Trenger tips ang. forvillet kattunge (obs! langt innlegg, men setter pris på alle innspill).

[AnonymBruker]

Jeg har tatt til meg en kattunge som kattehuset her i byen dessverre ikke hadde kapasitet til å ta i mot. De hjalp til med å fange den inn.
Den er mest sannsynlig født ute og hatt minimalt med menneskelig kontakt før den kom inn hit. Mor er veldig sky og blir beskrevet som både aggressiv og livredd mennesker. Hun har de dessverre ikke fått tak i. Alle kullsøsken er sannsynligvis tatt av rovdyr eller noe sånt.

Jeg har hatt kattungen innendørs i godt over en måned, kanskje to snart. Alder er vanskelig å si, da den var underernært og markspist. Vil tippe den var 3 måneder, pluss/minus. De første 2-3 ukene bodde den på et lukket rom, med katteseng, mat, dokasse og litt leker. Alt av gjemmesteder ble fjernet. I starten freste den, la ørene bakover og holdt halen mellom beina og skalv når den så meg. Dette ble bedre for hver gang jeg måtte fylle skåler, tømme kasser osv. Jeg begynte etterhvert å tilbringe mer tid på rommet. Bare satt på gulvet og leste o.l. Satte meg litt nærmere katten hver gang og begynte etterhvert å ta med litt godbiter.

Etter en god stund aksepterte den meg på et hvis. Den spiste fra hånda mi, kunne sette forlabbene på lårene min hvis jeg holdt godbitene tett inntil meg. Fikk kose bittelitt med den, men bare med en finger. Den ble også veldig leken etter at den fikk i seg ormkur. Den har aldri bitt meg, bare labbet til meg om jeg koste for lenge, dog med klørne inne.

Etter perioden på rommet ble jeg anbefalt av kattehuset å flytte den ut i stua for å få sosialisert den bedre. Dette førte til at den nå bor under sofaen på andre uke. Jeg lot den være de første dagene. Den var kun ute på natta for å spise og gå på do. Nå har vi kommet dithen at den er ute et par-tre timer hver dag å leker, men alltid rundt sofaen så den kjapt kan løpe under. Har ikke fått ta på den etter at den flyttet til stua. Den er også veldig obs på sine omgivelser nå, og den minste lyd eller bevegelse fører til at den piler under sofaen. Når den først leker er den veldig avslappet og kan ligge på ryggen og bare kose seg på teppet og trippe rundt med halen rett til værs.

Til tross for at den gjemmer seg store deler av døgnet, så virker den ikke redd lenger. Den bryr seg ikke om meg når vi leker, med mindre jeg reiser meg opp og går, da er det under sofaen igjen.
Jeg bekymrer meg selvfølgelig for at den blir understimulert, spiser for sjelden, får forstoppelse o.l. fordi den holder seg så mye under sofaen. Skulle jo også fått vaksinert den snart og senere kastrert den.

SÅ, er det noen som har noen generelle tips til hva jeg kan gjøre videre? Er det i det hele tatt noe håp for denne kattungen? Jeg er villig til å gi den myye tid, men ønsker også å være litt realistisk. Den er jo snill som et lam, men det hjelper jo lite om den aldri kan få et normalt liv og føle seg trygg. Jeg vet jo at katter kan være svært vanskelige å sosialisere om de først møter mennesker etter 12 ukers aldern.

Jeg prøver å bare oppføre meg som vanlig slik at den skal bli vant til meg og andre mennesker, men merker at jeg vegrer meg for å få folk på besøk fordi jeg redd de skal skremme katten osv.

HJELP!

Anonymkode: e6a3d...2d6

[Tvist]

Høres jo ut som den har hatt god fremgang og fortsatt utvikler seg.

Jeg ville fått katten kastrert, det pleier å hjelpe med å få den tam. Så lenge de er framgang, selv om de går veldig sent blir det bedre, 

[Godtegrisen]

Dette har du sikkert hørt 1000 ganger før, men det er bare tålmodighet og enda mer tålmodighet som skal til. Jeg tok til meg 2 voksne katter tidligere i år som var livredde mennesker, men nå har jeg 2 kjempeflotte kosepuser! Jeg var også ergerlig over at jeg ikke fikk noen mer konkrete tips enn å ha god tålmodighet med dem, men det er faktisk så enkelt (men så vanskelig). 

Får katten ubegrenset med mat om natta? Jeg ga mine 2 bare hver sin porsjon omtrent om natta slik at de måtte frem på dagen for å spise mer. På dagtid var skålene fulle av mat, så de led ingen nød av det. Få katten til å forbinde deg med mat, da har du komt et godt stykke på vei.

Ellers høres det ut som du gjør alt riktig. Det er bare å smøre seg ekstra godt med tålmodighet og la katten ta dette i sitt eget tempo. Lykke til videre! Hold oss gjerne oppdater på hvordan det går.