Blir så lett påvirket av andre :(

[AnonymBruker]

Jeg er ei 21 år gammel jente, som trener gjennomsnittlig fire ganger i uka. Jogging, ellipse, styrketrening og noen gruppetimer. Siden jeg trener såpass mye trenger jeg en del mat. Jeg er også av typen som ikke liker det at alt skal være så sunt hele tiden, og spiser "vanlig" mat som feks. brød, ris, pasta, vanlige produkter istedet for lettprodukter, og jeg unner meg usunn mat og godterier i ny og ned, fordi jeg synes det er viktig å leve litt, og at hysteriet rundt mat og kropp i 2015 har blitt alt for stort. 

Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig lett påvirket av andre når det gjelder dette. Hun jeg deler leilighet med trener ganske mye, men hun spiser (som jeg ser) mye mindre enn meg. Hun spiser sjelden ordentlig middag, og et måltid for henne kan være to knekkebrød, som kan være et mellommåltid for meg. Hun har også oppfatningen av at brød og lignende er usunt og noe man bør holde seg unna. Får derfor følelsen av at jeg spiser for mye, at jeg spiser feil mat, og i perioder prøver jeg å unngå å spise så mye som jeg ønsker og/eller trenger. Det fører til at jeg blir veldig lite opplagt, kvalm, presterer dårligere i hverdagen osv. Føler meg som et skikkelig matvrak som er på villspor når det gjelder mengde og type mat. 

Vet jo innerst inne at jeg ikke skal bry meg om andre, men det er så lett å bli påvirket, særlig av henne som jeg er så tett på ofte. 

Noen som har tips til hvordan jeg skal håndtere dette? I perioder er dette noe jeg tenker mye på, noe jeg synes er slitsomt. 

På forhånd, tusen takk  

Anonymkode: c088f...f4b

[Pringle]

Du og din romkamerat er to forskjellige personer. Du er sterk, frisk og sunn, så det du spiser er åpenbart bra for deg. Blås i hva andre gjør, sier og mener. Gjør deg opp din egen mening. "You do you."

[AnonymBruker]

Du og din romkamerat er to forskjellige personer. Du er sterk, frisk og sunn, så det du spiser er åpenbart bra for deg. Blås i hva andre gjør, sier og mener. Gjør deg opp din egen mening. "You do you."

Det er det jeg prøver, men det er så vanskelig og jeg blir så lett påvirket. Lettere sagt enn gjort, liksom  

Her om dagen var jeg på trening, og kom hjem ca. kl 18. Da hadde jeg brukt ellipsemaskinen i 30 min, og trent styrke i 30 min. Etter jeg var ferdig i dusjen, dro hun jeg bor med på joggetur. Hun jogger i 70-90 min, godt tempo (har jogget med henne før). Mens hun var borte laget jeg meg to store tacolefser til middag. Hun kom tilbake rundt kl 20, dusjet og satte seg i stua. Tiden gikk, og hun spiste ingenting. Jeg vet også at hun ikke spiste særlig mye før joggingen, fordi hun har sagt til meg at hun ikke klarer å spise mer enn feks. en yoghurt før hun skal trene. Da klokka var nesten 23, hadde hun ennå ikke spist noe etter joggeturen, og snakket om å gå og legge seg. Jeg kjente jeg begynte å bli sulten igjen… Så jeg spiste et godt kveldsmåltid. Mens jeg spiste gikk hun og skjærte seg to osteskiver, spiste dem sammen med pepsi max. Litt etter gikk vi begge og la oss. 

Er det rart jeg føler meg som et matvrak med henne? Morgenen etter spiste jeg frokost før vi dro på lesesalen. Hun spiste på lesesalen først et par timer etter vi kom dit. Altså hennes første måltid etter joggeturen på 90 minutter. Tror aldri i hele mitt liv jeg har jogget så lenge heller. Og 90 min jogging forbrenner i tillegg mer enn 30 min ellipse og 30 min styrke. 

