Flytte til Afrika med barn?

[AnonymBruker]

For et års tid siden var jeg på ferie i et afrikansk land og møtte min nåværende kjærese. han bor der nede og jeg har besøkt ham i alle ferier sden da. Nå viser det seg at jeg er gravid. Det var ikke planlakt, men vi har funnet ut ay det skal vi klare. han vil at jeg skal komme dit og bo i hans land, å jeg vil jo at han skal ha kontakt med barnet fra første stund. jeg liker landet og stedet han bor, men synes likevel det er skummelt å flytte får godt til et så anderledes sted. I tillegg har jeg et barn til på 4 år, og det må jo være rart for en fireåring å flytte så langt selv om han har vert der på besøk og trives godt. Er det noen som har noen erfaringer å komme med? noe spesielt man bør tenke på?

Anonymkode: f06c0...dd2

[AnonymBruker]

Siden Afrika er stort og svært variert er det en fordel å vite hvilket land.

Det er en viss forskjell på en middelklasseforstad i Namibia og et slumstrøk i Benin....

Anonymkode: 3cf72...a48

[AnonymBruker]

Pga gjenskjennelighet vil jeg helst ikke si hvilket land, men det er en by med ca 70000 innbyggere i et land i øst-afrika. Vil si det er middel klasse.

Anonymkode: f06c0...dd2

[Frøken Smilla]

Det er ikke helt dette du spør om, men jeg svarer allikevel:

Gitt at 4-åringens far er i bildet på noe vis: Uansett om du flytter eller blir, vil et av barna dine måtte bo langt unna far. Å flytte ut av landet med 4-åringen krever også fars tillatelse. Ved flytting til Afrika, vil begge barna i tillegg bo langt unna besteforeldre og øvrig familie på morssiden. 

En fireåring har et nettverk. De har til en viss grad slått rot. Å flytte fireåringen til et så annerledes land, med en helt ulik kultur og et annet språk, virker lite klokt på meg. Det nyfødte barnet vil ikke ha tilknytning til andre enn primæromsorgspersonen(e), så argumentet om at det er for det nyfødte barnets del holder ikke helt for meg. 

[AnonymBruker]

Har barnefar til 4 åringen samvær?  - I såfall vil du nok få litt trøbbel på den kanten. Det er regler på sånt, så lenge far er inne i bildet. Men sånn ærlig, jeg ville ikke gjort det. For det første så drar du et litet barn ut av trygge omgivelser, og rammer - Og for det andre - Så er det en helt annen kultur der nede enn du er vant til her - Og må følge den kulturen. Du har verken din familie, venner eller nettverk der nede som er trygge rammer for verken deg eller barnet ditt, og hvis det skulle skje noe så har dere ingenting ? - Jeg ville revurdert flyttingen rett og slett. 

Anonymkode: b04e1...bbc

[AnonymBruker]

Firåringens far er ikke i bildet, å han bor uasnett i Thailand så han er langt unna likevel. jeg ser likevel hva du mener, men barnet i magen vil jo uansett bo langt unna et av sine besteforeldre-par. Uff, jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre. barnefaren til barnet i magen har 2 unger i hjemlandet sitt og vil jo selvfølgielig ikke flytte fra dem...

Anonymkode: f06c0...dd2

[AnonymBruker]

Spørs jo hvor du bosetter deg. Mange steder i Afrika er både velutviklede og trygge, så reiser du mot et middelklasse sted, med infrastruktur, helsevesen og oppegående styresett så går det nok utmerket. 

Anonymkode: d6289...fab

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt dette:

-fireåringen må fjernes fra alt h*n kjenner til og mange som bryr seg vil savne barnet

- jeg mister de fantastiske sykeordningene, permisjonsrettighetene, skole- og utdanningsmulighetene som finnes i Norge 

- jeg er borte fra venner, familie, jobb og alt nettverk 

- det kommer mest sannsynlig ikke til å fungere med mannen pga ulik kultur, bakgrunn og tankesett 

- jeg kommer til å ha vansker med å tilpasse meg svigerfamilien og hans liv og nettverk i Tanzania 

Og så hadde jeg tenkt: jeg blir her, og finner heller en mann i fremtiden som det ikke er så komplisert med. 

