Forventer du at ungene skal få mat der de er på besøk?

[AnonymBruker]

Når dine barn/ungdommer er på besøk hos venner, forventer du da at de skal få servert middag? Sånn helt uten videre og uten at det er avtalt på forhånd? Eller sørger du for at de kommer hjem til måltidene? Blir du sur om ditt barn må vente mens de spiser middag der han/hun er på besøk?

 

Jeg er vokst opp med at middag er familietid. Gjester venter. Unger er hjemme til måltidene. Skal ungene ha mat hos andre så skal det avtales med foreldrene på forhånd. Dette har vi mer eller mindre ført videre til våre barn. De har beskjed om å komme hjem til mat. Og det er sjeldent de har spist middag hos andre. Og har de det så har de ringt hjem og spurt om det var greit. Da har de blitt invitert til middag der de har vært. Og som regel har de fått lov og da. Har de blitt med venner hjem etter skoletid har de ikke fått matservering. her får ungene og vennene deres lov å lage seg et brødskivemåltid når de kommer fra skolen. Det er jo da ofte lenge til middag. Men jeg ser det ikke som min plikt å servere middag til vennene, med mindre det er avtalt på forhånd. Noen ganger er det greit med en ekstra i kosten og vennen blir tilbudt mat. Andre ganger passer det ikke. Det kan være at vi kun har til oss. Og det kan være at ungene har flere på besøk. Har de to venner hver over her, så blir det jo fire ekstra, og det funker rett og slett ikke. Og middag er familietid og vi snakker om dagen vår osv, og da er det ikke alltid det passer med ekstra unger rundt bordet. Og middagene er et lite pusterom i en ellers travel hverdag.

Men så opplever man da innimellom foreldre som forventer at deres unger skal få middag her og blir fornærmet når de ikke får det. Og man opplever unger som kommer på kjøkkenet og setter seg til rette ved middagsbordet som den største selvfølge uten å spørre. Man opplever unger som kommer inn på kjøkkenet og tar seg til rette i skapene og lager seg mat som det passer dem (uten at våre unger er å lager seg mat). 

Hva er ditt syn?

 

 

Anonymkode: f7399...de7

[AnonymBruker]

Gjester får mat, selvfølgelig. Når det er avtalt at barna skal være med hjem fra skolen eller på annet avtalt besøk over så lang tid at det foregår et måltid, så regner man selvfølgelig med at de også får mat.

Å begynne en invitert/avtalt gjester om å vente mens familien spiser, må være noe av det frekkeste jeg noen gang har hørt. 

Der barna «løper mellom husene», og bare er innom,dvs ikke på.avtalt besøk, så er det ikke noe i veien for å be dem gå hjem når dere skal ha.middag. 

Men det du snakker om i denne tråden er GJESTER. Barn som er planlagte inviterer hjem til dere. Kan du lese det du har skrevet igjen og se for deg at det var din kollega du behandlet slik? «Bare vent her du, så spiser vi middag», sier du og henviser personalsjefen til sofaen.

Anonymkode: 2d40d...56f

[Belima]

Les denne tråden:

[AnonymBruker]

Så lenge besøket ikke sier at det må hjem til middag et vist klokkeslett får de spise med oss. På det meste har vi vel vært 11 rundt bordet, vi er en familie på 5. Vi har ingen nabounger rett over gata, det er vel 5 minutts gåavstand til nærmeste, så jeg liker ikke å sende de hjem mens vi spiser, og hvis de kommer rett etter skolen er jo de og sultne. Vi spiser middag tidlig da, jeg er hjemme med minste og mannen studerer så alle er hjemme senest halv 3.

Anonymkode: f28e0...25d

[Tanuki]

 Jeg er vel mer eller mindre enig, men ville ikke latt et barn sitte alene på rommet mens vi andre spiste og koste oss, det hadde jeg rett og slett ikke hatt hjerte til. Ville ha sørget for å ha en dialog med foreldrene slik at de selv passer på å sørge for at dems barn dro hjem til middagstid. Selv spiste jeg ganske ofte hos venner da jeg var liten, men familiene våre var veldig nære og vennene spiste like ofte hos oss. 

