Forpliktelsesangst?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en person som egentlig trives veldig bra med å være singel. Det er såklart dager hvor jeg er trist eller lei, og føler for å ha en armkrok å ligge i, men generelt så liker jeg å ha mitt eget liv, egne venner, egentid og oppmerksomhet fra menn. Samtidig så vil jeg jo egentlig ha et forhold, tror jeg.

Jeg har hatt flere menn som har vært interessert i meg, og selv om jeg egentlig har vært singel i flere år. Så har jeg vel stort sett hatt en mann som jeg har hatt en greie med. Når dette har begynt å bikke over til noe seriøst har jeg hver eneste gang trukket meg.

Nå har det seg sånn at jeg har funnet en mann, som jeg har blitt veldig glad i. Men tanken på å være i et forhold skremmer meg. Jeg tenker alltid at gresset er grønnere på den andre siden, og Tenk hvis jeg finner en mann jeg liker bedre. Tenk om jeg går glipp av andre muligheter?

Dette er så vanvittig barnslig, men jeg klarer liksom ikke å gi slipp på alle mulighetene man har som singel. Samtidig så vil jeg ikke gi slipp på denne mannen, han er egentlig alt jeg satt opp på min fiktive liste over ting jeg ser etter. Han er kjekk, reflektert, leken, morsom, vi har flere felles interesser, vi har bra sex. Ja, jeg vet vel egentlig ikke hva mer jeg kan be om.

Er dette vanlig? Jeg har også svært høye krav til hva jeg mener et forhold skal være. Og jeg vil ikke inngå noe med hvem som helst. Kanskje jeg rett og slett har litt for fiktive krav til hva et forhold er? Eller så har jeg vel forpliktelsesangst. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 6cc4b...d78

[AnonymBruker]

Ja,jeg kjenner meg veldig igjen Er jente i 30-årene og har alltid hatt det sånn.

Anonymkode: 6c78e...ae4

[Rammfrø]

Prøv å fokuser mer på her og nå. Gi slipp på alle "Hva om..." spørsmålene dine. Du har en flott kar her som du blitt veldig glad i. Kos deg med han her og ta det som det kommer. Hvis det ikke funker så funker det ikke, hvis du begynner å like noen andre så kan du heller ikke noe for det.