Anonymkode: c088f...f4b

[AnonymBruker]

 

Det er det jeg prøver, men det er så vanskelig og jeg blir så lett påvirket. Lettere sagt enn gjort, liksom  

Her om dagen var jeg på trening, og kom hjem ca. kl 18. Da hadde jeg brukt ellipsemaskinen i 30 min, og trent styrke i 30 min. Etter jeg var ferdig i dusjen, dro hun jeg bor med på joggetur. Hun jogger i 70-90 min, godt tempo (har jogget med henne før). Mens hun var borte laget jeg meg to store tacolefser til middag. Hun kom tilbake rundt kl 20, dusjet og satte seg i stua. Tiden gikk, og hun spiste ingenting. Jeg vet også at hun ikke spiste særlig mye før joggingen, fordi hun har sagt til meg at hun ikke klarer å spise mer enn feks. en yoghurt før hun skal trene. Da klokka var nesten 23, hadde hun ennå ikke spist noe etter joggeturen, og snakket om å gå og legge seg. Jeg kjente jeg begynte å bli sulten igjen… Så jeg spiste et godt kveldsmåltid. Mens jeg spiste gikk hun og skjærte seg to osteskiver, spiste dem sammen med pepsi max. Litt etter gikk vi begge og la oss. 

Er det rart jeg føler meg som et matvrak med henne? Morgenen etter spiste jeg frokost før vi dro på lesesalen. Hun spiste på lesesalen først et par timer etter vi kom dit. Altså hennes første måltid etter joggeturen på 90 minutter. Tror aldri i hele mitt liv jeg har jogget så lenge heller. Og 90 min jogging forbrenner i tillegg mer enn 30 min ellipse og 30 min styrke. 

Anonymkode: c088f...f4b

Du bør huske på at du er den sunne av dere to, og at ved å spise godt og riktig, er det håp om at du kan påvirke henne til å bli litt sunnere også.  Kort sagt, prøv å gå foran som et godt eksempel!

Hvis det du beskriver er hennes trenings- og matregime, blir hun fort tynn, men det er fordi hun mister muskler når hun ikke sørger for å spise nok, og riktig, i hverdagen, og spesielt etter trening.

Anonymkode: d8932...99f

[Gjest supernova_87]

Det er kanskje dårlig av meg å skrive dette utifra så lite du har skrevet, men du får jo selv tenke etter om det er riktig. For meg høres det tydelig ut som at romkameraten din har et problem med spisevegring. Og det å sammenligne deg med henne kan bare bli feil. Du vil ikke gi deg selv det samme problemet.

Du kan se på om du har en sunn vekt, og har du det så spiser du passelig mengde som du trenger. Du har et sunt forhold til mat, og lytter man godt til kroppen og ikke inntar for mye unaturlig søtt, så vil kroppen egentlig gi beskjed om hva du trenger, slik at man spiser variert og får dekket behov for vitaminer og forskjellige næringsgrupper. Når du blir fysisk dårlig er det et klart signal på at kroppen får for lite næring, og det er dumt å gjøre det mot seg selv om man har en sunn kropp og ikke har et reellt behov for å gå ned i vekt.

Minn deg selv på hva som er viktig, og når du føler på at du burde spist mindre husk dette.

[AnonymBruker]

Det er kanskje dårlig av meg å skrive dette utifra så lite du har skrevet, men du får jo selv tenke etter om det er riktig. For meg høres det tydelig ut som at romkameraten din har et problem med spisevegring. Og det å sammenligne deg med henne kan bare bli feil. Du vil ikke gi deg selv det samme problemet.

Du kan se på om du har en sunn vekt, og har du det så spiser du passelig mengde som du trenger. Du har et sunt forhold til mat, og lytter man godt til kroppen og ikke inntar for mye unaturlig søtt, så vil kroppen egentlig gi beskjed om hva du trenger, slik at man spiser variert og får dekket behov for vitaminer og forskjellige næringsgrupper. Når du blir fysisk dårlig er det et klart signal på at kroppen får for lite næring, og det er dumt å gjøre det mot seg selv om man har en sunn kropp og ikke har et reellt behov for å gå ned i vekt.

Minn deg selv på hva som er viktig, og når du føler på at du burde spist mindre husk dette.

Ja, jeg forstår at når jeg føler meg uopplagt og dårlig når jeg spiser for lite, så er det ikke bra for meg.

