Fortelle om psykisk sykdom - dating

[AnonymBruker]

Jeg nettdater, og har skrevet med mange ulike menn. Har hittil ikke møtt noen, men nå er det en som har invitert meg ut på middag. Jeg vet ikke hva jeg skal svare, for jeg har ikke fortalt ham at jeg har en alvorlig psykisk lidelse. Er så redd for at det skal skremme ham bort, for det høres så mye verre ut enn det er. Er det uetisk å ikke fortelle ham dette før vi har møttes? Jeg føler at vi kan passe veldig godt sammen, og selv om det selvsagt påvirker meg at jeg er syk så kan det ikke merkes på meg. 

Og til dere som mener at jeg bør si det før vi møtes - hvordan fortelle det? 

Anonymkode: 2d3e2...fda

[Nettinettet]

Føler du at du er klar for å dele livet med noen på tross av det du sliter med? Og hvordan vil det du sliter med psykisk påvirke han?

[Smookiekins]

Jeg synes ikke det er noe du bør fortelle han før du møter han mtp fordommer.. Synes heller ikke det er nødvendig å ta opp slikt helt i begynnelsen.. Det er heller noe man forteller til noen man føler seg trygg på mener nå jeg! 

[AnonymBruker]

Så man skal heller leve alene? Herregud du er blåst! 

 

Det er mange som sliter. Ikke la sykdom stoppe deg fra og bli kjent med nye Ts, fortell det når dere blir bedre kjent.. 

 

 

Det skal mer en sykdom til for og stoppe kjemi.

Anonymkode: 216c3...3c2

[Rammfrø]

Fortell det senere når dere blir bedre kjent. Aldri bruk første daten (eller de andre tidlige datene) til å fortelle om såpass personlige ting som problemer og sykdommer. (Med mindre det er matallergier med tanken på at man spiser gjerne sammen de første datene). Har hørt ofte, og opplevd selv, at når mange blir kjent med noen om det så er venner eller date og om de legger ut om personlige traumer, sykdommer, psykiske lidelser, osv. så blir man gjerne satt ut. Mange opplever at slike mennesker er slitsomme å ha med å gjøre. Stort nei!

Kan jeg spørre om hvilken lidelse det er?

Endret 18. november 2015 av Rammfrø

[Gjest Blomsterert]

Jeg nettdater, og har skrevet med mange ulike menn. Har hittil ikke møtt noen, men nå er det en som har invitert meg ut på middag. Jeg vet ikke hva jeg skal svare, for jeg har ikke fortalt ham at jeg har en alvorlig psykisk lidelse. Er så redd for at det skal skremme ham bort, for det høres så mye verre ut enn det er. Er det uetisk å ikke fortelle ham dette før vi har møttes? Jeg føler at vi kan passe veldig godt sammen, og selv om det selvsagt påvirker meg at jeg er syk så kan det ikke merkes på meg. 

Og til dere som mener at jeg bør si det før vi møtes - hvordan fortelle det? 

Anonymkode: 2d3e2...fda

Kan dere ikke bare møtes først og se an kjemien? Tror det er viktig at han treffer deg jeg,og så ser dere hvordan dere snakker og har det sammen.

Jeg har en fortid,men forteller ikke om det før jeg opplever om kjemi er på plass(jeg nettdater ikke,men gjelder jo likevel).Har dere kjemi og føler dere snakker lett sammen,så kan du jo ta det når det passer seg sånn.Når en først har "kontakt",så går det mye bedre: -) Lykke til!

[Gjest Blomsterert]

Føler du at du er klar for å dele livet med noen på tross av det du sliter med? Og hvordan vil det du sliter med psykisk påvirke han?

Eh,hva e det du spør om nå? Leste du Hi? Tror du alle som har en psykisk lidelse/sykdom er en belastning?

Det er ikke tilfelle,så vet du.Og skal bare friske mennesker inngå forhold? Nei,dette var dumt av deg syns jeg.

[AnonymBruker]

Du har ingen opplysningsplikt om noe på første date. Den skal brukes for å finne ut om det er noe kjemi og noe å bygge videre på. Blir det flere dater, må du fortelle det, men om det bare blir med den ene, trenger du ikke si noe.