[AnonymBruker]

Da jeg var liten var jeg mye hos en venninne der jeg ikke fikk mat. Syntes det var sært, for jeg sto ofte ved komfyren bak bordet og så på mens de spiste.

En annen venninne jeg var mye hos fikk jeg alltid mat av. Jeg var der kanskje 5 dager uka. Må ha kostet foreldrene en formue opp igjennom åra.  

Alle gjester fikk alltid mat hos meg, men jeg hadde ikke så ofte besøk av forskjellige årsaker.

Anonymkode: 46aed...086

[Epleskall]

Jeg er vokst opp med at middag er familietid. Gjester venter. Unger er hjemme til måltidene. Skal ungene ha mat hos andre så skal det avtales med foreldrene på forhånd. Dette har vi mer eller mindre ført videre til våre barn. De har beskjed om å komme hjem til mat. Og det er sjeldent de har spist middag hos andre. Og har de det så har de ringt hjem og spurt om det var greit. Da har de blitt invitert til middag der de har vært. Og som regel har de fått lov og da. Har de blitt med venner hjem etter skoletid har de ikke fått matservering. her får ungene og vennene deres lov å lage seg et brødskivemåltid når de kommer fra skolen. Det er jo da ofte lenge til middag. Men jeg ser det ikke som min plikt å servere middag til vennene, med mindre det er avtalt på forhånd. Noen ganger er det greit med en ekstra i kosten og vennen blir tilbudt mat. Andre ganger passer det ikke. Det kan være at vi kun har til oss. Og det kan være at ungene har flere på besøk. Har de to venner hver over her, så blir det jo fire ekstra, og det funker rett og slett ikke. Og middag er familietid og vi snakker om dagen vår osv, og da er det ikke alltid det passer med ekstra unger rundt bordet. Og middagene er et lite pusterom i en ellers travel hverdag.

 

Anonymkode: f7399...de7

Det er nettopp det du skriver her som gjør at jeg synes det er helt utmerket å spise sammen med barns venner. Da kan man snakke om dagen og bli bedre kjent med barnas venner, man har tid til å sitte ned sammen og puste ut i en hektisk hverdag. I tillegg gir man en hyggelig stund for barnas venner, det er jo ikke sikkert de opplever middag/måltider slik i sitt eget hjem.  

Og er det litt lite mat, vel da deler man på det som er, og så får man spise litt større kvelds eller supplere med noen skiver. 

Det hadde aldri skjedd at besøk ikke fikk mat når alle andre skulle spise, hvis det da ikke var slik at en nabo bare var innom en rask tur. Men mat hadde nok likevel blitt tilbudt dersom vedkommende kom akkurat i måltidet. 

[skyflakes]

Nå har jeg en utenlandsk mor, så vi har kanskje litt andre tradisjoner knyttet til dette. Men hennes første kultursjokk var da hun kom til Norge og ikke alle ble bedt til bords når det var mat. Hun ble helt fornærmet og trodde folk ikke likte henne, helt til hun skjønte at det er vanlig i Norge at man ikke alltid tilbyr besøkende å bli med på måltidet. Så når jeg hadde besøk da jeg var liten var det bare å sette seg til bords med alle venner og vennninner, her skal alle spise om de vil eller ei.  

Selv syns jeg det er en veldig fin måte å inkludere alle på, så for mine barn vil jeg nok gjøre det samme, sålenge det lar seg gjøre. Har man bare feks tre koteletter, og det kommer to ekstra stykker på besøk så har man jo faktisk for lite mat til alle sammen, og da mener jeg ikke at man må tilby alle mat, evt lage brødskiver e.l.

Endret 15. november 2015 av skyflakes

[AnonymBruker]

Det er nettopp det du skriver her som gjør at jeg synes det er helt utmerket å spise sammen med barns venner. Da kan man snakke om dagen og bli bedre kjent med barnas venner, man har tid til å sitte ned sammen og puste ut i en hektisk hverdag. I tillegg gir man en hyggelig stund for barnas venner, det er jo ikke sikkert de opplever middag/måltider slik i sitt eget hjem.  

