Dårlig venninne?

[AnonymBruker]

Jeg beklager at dette blir langt, men må forsøke å forklare litt rundt så ikke alt blir helt løsrevet. Håper likevel noen tar seg tiden. Jeg har en venninne som jeg rett og slett begynner å bli litt irritert på. Vi har tidligere hatt et nært vennskap, og har mye til felles. Hun er lett å like; utadvendt, smart, samfunnsengasjert, oppdatert, hardtarbeidende, blid. Har følgelig mange venner.

Hun flyttet grunnet studier, og jeg flyttet rundt et års tid etterpå, også grunnet studier, til samme sted. 

Jeg hadde håpet vi skulle hatt mange hyggelige stunder sammen når vi igjen er i samme by, som hun jo også skrev så åpenhjertet at hun ville, savnet meg, og vi måtte gjøre både ditt og datt. Det har dessverre bare blitt stadig færre. 

Jeg har merket meg at de siste gangene vi har møttes på tomannshånd, så har det vært på mitt initiativ. Jeg husker ikke sist hun tok initiativ til det. Initiativene hun har tatt har vært å invitere meg på fest hos henne, eller til å gjøre noe med noen felles kjente som hun hadde på besøk. Når jeg har tatt initiativ til noe, så har jeg typisk følt meg som et andrevalg; planene blir alltid litt frem i tid,  for hun har så mange planer (ofte med noen andre), så hun er liksom "fullbooka". Det virker rett og slett som hun prioriterer de hun anser som "kule" venner, eller bekjentskaper som gir litt kred eller fordeler.

Hun begynte på et prestisjestudie, og har et verv i en organisasjon, også litt prestisjepreg over, etter å dømme fra det hun legger ut fra det. Jeg lurer på om miljøet har påvirka henne, selv om hun var så bestemt på at det ikke skulle skje. Jeg på min side opplevde noe veldig vondt og vanskelig for en tid siden, og synes ikke hun var så mye til stede for meg. Dette (som skjedde) har også ført til at jeg har roet ned litt på alt jeg har drevet med, og lurer faktisk på om hun er flau over meg eller synes jeg er uinteressant nå. Jeg hadde en stund et slags verv med litt prestisjepreg over seg, og vi hadde da absolutt mer kontakt. 

Jeg tenkte tidligere at jeg burde prøve få til å møtes oftere, for å opprettholde vennskapet, men det har ikke vært så lett. Jeg har jo også andre venner, kjæreste, hobbyer og trening, og når det alltid er jeg som må ta kontakt (ved unntak av en invitasjon på FB til fest), så blir det slitsomt. Jeg er egentlig litt dårlig på å ta initiativ selv, så når jeg er den mest aktive her, så er det ille    Har i det siste tenkt på at det er lenge siden sist, og burde spørre om hun vil finne på noe, men har nå blitt i tvil. Burde jeg gjøre en innsats for å bevare vennskapet, eller bør jeg bare innse at hun ikke var så god en venninne likevel, kanskje prøver å unngå meg, og bare la vennskapet og kontakten dø ut? Jeg tror nemlig det vil skje om ikke jeg tar initiativ til å møtes. 

Jeg vet hun har et travelt studie, et verv, kjæreste (det har vel vart et halvt års tid, har forståelse for at det blir mye kjærestetid i starten, men etter hvert synes jeg man bør balansere det mer), og mange venner, men det er kjipt å være den ene som blir nedprioritert gang på gang. Bare en bagatell selvsagt, men har merket meg at  jeg ikke har fått bursdagsgaver de siste årene, på tross av at hun får fra meg, og på tross av at hun har sagt hun hadde noe til meg som jeg skulle "få senere". Vi har utvekslet julegaver tidligere, men har på følelsen at det ikke skjer i år. Møtte henne forleden på treningssenteret tilfeldig, har sagt et par ganger at hun  gjerne må si fra, så vi kan dra sammen, siden jeg også trener en del. Det har selvsagt aldri skjedd.

