Derfor berører Paris-terroreren mer enn Beirut

[Example]

Terroren i Paris har satt sine spor, og mange har vist sin støtte. Oppi det hele føler mange at angrepet i Beirut torsdag, hvor 43 mennesker gikk tapt og mange ble såret har blitt glemt i lys av det som skjedde i Paris i helgen.

http://www.dagbladet.no/2015/11/15/nyheter/utenriks/terror/paris/beirut/41966189/

Først og fremst. At det faktisk er bekreftet over tre ganger så mange døde mennesker i Paris enn i Beirut er ikke fullt så viktig i denne sammenheng, selv om det selvfølgelig er en faktor.

Frankrike og Paris står Norge og vesten nærmere enn Beirut. Mange er glade i Paris og har reist dit ofte, mange har bodd i Frankrike eller har mange franske venner gjennom blant annet studier. Norge og Frankrike er også kulturellt ganske like, selv om det selvfølgelig også er en del forskjeller. Likhetene er dog mange flere.

Angrepet i Paris var et angrep på den vestlige levestilen. Man slo til på restauranter, man slo til på et konserlokale og man prøvde å slo til (uten stort hell) på en fotballkamp mellom to fotballag mange av oss har et forhold til. Det føltes nært, fordi mange av oss ser at det like gjerne kunne vært oss. Vi kjenner oss igjen i situasjonene, og vi kjenner oss igjen i følelsene som kommer etter et slikt angrep. Et angrep på våre verdier, nok en gang. Mot et av landene som er et av de sterkeste symbolene på nettopp disse verdiene, og landet hvor mange av disse verdiene har sine røtter.

Selv om det selvfølgelig alltid er trist med slike terrorangrep, så føyer angrepet i Libanon bare seg inn i rekken av liknende angrep i Midtøsten, og det er ikke direkte uvanlig med slike typer angrep i Libanon heller. Man trekker også inn Syriakrigen inn i dette, "hvor er det syriske flagget på Facebook liksom?". Syria har fått enormt med oppmerksomhet i mange år, og det er begrensa hvor berørt man kan bli over en krig som varer så lenge. Man kan ikke gå rundt å føle på dette hele tiden. Det er ikke noe ekstraordinært lenger.

Angrepet i Paris er ekstraordinært. Det er det største i Frankrike siden andre verdenskrig, og det største i Europa siden Madrid-angrepet for 11 år siden. Det er ikke dagligdags i vesten, og angrepene er utført av krefter man frykter skal slå til i Norge også. Vi har opplevd terror på hjemmebane for kun fire år siden, og vi vet hvor vondt det er, og vi satte pris på den støtten og oppmerksomheten man fikk fra andre land. Frankrike fortjener den samme støtten.

Frankrike er nært geografisk og kulturellt. Selvfølgelig får det mer oppmerksomhet.

[Testosteron]

Angrepet i Paris var et angrep på den vestlige levestilen. Man slo til på restauranter, man slo til på et konserlokale og man prøvde å slo til (uten stort hell) på en fotballkamp mellom to fotballag mange av oss har et forhold til. Det føltes nært, fordi mange av oss ser at det like gjerne kunne vært oss. Vi kjenner oss igjen i situasjonene, og vi kjenner oss igjen i følelsene som kommer etter et slikt angrep. Et angrep på våre verdier, nok en gang. Mot et av landene som er et av de sterkeste symbolene på nettopp disse verdiene, og landet hvor mange av disse verdiene har sine røtter.

Jeg er enig i mye av det du skriver, men ikke i at angrepet var et angrep på den vestlige levestilen og på de vestlige verdiene. Du viser til at terroristene slo til mot restauranter, et konsertlokale og en fotballstadion, men Beirut har også et slikt kulturtilbud. 

Jeg tror angriperne handler først og fremst ut fra et ønske om hevn. Frankrike angriper IS i Syria, og IS ønsker å hevne dette. Dessuten kan det hende at IS tenker at de vil presse den franske regjeringen til å stoppe angrepene på IS ved å vise at IS kan angripe franske sivile i Frankrike. Hvis det kommer mange slike angrep i Frankrike, kan det hende den franske opinionen vender seg mot det franske engasjementet i Syria. Folk tenker kanskje at hvorfor skal vi engasjere oss i Midt-Østen når det fører til terror i vårt land. La araberne ordne opp i sine egne problemer.

[Gjest Franke Ann]

Godt innlegg. Jeg tror egentlig alle skjønner dette innerst inne, men det hindrer så klart ikke folk i å dra rasisme-kortet allikevel.