Og er det litt lite mat, vel da deler man på det som er, og så får man spise litt større kvelds eller supplere med noen skiver. 

Det hadde aldri skjedd at besøk ikke fikk mat når alle andre skulle spise, hvis det da ikke var slik at en nabo bare var innom en rask tur. Men mat hadde nok likevel blitt tilbudt dersom vedkommende kom akkurat i måltidet. 

ÅÅÅ, dette er så sant, det er en ypperlig anledning til å bli bedre kjent med de barne som mine barn er sammen med. Jeg fikk alltid mat da jeg var på besøk hos venninner i barndommen og de fikk alltid mat hos oss, med mindre det var naboen vegg i vegg, hun noen ganger sendt hjem. Det at noen skal sitte å se på at dere som familie spiser, er jo bare trist. De er jo også sultne.

Anonymkode: b18f1...eb3

[AnonymBruker]

Nå har jeg en utenlandsk mor, så vi har kanskje litt andre tradisjoner knyttet til dette. Men hennes første kultursjokk var da hun kom til Norge og ikke alle ble bedt til bords når det var mat. Hun ble helt fornærmet og trodde folk ikke likte henne, helt til hun skjønte at det er vanlig i Norge at man ikke alltid tilbyr besøkende å bli med på måltidet. Så når jeg hadde besøk da jeg var liten var det bare å sette seg til bords med alle venner og vennninner, her skal alle spise om de vil eller ei.  

Selv syns jeg det er en veldig fin måte å inkludere alle på, så for mine barn vil jeg nok gjøre det samme, sålenge det lar seg gjøre. Har man bare feks tre koteletter, og det kommer to ekstra stykker på besøk så har man jo faktisk for lite mat til alle sammen, og da mener jeg ikke at man må tilby alle mat.

Det er da virkelig ikke så vanlig i Norge å gjøre dette?

Anonymkode: b18f1...eb3

[Brøleapen]

Nå er ikke barnet mitt så stort at det er aktuelt ennå. Men når vi kommer dit kommer jeg til å servere middag til alle venner som vil ha. Jeg håper at vi har et hjem som barnas venner ønsker å besøke. Gleder meg til å bli kjent med vennene til barnet mitt, og å spise middag sammen er en super måte å være sosial på. Så tanken min nå er jo fler jo bedre 😂

[evelynn]

Når dine barn/ungdommer er på besøk hos venner, forventer du da at de skal få servert middag? Sånn helt uten videre og uten at det er avtalt på forhånd? Eller sørger du for at de kommer hjem til måltidene? Blir du sur om ditt barn må vente mens de spiser middag der han/hun er på besøk?

 

Jeg er vokst opp med at middag er familietid. Gjester venter. Unger er hjemme til måltidene. Skal ungene ha mat hos andre så skal det avtales med foreldrene på forhånd. Dette har vi mer eller mindre ført videre til våre barn. De har beskjed om å komme hjem til mat. Og det er sjeldent de har spist middag hos andre. Og har de det så har de ringt hjem og spurt om det var greit. Da har de blitt invitert til middag der de har vært. Og som regel har de fått lov og da. Har de blitt med venner hjem etter skoletid har de ikke fått matservering. her får ungene og vennene deres lov å lage seg et brødskivemåltid når de kommer fra skolen. Det er jo da ofte lenge til middag. Men jeg ser det ikke som min plikt å servere middag til vennene, med mindre det er avtalt på forhånd. Noen ganger er det greit med en ekstra i kosten og vennen blir tilbudt mat. Andre ganger passer det ikke. Det kan være at vi kun har til oss. Og det kan være at ungene har flere på besøk. Har de to venner hver over her, så blir det jo fire ekstra, og det funker rett og slett ikke. Og middag er familietid og vi snakker om dagen vår osv, og da er det ikke alltid det passer med ekstra unger rundt bordet. Og middagene er et lite pusterom i en ellers travel hverdag.

Men så opplever man da innimellom foreldre som forventer at deres unger skal få middag her og blir fornærmet når de ikke får det. Og man opplever unger som kommer på kjøkkenet og setter seg til rette ved middagsbordet som den største selvfølge uten å spørre. Man opplever unger som kommer inn på kjøkkenet og tar seg til rette i skapene og lager seg mat som det passer dem (uten at våre unger er å lager seg mat). 