Så, KG-jury, hva blir dommen? Noen innspill?

Anonymkode: 5c1e4...9cc

[Fjesdask]

Dump

[Gjest Franke Ann]

Jeg tror det er litt forskjell på kvinner og menn når det kommer til det her. Har ihvertfall merket meg at kvinner i større grad må "pleie" vennskapene seg i mellom for at det ikke skal bli dårlig stemning, mens menn ikke behøver det i like stor grad. I tillegg er det kanskje litt forskjell på introverter og ekstroverter. Personlig mener jeg at man ikke skal kreve eller forvente ting av sine venner, men heller la dem gjøre akkurat som de trives best med selv til en hver tid. Det å bli "bortprioritert" av mine venner har aldri plaget meg, og jeg setter pris på å ha venner som gir meg det samme når jeg bortprioriterer dem. Jeg har også et vennepar som har en tendens til å bli litt "anklagende" når jeg ikke har kontaktet dem på lenge, og det må jeg si jeg finner slitsomt. Syns vennskap skal være en spontan greie når begge har lyst, og ikke en "vedlikeholdsjobb". Syns ikke man skal måtte forklare og unnskylde at man ikke har tatt kontakt på en stund. Det kan det være mange grunner til, og sannsynligvis handler det ikke om deg. Forventer heller ikke den slags forklaringer og unnskyldninger av andre.

Endret 17. november 2015 av Franke Ann
leif

[AnonymBruker]

Jeg tror det er litt forskjell på kvinner og menn når det kommer til det her. Har ihvertfall merket meg at kvinner i større grad må "pleie" vennskapene seg i mellom for at det ikke skal bli dårlig stemning, mens menn ikke behøver det i like stor grad. I tillegg er det kanskje litt forskjell på introverter og ekstroverter. Personlig mener jeg at man ikke skal kreve eller forvente ting av sine venner, men heller la dem gjøre akkurat som de trives best med selv til en hver tid. Det å bli "bortprioritert" av mine venner har aldri plaget meg, og jeg setter pris på å ha venner som gir meg det samme når jeg bortprioriterer dem. Jeg har også et vennepar som virker å bli litt "såra" og "anklagende" når jeg ikke kontakter dem på lenge, og det må jeg si jeg finner jeg slitsomt. Syns vennskap skal være en spontan greie når begge har lyst, og ikke en "jobb".

Det har du nok rett i. Har et par gode kompiser som det aldri er noe problem med. Den ene har jeg ikke sett på et par år, og vi snakkes ikke så ofte, men det gjør ikke noe. Vi er trygge på at vi likevel er nære venner som bryr seg uansett. Men vi gir også begge tydelig uttrykk for det .

Det er gjerne noe annet med venninner, og kanskje spesielt i dette tilfellet. Har noen jeg ikke ser så ofte, pga. at de bor et annet sted, det er laber kontakt i blant, men det er alltid ekte og genuint. Det er noe med det å alltid bli nedprioritert, og ikke føle seg bra nok for en venn man trodde var en venn. Å føle man alltid er sisteprioritet er vondt. Klart at vennskap ikke skal være enn jobb, men det er vel det jeg lurer på; har hun i det hele tatt lyst, når hun selv aldri tar initiativ?  Jeg kan ikke tvinge henne til å være "vennen min", men om hun ønsker å avslutte vennskapet så skulle jeg ønske hun var tydelig på det. Jeg er klar over at det å være anklagende er slitsomt og gjerne drepen for et vennskap, derfor har jeg også latt være å ta det opp. Hun er forøvrig utvilsomt ekstrovert, jeg heller nok mer mot introvert, men er likevel veldig sosial av meg.

Anonymkode: 5c1e4...9cc

[AnonymBruker]

Kanskje hun føler det samme som deg siden du ikke er så flink på å ta initiativ som du sier? Siden hun er opptatt med studier kan det være hun ikke har så mye energi igjen. 

Anonymkode: 03004...7e6

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvilket prestisjestudie det er snakk om, eller hvor i utdanningen din venninne er men uansett.

Går selv et såkalt "prestisjestudie" som første året krevde vanvittig mye av tiden og kreftene. Samtidig er det et svært sosialt studie. Noe av dette kan kanskje argumenteres med at slike studier ofte fører til karrierer der nettverk er veldig viktig. I begynnelsen prioriterte jeg alt av sosialt med de på studie, og ble revet med. Når jeg plutselig hadde tid, så var sofa og avslapping hjemme det eneste jeg hadde overskudd til å prioritere. Jeg er fra før en person som tar lite iniativ også, fordi jeg setter pris på å slappe av når jeg kan. Det hadde ingenting med at jeg ikke ville være med de som spurte. For min del har ting roet seg ned, og jeg har begynt å fokusere på venner utenfor også.  Det er ikke alle som har gjort dette tror jeg, uten å si det for sikkert, men jeg kan nok si følgende ut i fra dette: Enten så er det en venninne som kommer tilbake til deg når studie er over, eller så fortsetter hun å prioritere mennesker som gir henne noe karrieremessig. Hvis det er førstnevnte, er det opp til deg å bestemme om du vil ha en venninne som er så opptatt av karriere og popularitet at du kan risikere at det samme skjer senere i livet også, eller du kan være lojal, børste av tankene du har nå og være der. Har også opplevd det du opplever nå med andre venninner, der noen har forsvunnet helt fra livet mitt mens andre har omtrent blitt mine bestevenner. 

 

Anonymkode: 56885...ca6

[AnonymBruker]

Jeg syntes faktisk du krever for mye av venninnen din

Sånn som jeg forstår det så har hun flyttet til en ny by for et år siden, begynt på et prestisjestudie, et verv, en ny kjæreste og fått nye venner. Denne jenta høres det rett og slett ut som at er veldig travel!

Du sier at du mener at hun prioriterer feil fordi hun er med kjæresten sin.. vel, hun gjør jo ganske mye annet også så sjansen er heller stor for at hun faktisk velger han når hun har tid. 

Når du spør om å finne på noe og planen blir satt litt frem i tid så er ikke det dårlig gjort av henne hvis hun har mye å gjøre helt frem til da. Jeg har også perioder jeg er veldig opptatt og kan ha litt lite med tid, men jeg håper ikke vennene mine tror at det er fordi jeg ikke ønsker å tilbringe tid med dem.

Hun virker jo ikke flau over deg, hun inviterer deg jo på fest. Selv om du ble invitert via facebook (er ikke det helt normalt forresten? Sånn jeg har blitt invitert til både fester, bursdager og 17 Mai frokost de siste årene), så ble du jo invitert. 

Det virker litt som om du tror at alle har lik hverdag som din, og blir såret istedenfor å faktisk vise litt forståelse for alt hun har gående akkurat nå. 

Anonymkode: f319b...993

[AnonymBruker]

Kanskje hun føler det samme som deg siden du ikke er så flink på å ta initiativ som du sier? Siden hun er opptatt med studier kan det være hun ikke har så mye energi igjen. 

Anonymkode: 03004...7e6

Det kan selvsagt være, men hun bruker lite tid på avslapping, hun har nok mindre behov for alenetid enn meg som er litt mer introvert. Hun er veldig sosial. Jeg har tenkt jeg også burde vært bedre på initiativ, men når hun selv _aldri_ tar initiativ så lurer jeg på om grunnen er at hun helst ikke vil bruke tid på meg, og helst ser jeg lar være. 

Anonymkode: 5c1e4...9cc

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvilket prestisjestudie det er snakk om, eller hvor i utdanningen din venninne er men uansett.

Går selv et såkalt "prestisjestudie" som første året krevde vanvittig mye av tiden og kreftene. Samtidig er det et svært sosialt studie. Noe av dette kan kanskje argumenteres med at slike studier ofte fører til karrierer der nettverk er veldig viktig. I begynnelsen prioriterte jeg alt av sosialt med de på studie, og ble revet med. Når jeg plutselig hadde tid, så var sofa og avslapping hjemme det eneste jeg hadde overskudd til å prioritere. Jeg er fra før en person som tar lite iniativ også, fordi jeg setter pris på å slappe av når jeg kan. Det hadde ingenting med at jeg ikke ville være med de som spurte. For min del har ting roet seg ned, og jeg har begynt å fokusere på venner utenfor også.  Det er ikke alle som har gjort dette tror jeg, uten å si det for sikkert, men jeg kan nok si følgende ut i fra dette: Enten så er det en venninne som kommer tilbake til deg når studie er over, eller så fortsetter hun å prioritere mennesker som gir henne noe karrieremessig. Hvis det er førstnevnte, er det opp til deg å bestemme om du vil ha en venninne som er så opptatt av karriere og popularitet at du kan risikere at det samme skjer senere i livet også, eller du kan være lojal, børste av tankene du har nå og være der. Har også opplevd det du opplever nå med andre venninner, der noen har forsvunnet helt fra livet mitt mens andre har omtrent blitt mine bestevenner. 

 

Anonymkode: 56885...ca6

Hun er nettopp begynt på år 4 av 5. Jeg skjønner selvsagt at man får et snevert fokus når noe er nytt, det være seg en aktivitet, studie eller kjæreste. 

Vet mange på studiet opplever både karakterjag og at man må bygge nettverk, men hun ønsker seg ikke til de samme posisjonene som de typisk gjør. Hun er nok ellers ganske ulik deg, mtp.at hun aldri har prioritert avslapping eller alenetid (vet dette siden vi har bodd sammen tidligere), det virker ikke som hun har så mye behov for det. Så når jeg får et nei eller ikke hører noe, så pleier det være pga. andre planer. 

Det du sier er absolutt et tankekors, og er nok mye årsaken til dette innlegget. Jeg er rett og slett usikker på hennes lojalitet, og om vennskapet har en sjanse med mindre jeg jobber veldig hardt for det, og om det da er verdt det, eller i det hele tatt "ekte". Akkurat nå aner jeg ikke om det kan bli bedre eller om det bare vil fortsette sånn for alltid. 

Takk for innspillet ditt!

Anonymkode: 5c1e4...9cc

[AnonymBruker]

Jeg syntes faktisk du krever for mye av venninnen din

Sånn som jeg forstår det så har hun flyttet til en ny by for et år siden, begynt på et prestisjestudie, et verv, en ny kjæreste og fått nye venner. Denne jenta høres det rett og slett ut som at er veldig travel!

Du sier at du mener at hun prioriterer feil fordi hun er med kjæresten sin.. vel, hun gjør jo ganske mye annet også så sjansen er heller stor for at hun faktisk velger han når hun har tid. 

Når du spør om å finne på noe og planen blir satt litt frem i tid så er ikke det dårlig gjort av henne hvis hun har mye å gjøre helt frem til da. Jeg har også perioder jeg er veldig opptatt og kan ha litt lite med tid, men jeg håper ikke vennene mine tror at det er fordi jeg ikke ønsker å tilbringe tid med dem.

Hun virker jo ikke flau over deg, hun inviterer deg jo på fest. Selv om du ble invitert via facebook (er ikke det helt normalt forresten? Sånn jeg har blitt invitert til både fester, bursdager og 17 Mai frokost de siste årene), så ble du jo invitert. 

Det virker litt som om du tror at alle har lik hverdag som din, og blir såret istedenfor å faktisk vise litt forståelse for alt hun har gående akkurat nå. 

Anonymkode: f319b...993

Syns du? Hmm..kanskje du har rett, kanskje ikke, men fint med forskjellig synspunkt uansett.

Nei, ikke helt; hun flyttet hit for flere år siden, jeg kom hit (til samme sted) et år etter henne. Men du har rett i at hun er travel.

