Når den eneste du vil ha ikke føler det samme

[AnonymBruker]

Når den eneste du noen gang har vært ordentlig forelsket i, som du kunne delt hele livet med og føler at alt er rett med ikke gjengjelder disse følelsene, hva søren gjør man videre da? Lever hele livet alene i sorg?

Anonymkode: 68647...d90

[peppermyntete]

Leter etter noen andre? Jeg er av den oppfatning at det ikke bare finnes én person for alle. Der finnes mange. Det må det jo bare, med tanke på hvor ufattelig mange mennesker vi er i verden.

[AnonymBruker]

Når den eneste du noen gang har vært ordentlig forelsket i, som du kunne delt hele livet med og føler at alt er rett med ikke gjengjelder disse følelsene, hva søren gjør man videre da? Lever hele livet alene i sorg?

Anonymkode: 68647...d90

Legg fra deg tankene om at ha er den eneste, og nyt livet. Singellivet er da heller ikke et liv i sorg.

Anonymkode: 5107a...46d

[AnonymBruker]

Leter etter noen andre? Jeg er av den oppfatning at det ikke bare finnes én person for alle. Der finnes mange. Det må det jo bare, med tanke på hvor ufattelig mange mennesker vi er i verden.

Ja, det finnes nok mange og det tror jeg også, men det hjelper så lite når jeg ikke finner dem. Har kun funnet en hittil, ja jeg har lett og ja jeg er voksen.

Anonymkode: 68647...d90

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd akkurat det samme, ganske nylig.. Jeg er 31 og har vært skikkelig forelska én gang, og han kom frem til etter noen måneder med dating at han ikke følte det samme. Det føles jo helt jævelig, og i hvertfall når man vet at det finnes drøssevis av mennesker som faktisk aldri finner/møter den store kjærligheten i løpet av livet. Joda, det er gøy å være singel også, men det hadde jo vært hyggelig å oppleve gjensidig forelskelse/kjærlighet i løpet av livet da.

Jeg tenker litt at kanskje det er for mye å be om å møte noen man er stormende forelsket i, som føler det samme. Kanskje man rett og slett må "ta til takke med" å være sammen med noen du bare er glad i, men ikke i forelsket i. Jeg har vært i flere forhold, så det er jo forsåvidt det jeg har gjort.

Anonymkode: d1dce...83c

[ajarRun]

Når den eneste du noen gang har vært ordentlig forelsket i, som du kunne delt hele livet med og føler at alt er rett med ikke gjengjelder disse følelsene, hva søren gjør man videre da? Lever hele livet alene i sorg?

Anonymkode: 68647...d90

Finn noen andre? Jeg er singel!

[Gjest nicecar]

Du vil finne noen andre, tro meg når jeg sier det! Da jeg ble sammen med min eks så var jeg 110% at han var den eneste for meg og at jeg umulig kunne bli så glad i noen etter han. Jeg var hodestups forelska og hadde aldri kjent det på den måten før. Men joda, jeg fikk sterke følelser for 2 menn etter at det ble slutt mellom oss. Og jeg vil faktisk påstå at forelskelsene var like sterke som den jeg hadde med eksen. Du må bare tørre å åpne deg for å bli forelsket igjen så vil du bli det når du er minst forberedt på det skal du se

[peppermyntete]

Ja, det finnes nok mange og det tror jeg også, men det hjelper så lite når jeg ikke finner dem. Har kun funnet en hittil, ja jeg har lett og ja jeg er voksen.

Anonymkode: 68647...d90

Kanskje du ramler over en av dem en dag? Når du minst venter det! Jeg har trua

[CharlieDay]

Jeg har opplevd akkurat det samme, ganske nylig.. Jeg er 31 og har vært skikkelig forelska én gang, og han kom frem til etter noen måneder med dating at han ikke følte det samme. Det føles jo helt jævelig, og i hvertfall når man vet at det finnes drøssevis av mennesker som faktisk aldri finner/møter den store kjærligheten i løpet av livet. Joda, det er gøy å være singel også, men det hadde jo vært hyggelig å oppleve gjensidig forelskelse/kjærlighet i løpet av livet da.