Anonymkode: cb104...e6f

[Gjest nicecar]

Ta det etterhvert som dere blir bedre kjent. Men ikke la det gå for lang tid, da vil daten fort føle seg "lurt" hvis du "ikke" er den han trodde du var likevel.

[ajarRun]

Hvilken psykisk lidelse?

[WubWub]

Om du vil at første date skal bli siste date så forteller du selvsagt om dette. 

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at en date på første date bestemte seg for å være åpen om dette. Han slet med psykiske problemer etter å ha vokst opp med en alkoholisert far som mishandlet han og søsknene. Dette hadde ført til at han ikke var i stand til å jobbe osv og var uføretrygdet. Jeg syntes det ble litt voldsomt på en første date, traff han aldri igjen..

 

Anonymkode: 684a3...798

[Gjest]

Jeg nettdater, og har skrevet med mange ulike menn. Har hittil ikke møtt noen, men nå er det en som har invitert meg ut på middag. Jeg vet ikke hva jeg skal svare, for jeg har ikke fortalt ham at jeg har en alvorlig psykisk lidelse. Er så redd for at det skal skremme ham bort, for det høres så mye verre ut enn det er. Er det uetisk å ikke fortelle ham dette før vi har møttes? Jeg føler at vi kan passe veldig godt sammen, og selv om det selvsagt påvirker meg at jeg er syk så kan det ikke merkes på meg. 

Og til dere som mener at jeg bør si det før vi møtes - hvordan fortelle det? 

Anonymkode: 2d3e2...fda

Jeg ville ha ventet litt med å fortelle om det, med mindre det er viktige ting han må ta hensyn til hvis han vil være sammen med deg. Fortell det når det føles naturlig å prate om det og når du føler deg trygg på han.

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon, akuratt møtt en mann jeg tror kan være kjæresteemne for meg, vi kommer veldig bra overens,
men som suicidal er det ikke alltid jeg klarer å spille skuespill. Fant på unnskyldninger denne og forrige uke om at jeg var for mye opptatt/på farten til å møte han, men sannheten er jo at jeg bare har sittet hjemme å grått for meg selv og ruset vekk tomheten.
Er mest redd for å si at jeg ikke jobber, siden han virker veldig ambisiøs. Har ikke datet på 8 år så det har aldri vært nødvendig å dele med noen andre enn helsepersonell og to av mine nærmeste venninder.
Og at han skal forhåndsdømme meg som en som er oppmerksomhetssyk og miste interessen , for selvom barrieren for å fortelle han om psyken min rett ut er ganske høy, så er den enda høyere for å dele årsaken til at jeg har blitt som jeg har blitt, som er ganske alvorlig og sjokkerende for de som hører den. Lurer liksom på om det er vanlig å dele sånt i en datingfase i det hele tatt, eller om det er like vanlig å gå inne med slikt i flere år og spille "dobbeltspill" (frisk når man er syk) ovenfor kjæresten?

Anonymkode: 44d45...c0c

[AnonymBruker]

Jeg er litt overrasket over responsen her, trodde de fleste skulle si at det var lureri å treffe en som ikke var informert om dette. Nesten litt godt å se at det ikke er det, for jeg tror det er et mye større hinder om jeg forteller om det før vi treffes. 

Fortell det senere når dere blir bedre kjent. Aldri bruk første daten (eller de andre tidlige datene) til å fortelle om såpass personlige ting som problemer og sykdommer. (Med mindre det er matallergier med tanken på at man spiser gjerne sammen de første datene). Har hørt ofte, og opplevd selv, at når mange blir kjent med noen om det så er venner eller date og om de legger ut om personlige traumer, sykdommer, psykiske lidelser, osv. så blir man gjerne satt ut. Mange opplever at slike mennesker er slitsomme å ha med å gjøre. Stort nei!

Kan jeg spørre om hvilken lidelse det er?

Jeg hadde ikke tenkt å fortelle om det på første date, enten tenkte jeg å si det på forhånd eller vente litt. 

Jeg vet ikke helt om det er relevant hvilken psykisk lidelse det er, men det dreier seg om et sammensatt sykdomsbilde med blant annet personlighetsforstyrrelser, PTSD, tilbakevendende depresjoner med suicidale perioder, angst og spiseforstyrrelser. 