[AnonymBruker]

Terroren i Paris har satt sine spor, og mange har vist sin støtte. Oppi det hele føler mange at angrepet i Beirut torsdag, hvor 43 mennesker gikk tapt og mange ble såret har blitt glemt i lys av det som skjedde i Paris i helgen.

http://www.dagbladet.no/2015/11/15/nyheter/utenriks/terror/paris/beirut/41966189/

Først og fremst. At det faktisk er bekreftet over tre ganger så mange døde mennesker i Paris enn i Beirut er ikke fullt så viktig i denne sammenheng, selv om det selvfølgelig er en faktor.

Frankrike og Paris står Norge og vesten nærmere enn Beirut. Mange er glade i Paris og har reist dit ofte, mange har bodd i Frankrike eller har mange franske venner gjennom blant annet studier. Norge og Frankrike er også kulturellt ganske like, selv om det selvfølgelig også er en del forskjeller. Likhetene er dog mange flere.

Angrepet i Paris var et angrep på den vestlige levestilen. Man slo til på restauranter, man slo til på et konserlokale og man prøvde å slo til (uten stort hell) på en fotballkamp mellom to fotballag mange av oss har et forhold til. Det føltes nært, fordi mange av oss ser at det like gjerne kunne vært oss. Vi kjenner oss igjen i situasjonene, og vi kjenner oss igjen i følelsene som kommer etter et slikt angrep. Et angrep på våre verdier, nok en gang. Mot et av landene som er et av de sterkeste symbolene på nettopp disse verdiene, og landet hvor mange av disse verdiene har sine røtter.

Selv om det selvfølgelig alltid er trist med slike terrorangrep, så føyer angrepet i Libanon bare seg inn i rekken av liknende angrep i Midtøsten, og det er ikke direkte uvanlig med slike typer angrep i Libanon heller. Man trekker også inn Syriakrigen inn i dette, "hvor er det syriske flagget på Facebook liksom?". Syria har fått enormt med oppmerksomhet i mange år, og det er begrensa hvor berørt man kan bli over en krig som varer så lenge. Man kan ikke gå rundt å føle på dette hele tiden. Det er ikke noe ekstraordinært lenger.

Angrepet i Paris er ekstraordinært. Det er det største i Frankrike siden andre verdenskrig, og det største i Europa siden Madrid-angrepet for 11 år siden. Det er ikke dagligdags i vesten, og angrepene er utført av krefter man frykter skal slå til i Norge også. Vi har opplevd terror på hjemmebane for kun fire år siden, og vi vet hvor vondt det er, og vi satte pris på den støtten og oppmerksomheten man fikk fra andre land. Frankrike fortjener den samme støtten.

Frankrike er nært geografisk og kulturellt. Selvfølgelig får det mer oppmerksomhet.

Ja det er det største i Europa om vi ignorere Beslan hvor nærmere 400 ble drept hvor de fleste var barn. Men siden dette var russiske barn så er det jo ikke så farlig.

 

Anonymkode: ae9e6...fc4

[AnonymBruker]

Madrid skjedde i Mars 2004 og Beslan skjedde i September 2004.

Anonymkode: ae9e6...fc4

[AnonymBruker]

Synes argumentene for hvorfor paris-terroren berører mer er litt snodige når "alle" er så opptatt av Syria-flyktningene foreksempel. Voldsomt til fokus på å ta i mot og hjelpe selv om det ikke er ett ettertraktet reisemål..Folk vil ikke innrømme at mye av dette er flokkdyrmentalitet. 

Anonymkode: c2b4c...f8b

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg. Jeg begynner å bli mektig lei alle de som skal kritisere at Beirut ikke får like mye oppmerksomhet i Norge. 

Anonymkode: 10399...98f

[altflyter]

Jeg er helt enig. Dessuten finnes det en gylden regel i pressen "nært framfor fjernt". Om vi skulle tatt innover oss all elendigheten som skjer i verden til  enhver tid, hadde avisene vært tykke som telefonkataloger... Vi har et tett samarbeid og et tettere forhold til Frankrike. Hvor mye brydde Beirut seg om Norge 22.juli? Slik er det. Man føler det tettere på kroppen, tar det mye mer innover seg jo bedre man kjenner til stedet. Frankrike har også en kultur som likner vår egen. Det er plenty med grunner

Endret 15. november 2015 av altflyter
skriveleif

[AnonymBruker]

Jeg leste også et skikkelig sint innlegg på Facebook som hevdet at Erna Solberg ikke eide skam på grunn av at hun ikke har nevnt norske Bilal Hammoud som døde i Beirut. 