Jeg tenker litt at kanskje det er for mye å be om å møte noen man er stormende forelsket i, som føler det samme. Kanskje man rett og slett må "ta til takke med" å være sammen med noen du bare er glad i, men ikke i forelsket i. Jeg har vært i flere forhold, så det er jo forsåvidt det jeg har gjort.

Anonymkode: d1dce...83c

Uff, den der er vrien når man passerer 30..Jeg syntes alle fortjener mere en ta til takke med, samtidig som klokken tikker og man har ikke lyst og bli 40 åringen som henger på byn hver helg med ungdommene for og finne seg noen, satt på spissen selvsagt vet jo det er flere måter

Personlig syntes jeg man burde ha is i magen så lenge som mulig ihvertfall, man fortjener mere i et forhold og det blir jo såå mye bedre når alt som burde være er der.

 

Men jeg skjønner deg veldig godt, og det er en kjip knipe, singellivet når 90% av venner har unge/barn/familie osv er ikke som singellivet i 20årene når "alle" var med på alt

[michaeline__07]

kan det være tinder, eller at din bedre halvdel rett og slett er i ammetåken, siden dere (eller du) har det sånn? :klø:

[Miklo Velka]

Jeg lever videre, men lever ikke. Har gått over 1 1/2 år nå, og klarer hverken å gi slipp på henne, eller å tenke på å finne noen andre. Ikke klarer jeg å finne noen andre heller. Vet ikke helt hva løsningen er, og klarer ikke å se mot fremtiden uten at hun er en del av den. Kjærlighet suger, men det lærte jeg for maaange år siden også, så skjønner ikke hvorfor jeg er overrasket, eller hvordan jeg har latt meg selv lure i fellen på denne måten.

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke, siden jeg er for feig til å spørre om han liker meg/si at jeg liker han. Forstår egentlig ikke selv at det er mulig å like noen i fire(!) år uten at jeg gjør noe med det...

Anonymkode: d7356...ca8

[gjest 321]

Jeg lever videre, men lever ikke. Har gått over 1 1/2 år nå, og klarer hverken å gi slipp på henne, eller å tenke på å finne noen andre. Ikke klarer jeg å finne noen andre heller. Vet ikke helt hva løsningen er, og klarer ikke å se mot fremtiden uten at hun er en del av den. Kjærlighet suger, men det lærte jeg for maaange år siden også, så skjønner ikke hvorfor jeg er overrasket, eller hvordan jeg har latt meg selv lure i fellen på denne måten.

Så utrolig trist å lese. Det første som slo meg når jeg leste teksten din, var at det kan virke som om du setter henne på en pidestall? Den viktigste egenskapen hos en potensiell partner er jo at de er genuint interessert i deg. Noe hun tydeligvis ikke var.

Jeg syntes du bør hoppe i det, dra på dater og forsøke å ha det gøy Her og Nå. Ikke let etter "den store kjærligheten". Prøv heller bare å få masse fine opplevelser/erfaringer med nye kvinner mens du er singel og har muligheten til det. Så har du det i allefall gøy fram til du finner en kvinne. Plutselig så er du i et nytt forhold med en kvinne du liker bedre enn hun forrige:)

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke, siden jeg er for feig til å spørre om han liker meg/si at jeg liker han. Forstår egentlig ikke selv at det er mulig å like noen i fire(!) år uten at jeg gjør noe med det...

Anonymkode: d7356...ca8

Bare gjør det! NÅ! Da kan du i alle fall komme deg videre om det ikke er gjensidig. 

Jeg brukt en stund på å våge den gang jeg var ung og singel jeg også, men da snakker vi måneder, ikke år.

Anonymkode: 5107a...46d

[Charmander]

Når den eneste du noen gang har vært ordentlig forelsket i, som du kunne delt hele livet med og føler at alt er rett med ikke gjengjelder disse følelsene, hva søren gjør man videre da? Lever hele livet alene i sorg?