Ta det etterhvert som dere blir bedre kjent. Men ikke la det gå for lang tid, da vil daten fort føle seg "lurt" hvis du "ikke" er den han trodde du var likevel.

Men det er så vanskelig å vite når det har gått for lang tid. Kanskje vil det føles naturlig etterhvert, dersom vi blir bedre kjent?

Anonymkode: 2d3e2...fda

[AnonymBruker]

Jeg er litt overrasket over responsen her, trodde de fleste skulle si at det var lureri å treffe en som ikke var informert om dette. Nesten litt godt å se at det ikke er det, for jeg tror det er et mye større hinder om jeg forteller om det før vi treffes. 

Jeg hadde ikke tenkt å fortelle om det på første date, enten tenkte jeg å si det på forhånd eller vente litt. 

Jeg vet ikke helt om det er relevant hvilken psykisk lidelse det er, men det dreier seg om et sammensatt sykdomsbilde med blant annet personlighetsforstyrrelser, PTSD, tilbakevendende depresjoner med suicidale perioder, angst og spiseforstyrrelser. 

Men det er så vanskelig å vite når det har gått for lang tid. Kanskje vil det føles naturlig etterhvert, dersom vi blir bedre kjent?

Anonymkode: 2d3e2...fda

Er det DPS som har gitt deg diagnosen personlighetsforstyrrelse? Om det de sier "Du scoret ikke nok til å komme under en bestemt personlighetsforstyrrelse men... blabla.. " Så  kan du bare stryke det fra lista, de hiver alle under den kategorien om de ikke finner noe galt med deg. Måtte bare si ifra sånn at du ikke sier at du har det til folk. 

Anonymkode: 33502...bfc

[AnonymBruker]

Det finnes menn som er tiltrukket av psykisk syke kvinner også..så det er jo ikke alltid så ille..

En mann som ikke orker med slike byrder,  vil nok trekke seg bort uansett, når han får høre om de. 

 

Anonymkode: d85fa...d49

[AnonymBruker]

Det finnes menn som er tiltrukket av psykisk syke kvinner også..så det er jo ikke alltid så ille..

En mann som ikke orker med slike byrder,  vil nok trekke seg bort uansett, når han får høre om de. 

 

Anonymkode: d85fa...d49

Jeg ønsker ikke å være sammen med en mann som er sammen med meg fordi jeg er psykisk syk, men en som liker mennesket meg så godt at han tar meg på tross av dette.

Er det DPS som har gitt deg diagnosen personlighetsforstyrrelse? Om det de sier "Du scoret ikke nok til å komme under en bestemt personlighetsforstyrrelse men... blabla.. " Så  kan du bare stryke det fra lista, de hiver alle under den kategorien om de ikke finner noe galt med deg. Måtte bare si ifra sånn at du ikke sier at du har det til folk. 

Anonymkode: 33502...bfc

Jeg har vært under grundig utredning, og er sikker på at diagnosene mine er korrekte. Det er forresten mange krav som må oppfylles for å kunne få en personlighetsforstyrrelsesdiagnose, det er ikke noe man setter fordi man ikke finner noe annet.

Anonymkode: 2d3e2...fda

[Nettinettet]

Eh,hva e det du spør om nå? Leste du Hi? Tror du alle som har en psykisk lidelse/sykdom er en belastning?

Det er ikke tilfelle,så vet du.Og skal bare friske mennesker inngå forhold? Nei,dette var dumt av deg syns jeg.

Jeg spør om hun selv ser på det som en belastning - at det hun sliter med er noe hun føler vil være noe som han vil måtte ta stilling til. Jeg tror ingenting jeg, derfor spør jeg. 

Men nå har HI fortalt om tilstanden sin og da har jeg fått svar på det jeg lurte på.

Mitt råd her er å være åpen om det, ikke på første date men hvis de dater en stund og hun kjenner at dette er en mann hn vil fortsette å treffe.. 

Grunnen: Det hun lider av er så omfattende og noe som man må ta i betraktning i ett forhold. TS trenger en stødig kar som er villig til å være der for henne i gode og onde dager og det får han vist at han er når han får det hele servert etter en stund.