Anonymkode: eacb3...72b

[tnh]

"Middelklasse" er relativt. Middeklasse i landet de bor i, eller etter norsk standard? I utgangspunktet synes jeg det høres ut som en usedvanlig dårlig idé da det nok innebærer en stor negativ klassereise. Øst-Afrika er ikke kjent for fred og velstand for å si det slik, og som hvit er man ekstra utsatt. Og etter ett år? Jesus.

[Leo]

Afrika kan jo være så mangt og slik du beskriver stedet, ville jeg i utgangspunktet ikke ha hatt noen problemer med å flytte dit. Det er mange fireåringer som ikke ser besteforeldrene sine mer enn et par ganger i året uansett, så hvis de ikke har veldig tett kontakt i dag, ville ikke det ha bekymret meg heller.

Det som ville ha bekymret meg er å flytte veldig langt hjemmefra og kanskje bli avhengig av en mann jeg strengt tatt ikke kjenner så godt. Å legge Norge bak seg, innebærer også tap av rettigheter som man fort kunne ha tenkt seg å ha når livet går en i mot.

Men siden du skal ha barn, skal du jo også ha svangerskapspermisjon. Hva med å vente til barnet er født her i Norge og bruke permisjonen til å oppholde deg i landet over en lengre periode for å finne ut om dette er noe du virkelig vil. Og, ikke minst, om dette er noe som vil fungere for fireåringen.

[AnonymBruker]

Ja, det er noe spesielt du må tenke på når du flytter ut av Schengen: 

Jobb, hvordan skal du forsørge deg og begge barna? Helseforsikring. Pensjonssparing. Medlemskap i folketrygden, for deg og begge barn. Bolig. Helsevesen generelt. Kan du språket? Hvilket skolesystem har de, vil det være kompatibelt med det norske? Framtidsutsikter, for deg, fireåring, baby. Etter å ha bodd utenlands mer enn 12 måneder, mister du alle rettigheter i Norge hvis du ikke passer godt på. Da tar det tre års botid i Norge før du får dem tilbake, og det er antageligvis de tre årene i ditt liv du vil trenge dem mest. 

Hvilket forhold har du til "svigerfamilie" og stebarn, skal du og barna dine være en liten del i utkanten av en stor afrikansk storfamilie? Hvilken kultur har han, hvilke verdier, hvilken religion, er dette noe du ønsker skal dominere identiteten til begge barna dine? Og deg? 

Vil du ha råd til at barna får gå på de beste skolene, og behandles ved de beste sykehusene? 

Har du en jobb på hånden, som diplomat ved den norske ambassaden der for eksempel, med bolig, helseforsikring og skolepenger dekket, kjør på! Hvis ikke, må du tenke spesielt på ALT. 

Anonymkode: 915c9...88e

[AnonymBruker]

Syntes det hørtes spennende ut. Fint at minste får så nær kontakt med far! Lykke til!

Anonymkode: b58a4...e15

[reiseglad]

Jeg hadde villet bruke svangerskapspermisjonen min til å prøvebo i landet. Da har du inntekt, og du vil kunne gjøre erfaringer som kan gi svar på om det er "lurt" å bli værende ut over det ene året. Tilbake i Norge er eldstemann klar for skolestart, og med mange erfaringer rikere.

Og tenk aller mest på helseforsikringer, medlemskap i folketrygden, rettigheter ifm sykdom osv. 

[Tvist]

Jeg hadde tenkt dette:

-fireåringen må fjernes fra alt h*n kjenner til og mange som bryr seg vil savne barnet

- jeg mister de fantastiske sykeordningene, permisjonsrettighetene, skole- og utdanningsmulighetene som finnes i Norge 

- jeg er borte fra venner, familie, jobb og alt nettverk 

- det kommer mest sannsynlig ikke til å fungere med mannen pga ulik kultur, bakgrunn og tankesett 

- jeg kommer til å ha vansker med å tilpasse meg svigerfamilien og hans liv og nettverk i Tanzania 

Og så hadde jeg tenkt: jeg blir her, og finner heller en mann i fremtiden som det ikke er så komplisert med. 

Anonymkode: eacb3...72b

Tror en fireåring hadde tilpasset seg fint, og fått kjennskap til to kulturer.

Men du må selvsagt tenke nøye gjennom økonomi o.l, ikke gitt at du får jobb der.

Hvis du skal bli i Norge må du finne ut hva du skal gjøre i forhold til barnet i magen. Det må jo få ha kontakt med sin far. Komplisert med to barn med fedre som bor i to forskjellige verdensdeler.