Anonymkode: 10399...98f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at folk er sure for at vi ikke bryr oss like mye om tragedier lenger borte. For meg er dette veldig enkelt; jeg er et menneske. Blir noen voldtatt utenfor soveromsvinduet mitt går det lang mer inn på meg enn om det samme skjer i Sverige. Jeg kan ikke velge hvilke hendelser jeg får en liten klump i magen av - det bare skjer. At noen blir drept i Midtøsten hadde ikke gått inn på meg med mindre det f.eks var en gruppe med norske soldater som omkom. 

Anonymkode: 5c387...0b4

[AnonymBruker]

 

 Hvor mye brydde folk i Syria seg om 22 juli? Hvor godt kjenner nodmenn til Syria? Hvor ulik er ikke kulturen i Syria sammenlignet med vår? Allikevel flommer det over med "krav" om å vise nestekjærlighet, åpne grenser, ta med en Syrisk familie hjem. Jeg sier ikke at det er galt, men folk må få påpeke at noen av oss tviler på at alt er så ektefølt som de skal ha det til. Mye er medieskapt og flokkdyrmentalitet. For alt annet må jo bety at du ikke bryr deg...

 

 

ps..vet ikke hvorfor det henger igjen siteringer av to anonymebrukere, fikk ikke fjernet det.

Anonymkode: c2b4c...f8b

[altflyter]

Jeg skulle ønske noen kunne skrive et innlegg og spørre om hvor mye Beirut støttet oss etter 22.juli. Det gjorde nemlig franskmennene. (Støttet oss altså)

Endret 15. november 2015 av altflyter

[OnFire]

Folk som gnåler om Frankrike og glemmer Libanon er idioter. Bare en marginal forskjell mellom de to angrepene, og begge burde få tilnærmet like mye oppmerksomhet i mediene.

[OnFire]

Jeg skulle ønske noen kunne skrive et innlegg og spørre om hvor mye Beirut støttet oss etter 22.juli. Det gjorde nemlig franskmennene. (Støttet oss altså)

Støttet hvordan? Franskmenn eller franske myndigheter kan ikke gjøre som helst. De kan si eller late som at de bryr seg, men det spiller tilmærmet ingen rolle.

[Example]

Folk som gnåler om Frankrike og glemmer Libanon er idioter. Bare en marginal forskjell mellom de to angrepene, og begge burde få tilnærmet like mye oppmerksomhet i mediene.

Så du mener at f.eks. etter Utøya-massakren burde norske medier fokusert på kriger og ting som skjer andre steder i verden? Eller hva med lokalnyheter? Om kommunehuset har brent ned, så burde det droppes fordi det brant ned hele to hus et sted på Fillipinene?

 

 

 

[AnonymBruker]

Det er 196 land i verden, vi er ikke kontoret for sosial omsorg for alle land. Vi har et eget land å bry oss om. Alle bryr seg først om seg selv, så sin familie og sine kjære og sine venner og mange andre ting i eget land, før vi bryr oss om hva som skjer i nabolandene, før vi bryr oss om hva som skjer i land lengre borte.

Hadde disse landene brydd seg mer om velferden i sine egne land så hadde de ikke hold et slikt helvete som en del av de gjør eller har gjort. Folk har ansvar for sitt eget land, egen kultur og eget folk, og hvordan de bestyrer det. Synes det blir søkt når folk ikke bare forventer at vi skal bry oss om alt og alle langt utenfor landegrensene, men forsøker å gi oss skyldfølelse for å ikke gjøre det, selv en halv verden unna. Og dette er mennesker som aldri har ofret meg en tanke, ikke aner de noe om mine problemer, eller min livs-lidelse og ikke bryr de seg filla om det heller. Virker som om enkelte har fått en kronisk offer-innstilling, og forventer at storebror og storesøster skal påta seg deres ansvar. 

Anonymkode: 4a78c...a83

[AnonymBruker]

 

 Libanon er vel generelt veldig mye mer urolig enn Frankrike, og med langt høyere konflikt-nivå.
 Så folk reagerer rett og slett ikke like sterkt på ein bombe i Libanon, som de gjør på en massakre midt i Paris...

Anonymkode: 75bba...6dc

[Example]

Interessant nok ligger ikke Libanon på denne listen: https://en.wikipedia.org/wiki/International_reactions_to_the_2011_Norway_attacks

Om de hadde noen reaksjoner overhodet det er vanskelig å finne frem til. Men det er jo et lite tankekors og tenke over før man halshugger folk for å bry seg mer om Frankrike enn Libanon.

Endret 17. november 2015 av Example