AnonymBruker Skrevet 14. november 2015 #1 Skrevet 14. november 2015 Hei dere!Jeg har en sak jeg lurer på, om barn er slik, eller om det er tryggheten/tilliten barnet på seks har til meg som må forbedres. Hennes far pleier å si "Fortell *navn* hva du var flink å gjøre på butikken/badet/skolen etc. Hun kan fort se på han, nøle smilende (typ usikkert) og begynne å tulle med ordene, typ fordi hun blir flau. Eller sier "Pappa, du må si det" og kikker flaut bort på meg eller han.Vi har vært sammen i 3 år nå, og barnet og jeg har et godt forhold. Men når det kommer til det å fortelle ting, hva som heøst, så virker det ikke som det er naturlig for henne å si noe høyt. Vi har henne kun annenhver helg, så vet ikke om dette er vanlig oppførsel for henne/generelt barn. Er deres barn slik? Eller har vi noe å jobbe med fremover? Anonymkode: 4b331...68b
AnonymBruker Skrevet 14. november 2015 #2 Skrevet 14. november 2015 Spør du henne aldri selv? Anonymkode: 93992...b18
AnonymBruker Skrevet 14. november 2015 #3 Skrevet 14. november 2015 Spør du henne aldri selv?Anonymkode: 93992...b18Jo, det er klart jeg gjør, men da også kan huk rekke ut tungen o usikkerhet og kikke hen på far for å få han til å svare.Om jeg spør (dette gjelder far og) hva hun har gjort på skole eller liknende når ikke far har vært med i hendelsen, svarer Hun ALLTID "vet ikke" eller "husker ikke". JEg synes det er en merkelig oppførsel til en 6-åring og lurer på om det er normalt? Anonymkode: 4b331...68b
AnonymBruker Skrevet 14. november 2015 #4 Skrevet 14. november 2015 Mine barn oppfører seg sånn ovenfor tanter/onkler og besteforeldre som de ikke omgås så mye i hverdagene.Jeg vil tippe at måten spørsmålet stilles på er problemet. I stedet for at faren sier "fortell x hva du har gjort på skolen osv", så kan han heller si til deg foran barnet "idag har NN vært på besøk på biblioteket, og der var det eventyrstund", hvis du følger opp med interesse og et enkelt spørsmål til barnet, vil jeg tippe på en bedre respons. Få til en samtale i stedet for at barnet må fortelle en historie om dagen sin. 😊 Når barna mine får besøk av sjenerte barn så er jeg ekstra opptatt av at de skal føle seg sett/velkommen. Når de kommer møter jeg de med kommentarer som "så kjekt å se deg!", og kommenterer om hvor flinke de er til å bruke refleks/paraply osv. De tiner alltid av litt sånn smalltalk 😊 Anonymkode: f0076...765 1
AnonymBruker Skrevet 14. november 2015 #5 Skrevet 14. november 2015 Mine barn oppfører seg sånn ovenfor tanter/onkler og besteforeldre som de ikke omgås så mye i hverdagene.Jeg vil tippe at måten spørsmålet stilles på er problemet. I stedet for at faren sier "fortell x hva du har gjort på skolen osv", så kan han heller si til deg foran barnet "idag har NN vært på besøk på biblioteket, og der var det eventyrstund", hvis du følger opp med interesse og et enkelt spørsmål til barnet, vil jeg tippe på en bedre respons. Få til en samtale i stedet for at barnet må fortelle en historie om dagen sin. 😊 Når barna mine får besøk av sjenerte barn så er jeg ekstra opptatt av at de skal føle seg sett/velkommen. Når de kommer møter jeg de med kommentarer som "så kjekt å se deg!", og kommenterer om hvor flinke de er til å bruke refleks/paraply osv. De tiner alltid av litt sånn smalltalk 😊Anonymkode: f0076...765Takk for råd Skal ta en prat med mannen om det. Veldig synd om det er det at vi sees kun annenhver helg at det er slik, men håper det kan bli bedre. Ønsker jo at barnet skal se på fars hjem som primærfamilie, ikke noen man ser av og til, men slik er det jo når man har en slik deling.... Anonymkode: 4b331...68b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå