vil ikke gå i bursdag - hva gjør man?

[AnonymBruker]

Andreklassingen kom hjem med invitasjon i dag, med beskjeden om at h*n ikke ønsker og gå. Jeg ga klar beskjed om at det måtte h*n, men da begynte h*n bare og gråte, for det vil h*n ikke. Bursdagsbarnet forsøker og stenge mitt barn ute, skal bestemme alt i lek, lager grimaser i fjeset på barnet mitt, har i dag tegnet på det fordi h*n ikke ville la det andre barnet bestemme alt osv.

Jeg visste det var litt problemer, og at bursdagsbarnet ville bestemme alt, men en del nytt kom opp i dag, og jeg har ikke lyst til og tvinge mitt barn til og gå i bursdagen. Samtidig sitter jeg med en litt vond smak i munnen hvis h*n får bli hjemme også.

Hva gjør man i en slik situasjon?

Anonymkode: e64b5...854

[happiest]

Jeg synes han skal få slippe å gå. Det er mye snakk om det at man bør "tvinge" barna til å gå i bursdager fordi noen barn aldri får besøk på bursdagen likevel. Men det kan jo finnes tilfeller slik som ditt barn har det. 

Du bør sikkert sende en melding til foreldrene om at barnet ditt ikke kommer. Og hvorfor ikke si det som det er? "Ole vil ikke komme i bursdagen til Per fordi han stenger Ole ute på skolen +++ (det som passer). Da får de en ærlig melding. Så forstår de hvertfall hvorfor ditt barn ikke ønsker å komme. Og kanskje foreldrene kan ta dette opp med sønnen sin senere. Synes det er annerledes dersom noen barn ikke ønsker å gå i en bursdag pga. barnet er upopulært/de ikke er "venner". 

Det må være lov å si i fra!

[AnonymBruker]

Jeg ville latt han være hjemme. Og så ville jeg ha skrevet en mail til rektor hvor jeg fortalte alt om hva som foregår på skolen. Rektor er pliktig til å ta tak i det da.

Anonymkode: 9d7fa...288

[Veslefrikk]

Du skal ikke tvinge barnet ditt til å gå i en bursdag han ikke vil i. Tenk hva det gjør med selvfølelsen hans, hvis han ikke engang blir respektert av de hjemme.

Vil han ikke så skal du respektere det. Og i tillegg skal du ta kontakt med skolen slik at han forhåpentlig slipper å bli tråkket på og plaget resten av skolegangen hans.

[tingeling]

Det du bør gjøre er noe så enkelt, og så vanskelig, som å ringe foreldrene og snakke med dem. Det er stor sannsynlighet for at de ikke vet hva barnet deres gjør. SMS fungerer ikke noe særlig bra til denne type samtale. 

[GammelKaktus]

Vil han ikke gå i bursdag så ma han jo ikke. Er vel ingen tvang? Hadde aldri tvunget barnet mitt til å gå i bursdag.

Og så får du ta det opp med læreren de  problemene som eventuelt er på skolen.

[AnonymBruker]

Da er det nok best å la barnet ditt være igjen hjemme. Det med vennskap går veldig mye opp og ned i den alderen. Om et år så er de kanskje bestevenner, men det vet man ikke. 

Anonymkode: 9bc6d...23c

[Gjest Magnifiq]

Jeg hadde blitt med han i bursdagen.

[Gjest chiki]

Ring å snakk med foreldrene.

jeg sier ikke at barnet ditt ikke snakker sant. Men en sak har alltid to wider, det kan hende det andre barnet har en annen versjon. Kanskje dere kan løse konflikten før bursdagen, og at de blir venner. Er jo noe som er lurt å få ordnet opp i siden de går i samme klasse. Iallefall prøve

[Gjest SykkelJenny]

Jeg sier meg enig med chiki.

Dersom du bare lar sønnen din bli hjemme så vil du få samme problem hvert år det kommer invitasjon fra den andre eleven. Og hva med andre bursdager? Antar at dette barnet blir invitert der - så da dukker jo problemet opp igjen. Og når barnet ditt skal invitere til selskap - skal bare dette barnet utelates?

Ta tak i problemet nå - hvis ikke så vil situasjonen aldri bli bedre.

[AnonymBruker]

TS her:

Både skolen og foreldrene er klare over problemet, og det forsøkes jobbes med på alle kanter. Det er helt klart at det må enn bedre og mer varig løsning til enn og bare droppe en bursdag, men det tar tid, og bursdagen er nå.

Vi kommer til og la h*n få bli hjemme fra bursdagen. Det er viktig at h*n føler seg hørt, sett og tatt på alvor!

Anonymkode: e64b5...854

[Rotemor]

TS her:

Både skolen og foreldrene er klare over problemet, og det forsøkes jobbes med på alle kanter. Det er helt klart at det må enn bedre og mer varig løsning til enn og bare droppe en bursdag, men det tar tid, og bursdagen er nå.

Vi kommer til og la h*n få bli hjemme fra bursdagen. Det er viktig at h*n føler seg hørt, sett og tatt på alvor!

Anonymkode: e64b5...854

Noen problemer tar jo litt tid å løse. Jeg støtter avgjørelsen om å hoppe over denne bursdagen.

Det er ikke sikkert disse barna trenger å bli så gode venner, heller,men de må lære å omgås på en god måte. 

[Gjest FruPotter]

Jeg ville aldri tvingt mitt barn i en bursdag. Om han ikke vil gå så bør han få slippe.  Synes ikke du bør føle noe press på at han MÅ gå i bursdag. Jeg ble av og til bedt i bursdag, men jeg ville ikke det (er litt innadvendt og hatet bursdager før). Min mor sa aldri at jeg måtte gå, og jeg fikk ikke høre det på skolen heller. Det var ingen som klagde på at jeg ikke kom. Så tror ikke det er så mye å bekymre seg over.  

Synes det er blitt alt for mye press på barnebursdager nå, som jeg har hørt. Da jeg var lita (i alle fall der jeg bodde) var det ganske enkelt. Enten ble du bedt, eller så ble du ikke bedt. Som regel ba man de nærmeste vennene sine, eller vennekretsen sin. Jeg hadde tre venner, så jeg ba tre venner. Hun i klassen min hadde 10+ venner, så hun ba alle disse vennene. Ingen harde følelser der.  Jeg hadde jo absolutt ingen interesse for å dra i bursdag til en jeg aldri snakket med. Det skjedde EN gang og det var bare rart. Man MÅ absolutt ikke bli venner med alle i klassen. Det går ikke i alle tilfeller.

 

[Epleskall]

TS her:

Både skolen og foreldrene er klare over problemet, og det forsøkes jobbes med på alle kanter. Det er helt klart at det må enn bedre og mer varig løsning til enn og bare droppe en bursdag, men det tar tid, og bursdagen er nå.

Vi kommer til og la h*n få bli hjemme fra bursdagen. Det er viktig at h*n føler seg hørt, sett og tatt på alvor!

Anonymkode: e64b5...854

Så utrolig sårt det må være for deg å vite at barnet har det slik. God vurdering å la barnet være hjemme. Kanskje dere kan finne på noe annet hyggelig i stedet? 

Siden alle er informert, er dette sikkert overflødig å si, men jeg nevner likevel at jeg fortsatt ville ha ringt foreldrene og forklart årsaken til at han blir hjemme. 

Håper dere finner en løsning på dette med tiden. 

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri tvingt mitt barn i en bursdag. Om han ikke vil gå så bør han få slippe.  Synes ikke du bør føle noe press på at han MÅ gå i bursdag. Jeg ble av og til bedt i bursdag, men jeg ville ikke det (er litt innadvendt og hatet bursdager før). Min mor sa aldri at jeg måtte gå, og jeg fikk ikke høre det på skolen heller. Det var ingen som klagde på at jeg ikke kom. Så tror ikke det er så mye å bekymre seg over.  

Synes det er blitt alt for mye press på barnebursdager nå, som jeg har hørt. Da jeg var lita (i alle fall der jeg bodde) var det ganske enkelt. Enten ble du bedt, eller så ble du ikke bedt. Som regel ba man de nærmeste vennene sine, eller vennekretsen sin. Jeg hadde tre venner, så jeg ba tre venner. Hun i klassen min hadde 10+ venner, så hun ba alle disse vennene. Ingen harde følelser der.  Jeg hadde jo absolutt ingen interesse for å dra i bursdag til en jeg aldri snakket med. Det skjedde EN gang og det var bare rart. Man MÅ absolutt ikke bli venner med alle i klassen. Det går ikke i alle tilfeller.

 

Det høres veldig fint og enkelt ut, helt til du er det barnet som aldri blir bedt til noen, eller som aldri får gjester i selskapet sitt.

Anonymkode: 0a6e4...18b