Jeg mener forsåvidt ikke at det er galt å prioritere kjæresten, det er en prioritering jeg forstår, særlig i starten, selv om jeg synes det er slitsomt med de som aldri kan gjøre noe annet. Ikke at det heller er tilfelle, hun gjør mye annet, men det er kanskje nettopp derfor det er sårt - hun kan prioritere alt annet enn meg. Jeg er også glad for at hun endelig er i et stabilt forhold med en som virker å være en bra fyr. 

Det har jeg selvsagt forståelse for, men jeg har inntrykk av at jeg får oppleve den der langt mer enn de andre vennene hennes. Jeg vet hun kan være spontan i blant, og det har vært tilfeller hvor jeg har foreslått noe, men hun ikke kunne pga. X. Så har noen foreslått Y, noe med de "rette" folkene, eller "rett aktivitet", og da har hun kanskje funnet ut at hun likevel bør prioritere Y foran X.

Joda, det er ingenting galt med å invitere over FB, det er mer det at hun kun tar initiativ når det uansett er et opplegg med mange (det pleier være stappfullt på de festene eller selskapene, så får jo ikke snakket så mye med henne), men det virker som om det er for kjedelig å møte bare meg. Jeg føler det som om jeg får lov til å slenge meg med når det er en fest eller noe hun allerede har avtalt med noen andre, men that's it. Jeg tenker nesten at om jeg slutter å ta initiativ eller komme på festene, så vil hun bare glemme at jeg eksisterer, og ikke engang legge merke til det.

Jeg tror selvsagt ikke alle har lik hverdag som min, men dette er en generell tendens hun har, uansett, men det har blitt verre. Hun bruker mye tid på andre "gamle" venner også, så er ikke at hun har brutt med alle tidligere bekjentskap eller de utenom studier. Det jeg reagerer på er at det alltid er de samme som blir prioritert, og alltid meg som blir nedprioritert (dvs., om andre blir nedprioritert så er det ikke noe jeg vet om, jeg har selvsagt ikke kontroll på alle bekjentskap, men ser det er en del hun prioriterer å holde kontakt med pga. store avstander osv.). Jeg synes jo også ting kan gå begge veier - jeg møtte ikke mye forståelse eller støtte da jeg gikk gjennom noe. 

Jeg synes et bilde på hele situasjonen (no pun intended), var når jeg, hun og en annen møttes, og hun tok et bilde av alle oss tre for å sende på snap. Da flyttet hun på tekstboksen sånn at den dekket nettopp ansiktet mitt, fremfor å la den stå der den ikke dekket noe, som jeg tenker er normalt. Jeg skjønner godt at mye av det jeg tar opp kan virke smålig, men mange elver små gjør en stor å, osv. Det er flere små ting som oppigjennom årene har blitt litt mye, som gjør at jeg er usikker på om hun anser meg som noe i nærheten av like nær venninne som jeg anså henne. 
 

Men ja, alt dette med både kjæreste og alt annet nevner jeg for å få frem et bilde av situasjonen. Jeg er usikker på om hun bare er ekstremt travel og ikke rekker over så mye hun skulle ønske, og faktisk er glad i meg og bryr seg selv om vi sees lite, eller om det er en bevisst nedprioritering, siden alt annet (inkludert andre venner) synes å prioriteres foran meg. Er det det første så er det greit, og jeg har en grunn til å bli bedre til å ta initiativ selv, men er det det siste så bør jeg jo nesten bare innse at hun og vennskapet ikke var det jeg trodde, og innse at "det er slutt"   For det blir litt sånn som med en ny date man er usikker på, iblant kan man man innbille seg det er noe der, og være litt småpatetisk i forsøkene på å få det til å gå videre, fremfor å ta hintene og innse at den andre ikke er så interessert. 

Anonymkode: 5c1e4...9cc

[AnonymBruker]

Hun er nettopp begynt på år 4 av 5. Jeg skjønner selvsagt at man får et snevert fokus når noe er nytt, det være seg en aktivitet, studie eller kjæreste. 