[AnonymBruker]

Hadde vært veldig skeptisk til å flytte til et annet land (og en annen verdensdel!) med min fireåring etter at du har kjent kjæresten din i bare et år og dere bare har møttes i ferier. Forstår at han ikke ønsker å forlate sine barn, men jeg ville tenkt meg veldig, veldig godt om før jeg gjennomførte dette. Prøvebo i svangerskapspermisjonen høres som det lureste alternativet.

Anonymkode: da1d7...4b8

[AnonymBruker]

Hvis du flytter dit, og det mot formodning skulle bli slutt- er du sikker på at du kan ta med deg deres felles barn ut av Norge? Hvis ikke så står du i et megadilemma hvor du kan velge mellom å reise fra det minste barnet, eller etablere deg som alenemamma i et fremmed land...

Kjenner ei som flytta til Norge med sønnen sin fordi hun gifta seg med en norsk mann, og de fikk et barn sammen. Det ble slutt, og hun ville flytte tilbake til hjemlandet sitt (utenfor europa). Plutselig forstod hun at hun ikke kunne ta med seg barn nr2, og at hun var tvunget til å bli i norge for å kunne være sammen med begge barna sine. Hun var helt i krise.

Ikke sikkert det er sånn det funker om begge barna har norsk statsborgerskap, altså.

Uansett- lykke til! Og grattis med graviditeten.

Anonymkode: 225a3...b44

[Rosa Sitron]

"Middelklasse" er relativt. Middeklasse i landet de bor i, eller etter norsk standard? I utgangspunktet synes jeg det høres ut som en usedvanlig dårlig idé da det nok innebærer en stor negativ klassereise. Øst-Afrika er ikke kjent for fred og velstand for å si det slik, og som hvit er man ekstra utsatt. Og etter ett år? Jesus.

Håper virkelig hun mener middeklasse etter norsk standard, for middelklasse i Tanzania er bad (i norske øyne)

 

TS- jeg kjenner flere som har bodd i Tanzania i lengre og kortere perioder og tror det kan gå helt bra. Kjenner til ei som bor der på 10-ende året med sin lokale mann og de virker like lykkelige som andre. Så om dette er noe du vil og du kommer til å ha et meningsfullt liv der, kjør på.

[AnonymBruker]

Du må i alle fall sørge for at barnet blir født i Norge og er norsk statsborger. Og sørg for økonomien ved å jobbe til du går ut i permisjon. Så får du heller dra på en (eller flere) lang "ferie"dit i permisjonen din (obs! få vaksiner til babyen først, forhørd deg med helsestasjonen om vaksineringprogrammet). 

En annen viktig grunn til å avvente flyttingen er jo at du må se ann babyens helse. Skulle den ha en eller annen form for speisielle behov, er det ingen automatikk i at du får dekket disse som nyinnvandret i et nytt land. Og en reiseforsikring gjelder jo bare akutt sykdom, ikke kronisk. 

Jeg synes jevnt over det høres ut som en skrekkelig dårlig ide. Du kjenner jo mannen knapt, og ville vel ikke vurdert å flytte om du ikke var gravid? Det at du skal få ennå et barn, gjør det viktigere (ikke mindre viktig) å ta gode avgjørelser. Tenke med det store hodet, som vi pleier å si til menn

Anonymkode: 7082c...8e5

[Gjest]

Velge mellom Afrika og Norge i forhold til oppvekstvilkår?

TS, sorry - men det sier seg vel selv?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange som bodde i Afrika noen år som barn. De hadde det fint og lærte mye. MEN: de hadde god råd, beskyttede hjem, gikk på dyre privatskoler der de fikk holde morsmålet noenlunde ved like. Som ansatte i UD/Ambassade/Norad og lignende ville jeg sagt ja takk til en tid i Afrika. Men som mange over påpeker - flytter du dit som vanlig person er det mye å vurdere. Helse/folketrygd/forsikringer/hva skal du jobbe med? Rettigheter du og barna har i tilfelle det blir slutt med barnefar....

Hadde du vært uten barn, og vurderte å flytte ned til ham, ville jeg sagt KJØR PÅ. Men med to små barn i bildet, synes jeg dette hørtes ut som en litt for stor risiko å ta, på deres vegne.

Anonymkode: 415fc...5f1