangstankene.

Anonymkode: efe13...ba0

[AnonymBruker]

Føler på en måte at hvis jeg får det, så vil jeg ikke kunne ha sex igjen. I hvert fall ikke uten å informere om at jeg har det. Og hadde nok da heller latt være å ha sex, enn å risikere at mange folk fikk vite at jeg hadde det.

Jeg vet jo at det ikke er noe å skamme seg over, men klarer ikke å slappe av.

Synes ikke psykologen var til stor hjelp egentlig. Hun forteller meg bare ting som jeg allerede vet.

Hvor sikkert er kondom egentlig?

Anonymkode: 67560...936

Jeg vet ikke om noen har forsket på akkurat hvor sikkert kondom er i fht herpes. Det beskytter en del, men ikke 100 %. Folk ka. Være smittsomme selv om de ikke har synlig utbrudd, men smitterisikoen er mye mindre enn ved synlig utbrudd. Ca 80 % har herpes 1, Ca 30 % har herpes 2. 

De fleste finner seg jo en fast partner før eller siden, og enten har denne personen herpes, eller så har han det ikke. Og begge kan ha herpes uten at det er et stort problem. Noen få er veldig plaget med hyppige utbrudd, og da kan man søke om medisin på blå resept. Men de fleste lever normalt med dette. 

Siden det ikke finnes noen vaksine, så er den eneste måten å takle angsten på psykologisk. Noen kan ha nytte av å snakke med en hudlege eller en infeksjonsmedisiner, eventuelt kan man gå i terapi. For det du beskriver er jo en voldsom angst og kanskje tvangstanker. De fleste mennesker (og dyr) blir smittet av ulike virus og bakterier på ulike måter. Mange av disse er ufarlige (for de fleste), og er ikke til å unngå (annet enn ged kondom). 

Anonymkode: a46a4...932