Vet mange på studiet opplever både karakterjag og at man må bygge nettverk, men hun ønsker seg ikke til de samme posisjonene som de typisk gjør. Hun er nok ellers ganske ulik deg, mtp.at hun aldri har prioritert avslapping eller alenetid (vet dette siden vi har bodd sammen tidligere), det virker ikke som hun har så mye behov for det. Så når jeg får et nei eller ikke hører noe, så pleier det være pga. andre planer. 

Det du sier er absolutt et tankekors, og er nok mye årsaken til dette innlegget. Jeg er rett og slett usikker på hennes lojalitet, og om vennskapet har en sjanse med mindre jeg jobber veldig hardt for det, og om det da er verdt det, eller i det hele tatt "ekte". Akkurat nå aner jeg ikke om det kan bli bedre eller om det bare vil fortsette sånn for alltid. 

Takk for innspillet ditt!

Anonymkode: 5c1e4...9cc

Høres skummelt ut som mitt studie.. Men: En tanke kan være å ta det opp med henne, eller forsøke å sette henne i en annen kateogri en "veldig god venn" men heller "venn" eller "bekjent". Med det betyr at du ikke foretar deg så mye, og kanskje venter til hun tar initiativ. Hvis hun ikke gjør det - så sklir det naturlig ut og du kan tenke at hun ikke er en venn som får plass i livet ditt - synd for henne! Det kan være sårt, særlig hvis hun betyr mye for deg, men tro meg: når det har gått noen måneder (ja, måneder..) så glemmer du henne gradvis og føler deg bedre. Da har du ikke en som gang på gang får deg til å føle deg oversett og mindreverdig. Om hun plutselig tar initiativ etter lang tid så kan du kjenne på der og da - og ikke nå - om du velger å avslutte det eller om du vil møte henne. Dess mer du tenker på dette, dess verre føler du deg og dess mer vil du kanskje ødelegge forholdet  Lykke til! 

Anonymkode: 56885...ca6

[AnonymBruker]

Min erfaring er at hvis venninner slutter å ta initiativ, så er det et veldig dårlig tegn. Det har skjedd meg noen ganger, og da tar nesten alltid kontakten slutt. Man kan henge på en stund, og være den som tar initiativ. Men i lengden orker man ikke det, man blir usikker og føler at det blir feil. Når man da slutter å ta initiativet, gjerne etter lang tid som ett år eller mer, så hører man ikke et ord fra den venninnen mer. Det er synd, men det eneste man kan gjøre er å prøve å holde seg til de som tar kontakt med deg, og prøve å få nye venninner som man kan stole mer på. Det kan jo være unntak, som noen perioder med flytting, få kjæreste, få barn og lignende, hvor kontakten kan komme tilbake etter en tid. Men i de andre tilfellene, hvor det ikke er noen veldig opplagte grunner til manglende kontakt, så er det som regel et uttrykk for at de ikke er interessert i å ha vennskapet videre. Det er sikkert mange grunner til det, men de fleste er litt feige sånn og vil ikke si noe om at de ikke ønsker kontakt videre. Det er liksom ikke helt "lov" å si det heller av en eller annen grunn. Man skal liksom bare forstå det av seg selv, at når de ikke tar initiativ og ikke stort sett ikke sier ja til å møtes, så betyr det at de ikke vil ha kontakt med deg lenger. Det er ihvertfall min erfaring, og jeg gidder ikke lenger å henge på i lang tid hvis noen er på den måten. Da er det bedre å kutte dem helt ut. 

Anonymkode: fbef5...43d

[AnonymBruker]

Er det juss eller er det ikke juss? 

Jeg studerer det samme og blir helt skremt av hvor viktig det er å "bygge nettverk". Folk er altfor engasjert om dagen.

Anonymkode: f2a8f...2c3

[Gjest O.G.]

Den her damen er ikke lenger enn venninne av noen mer, hun er en bekjent som er opptatt av å vise seg med de rette menneskene. Vennskap betyr ikke en skit for slike, personlig vinning gjør.