Hva er ditt syn?

 

 

Anonymkode: f7399...de7

med barna er samme regel som med voksne - kommer de invitert, så får de middag, kake, kjeks osv. Det kommer an på hva har vi avtalt ved invitasjon. Kommer de ikke invitert, får de bare kaffe/te/vann, kanskje litt kjeks om jeg akkurat har dem I skape men ikke kan forvente å få middag.

[AnonymBruker]

Her får alle besøkende mat, vi syntes det er koselig med flere til bords slik at vi kan prate litt med de og høre hva de holder på med. Når det gjelder barna som bor i nabolaget pleier jeg å spørre om de ikke skal hjem til middag, evt. ringe foreldrene selv og høre om det er greit at de spiser hos oss eller om de vil ha ungen hjem til middag. Da jeg var liten fikk jeg omtrent aldri spise hos bestevenninnen min, men måtte sitte på rommet hennes og vente mens familien spiste. Det var litt sårt for et lite barn. Det var 45 minutters gåtur hjem, så dersom jeg gikk hjem ble det ikke noe mer lek på meg den dagen. Noen ganger ble jeg sendt hjem også, fordi familien skulle spise. Hos meg fikk venner alltid mat. 

Jeg skjønner at det kan bli et problem dersom man har flere barn som er på besøk hver dag, eller man har unger som "middags-shopper" og spiser der de har pannekaker eller spaghetti i stedet for å dra hjem og spise torsk, så til syvende og sist må jo hver familie lage sine egne regler for om de ønsker gjester til middag eller ikke. 

Anonymkode: 166b3...216

[skyflakes]

Det er da virkelig ikke så vanlig i Norge å gjøre dette?

Anonymkode: b18f1...eb3

Hmm jeg skjønte ikke helt? At det ikke er vanlig å tilby besøkende mat? Eller at det er det? Hun kom til Norge for 25 år siden, så normer endrer seg jo. Men det er jo selfølgelig store indviduelle forskjeller fra familie til familie, uansett hvor i verden man befinner seg

[Fluttershy]

Hvis barna er med hjem etter skolen, så får de selvfølgelig mat, da er de jo sultne! Og det hadde jeg også forventet at barnet mitt fikk hvis hun var med noen hjem! Avtalte besøk likeså. Har man avtalt besøk, får de selvfølgelig mat hos oss, og det forventer jeg også at barnet mitt får hos andre. Ved spontane "stikke innom" besøk av nabobarn så sender vi de av og til hjem når vi spiser middag, av og til sender vi melding til foreldrene og spør om de får spise middag her, og andre måltider får de på lik linje som barnet vårt. Er vårt barn hos naboen sender jeg melding når det er middag her hjemme. Andre måltider forventer jeg vel nesten at hun får delta i.

Jeg synes det er en uting og måtte sitte og vente mens alle andre i ett hus spiser!

[Gjest Sprettballen]

Denne diskusjonen igjen?

Her fikk ingen barn mat uten at det var avtalt med foreldrene først.

Dette var en avtale vi hadde med vennenes/nabobarnas foreldre, fordi det ble et problem at en del barn drev med "middags-shopping", og/eller kom stappmette hjem når det var tid for mat hjemme hos dem selv.

 

(Middags-shopping= "hvem har den beste maten i dag?  Vi skal ha fisk, det vil jeg ikke ha. Kari skal ha pannekaker, det kan være greit hvis jeg ikke finner noe bedre.  Per skal ha spagetti, det vil jeg ha i dag, så i dag spiser jeg hos Per!", for så å ta samme runde neste dag)

 

[Ruccula]

Jeg husker da jeg var liten og på besøk hos 2 forskjellige venninner. Hver gang familien skulle samles til middag så ble jeg sendt opp på rommet til disse barna. Så satt jeg der alene og ventet til de andre var ferdige med å spise.

Derimot når de kom på besøk til meg ble de selvfølgelig invitert til middag, hver eneste gang. Noe annet hadde vært uhørt. 