Anonymkode: 68647...d90

Det er ikke den eneste, men jeg vet jo hvordan den følelsen kan være. Få dama ut av livet ditt og begynn å date flere samtidig er mitt tips. 

[AnonymBruker]

Det er ikke den eneste, men jeg vet jo hvordan den følelsen kan være. Få dama ut av livet ditt og begynn å date flere samtidig er mitt tips. 

Jeg er dame og det er snakk om en mann Men takk for tips.

Anonymkode: 68647...d90

[AnonymBruker]

Når man er så opphengt i den tapte store kjærlighete, er man da oppriktig når man sier man savner den ene personen? Eller er det heller det man ønsket at denne personen skulle være?

Bruker man en slik form for kjærlighetssorg for å unngå å møte andre? At man selv egentlig er emosjonelt utilgjengelig?

Jeg er der selv nå og prøver å gå meg selv skikkelig etter sømmene her. Jeg klarer ikke å glemme en spesiell fyr, men jeg prøver å komme meg videre med å gå ut med andre. Både dater og venner av begge kjønn. Holder meg aktiv og prøver å ikke dvele for mye på hvorfor det ble slutt med han her jeg fortsatt sliter med å komme over. Hvorfor glorifiserer jeg han? Når jeg vet han lyger? Hvorfor savner jeg han, når jeg vet han ikke har rom for meg i sitt liv? Er det fordi jeg ikke tør å kaste meg på han som står her, og som er tilgjengelig, trygg og sikker? Jeg tror faktisk det er meg som er problemet her. At jeg ikke tør å satse på det som kan bli noe, men henger meg opp i det som ikke kan bli. Fordi jeg er feig.

Anonymkode: 66584...0e8

[AnonymBruker]

Når man er så opphengt i den tapte store kjærlighete, er man da oppriktig når man sier man savner den ene personen? Eller er det heller det man ønsket at denne personen skulle være?

Bruker man en slik form for kjærlighetssorg for å unngå å møte andre? At man selv egentlig er emosjonelt utilgjengelig?

Jeg er der selv nå og prøver å gå meg selv skikkelig etter sømmene her. Jeg klarer ikke å glemme en spesiell fyr, men jeg prøver å komme meg videre med å gå ut med andre. Både dater og venner av begge kjønn. Holder meg aktiv og prøver å ikke dvele for mye på hvorfor det ble slutt med han her jeg fortsatt sliter med å komme over. Hvorfor glorifiserer jeg han? Når jeg vet han lyger? Hvorfor savner jeg han, når jeg vet han ikke har rom for meg i sitt liv? Er det fordi jeg ikke tør å kaste meg på han som står her, og som er tilgjengelig, trygg og sikker? Jeg tror faktisk det er meg som er problemet her. At jeg ikke tør å satse på det som kan bli noe, men henger meg opp i det som ikke kan bli. Fordi jeg er feig.

Anonymkode: 66584...0e8

Men orker du å risikere en evt. ny avvisning?

Anonymkode: 68647...d90

[AnonymBruker]

Men orker du å risikere en evt. ny avvisning?

Anonymkode: 68647...d90

Ja for avvisning vet jeg jo at jeg kommer meg over. Men jeg vet ikke om jeg klarer å fullføre et langvarig og seriøst forhold. Det jeg er kjent med er ikke så skummelt, som det ukjente.

Jeg har hatt et par lengre forhold. Og det var helt greit så lenge det varte. Men det var heller ikke den store kjærligheten. Det var bare så beleilig å være med de.

Anonymkode: 66584...0e8

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sikkert at et forhold mellom dere hadde vært så rosenrødt som det kan høres ut som du gjør det til.

Er det drømmen og fantastien som lokker med han?

 

Det er da mange fisk i havet. Hvorfor lengte etter en som ikke vil ha en??

Anonymkode: 20595...37c