Familier er forskjellige.  Meget sært å ikke tilby besøket mat synes nå jeg!

[Sommerfugl86]

Hos oss er der en selvfølge at venner får middag når de er på besøk. Vi har ei nabojente som er her ofte, og jenta vår er ofte hos henne. De får middag uansett i hvilket hus de spiser. Andre besøk må avtales da vi bor landlig til og må kjøre noen minutter for å komme til sentrum. Alle gjester får mat uansett og jeg har aldri opplevd at mine barn må vente på rommet. Bor i en koselig bygd  ☺

[HanneAa]

Her får avtalt besøk alltid middag, om de selv ønsker det. Klart mine gjester skal få middag. En fin måte å samles på, og bli bedre kjent med hverandre. Vi kan fint prate om hverdagen, jobb, skole etc samtidig som gjestene er tilstede.

Nå er ikke barnet mitt så stort enda. Hun blir 4 på slutten av året. Men når hun begynner på skolen og barna kommer innom titt og ofte etter skoletid og i helger, så skal de så klart få middag de også. Men siden det da ikke er avtalt besøk, så må de ringe hjem til foreldrene sine og spørre om det er greit å spise her. Får de ja, får de middag. Får de nei, så må de hjem. Enten går de hjem alene, blir hentet, eller så følger jeg dem hjem. Utrolig frekt å la gjester og uventet besøk vente i et annet rom eller lignende mens resten spiser middag. Opplevd det selv hos en venninne, der jeg var gjest (avtalt på forhånd). 

Men nå er jeg veldig glad i gjester og spontane besøk, så en middag er en fin måte å samles på, bli bedre kjent med barnets venner og andre voksne/barnets foreldre på. Man kan fint kombinere familieprat rundt bordet samtidig som man har gjester  Man prater som regel ikke om alvorlige hendelser/tragiske hendelser rundt matbordet..

Sånn var mamma også da jeg og mine søsken var små. Det er jeg glad for. Man skal ikke la noen gå sultne i flere timer, i hvert fall ikke barn. Jeg har alltid ekstra liggende i fryser og skap, i tilfelle middagbesøk. Noe som lett kan tines, lages og som man får mye mat ut av  

Men jeg forventer ikke at barnet mitt får mat hos andre. Vi reiser alltid hjem til middagstider om vi ikke skal noe annet. Da pleier jeg å ha med meg gryterett eller lignende i mat boks, som vi spiser underveis. Enkelt og greit. Men som regel spør de om vi ønsker å spise sammen med dem. Og da sier jeg gjerne det, om dere har nok til alle sammen. Det har de fleste  

Jeg forventer ikke at barnet mitt får mat hos andre, fordi alle mennesker er forskjellige og er oppdratt forskjellig i forhold til det med mat og gjester. Det respekterer jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg og bestevenninna mi pleide å gjøre lekser sammen på barneskolen/ungdomsskolen. Da gikk vi alltid hjem til en av oss, og det varierte i perioder hvem vi dro hjem til. Det vil si, vi kunne gå hjem til henne hver dag i et halvt år, og så hos meg i perioder. Hun hadde foreldre som kom hjem halv 4, og spiste middag til fast tidspunkt kl 4 hver dag. Mine foreldre derimot, var mye mer urutinert, og kom hjem veldig seint, alt fra 5 til halv 6, og de spiste nesten middag som kveldsmat..

Dette ble jo alt for lenge for oss å vente, som kanskje kom hjem fra skolen halv 2 flere ganger i uka.. Så ofte fikk jeg spise middag hos venninna mi, og setter veldig pris på det i dag. Noen ganger fikk jeg ikke, og da ventet jeg inne på rommet til de hadde spist.

Begge deler var helt ok. Jeg synes det er trist at folk henger seg så veldig opp i dette, det er barn det er snakk om! Med mindre man sliter veldig økonomisk, eller halve klassen er å besøk, så ser jeg ikke problemet med å avse et par fiskekaker eller litt lasagne til et annet barn også, som kanskje ikke har like gode rutiner i hjemmet sitt.

Anonymkode: 2a723...a26