Men ett eksempel. Jeg har den oppfatningen at kroppen må få mat innen en viss tid etter trening, for å hente seg inn igjen og få god nok restitusjon etter treningen. Dette synes jeg gjelder selv om man ikke er skrubbsulten når man er ferdig med dusjen og det begynner å ha gått 30-60 min siden endt trening. Siden jeg blir så påvirket av henne, har jeg i det siste prøvd å la være å spise, for å se om kroppen blir sulten innen "rimelig tid". På det lengste har jeg gått tre timer fra endt trening til neste måltid, og da var jeg heller ikke særlig sulten, men jeg føler det blir feil å bryte ned kroppen uten å gi den næring etter treningen. Men kanskje det er feil av meg at man bør spise etter trening? Kan jo være at hun jeg bor med ikke spiser fordi hun rett og slett ikke blir sulten, og ikke har den samme oppfatningen som meg når det gjelder mat i forbindelse med trening. 

Anonymkode: c088f...f4b

[MiniMjau]

du er den sunne av dere! Det hun gjør i det du beskriver bygger ikke en sunn kropp i lengden.  Trening Krever påfyll av mat, og en blir mer sulten også. Du må IKKE se opp til henne og det hun gjør vedr trening/mat. Du gjør det riktig, hun gjør det feil. 

Jeg trener mye, min sambo trener lite. Jeg spiser mye mer enn han! 

[AnonymBruker]

du er den sunne av dere! Det hun gjør i det du beskriver bygger ikke en sunn kropp i lengden.  Trening Krever påfyll av mat, og en blir mer sulten også. Du må IKKE se opp til henne og det hun gjør vedr trening/mat. Du gjør det riktig, hun gjør det feil. 

Jeg trener mye, min sambo trener lite. Jeg spiser mye mer enn han! 

Men som jeg skrev i en post over her, så har jeg "testet ut" om jeg virkelig er sulten etter trening. Jeg pleier jo alltid å spise fordi jeg tror/mener at det bør man gjøre, for å gi kroppen påfyll. Men da jeg prøvde å vente, så ble jeg faktisk ikke sulten. Det samme opplever jeg på morgenen. Jeg er aldri sulten om morgenen, men jeg spiser en normal frokost likevel, fordi jeg ser for meg at kroppen uansett trenger det for å "komme i gang" med dagen. Men jeg er jo ikke sulten. Så kanskje min oppfattelse av mat i forbindelse med trening, og mat på morgenen, er feil? 

Anonymkode: c088f...f4b

[AnonymBruker]

Hun du bor med høres spiseforstyrret ut.

Anonymkode: 59d9a...94d

[AnonymBruker]

 

Det er det jeg prøver, men det er så vanskelig og jeg blir så lett påvirket. Lettere sagt enn gjort, liksom  

Her om dagen var jeg på trening, og kom hjem ca. kl 18. Da hadde jeg brukt ellipsemaskinen i 30 min, og trent styrke i 30 min. Etter jeg var ferdig i dusjen, dro hun jeg bor med på joggetur. Hun jogger i 70-90 min, godt tempo (har jogget med henne før). Mens hun var borte laget jeg meg to store tacolefser til middag. Hun kom tilbake rundt kl 20, dusjet og satte seg i stua. Tiden gikk, og hun spiste ingenting. Jeg vet også at hun ikke spiste særlig mye før joggingen, fordi hun har sagt til meg at hun ikke klarer å spise mer enn feks. en yoghurt før hun skal trene. Da klokka var nesten 23, hadde hun ennå ikke spist noe etter joggeturen, og snakket om å gå og legge seg. Jeg kjente jeg begynte å bli sulten igjen… Så jeg spiste et godt kveldsmåltid. Mens jeg spiste gikk hun og skjærte seg to osteskiver, spiste dem sammen med pepsi max. Litt etter gikk vi begge og la oss. 

Er det rart jeg føler meg som et matvrak med henne? Morgenen etter spiste jeg frokost før vi dro på lesesalen. Hun spiste på lesesalen først et par timer etter vi kom dit. Altså hennes første måltid etter joggeturen på 90 minutter. Tror aldri i hele mitt liv jeg har jogget så lenge heller. Og 90 min jogging forbrenner i tillegg mer enn 30 min ellipse og 30 min styrke. 

Anonymkode: c088f...f4b

Du tenker altfor mye på mat og trening. Bare det at du merker deg hva hun spiser virker litt sykelig... Det spiller da ingen rolle for deg hvor mye andre inntar. 

Jeg ville dirigert energien over på noe annet. Hver gang du begynner å skule på andre og registrere hva de spiser, distraher deg selv med noe. 

Anonymkode: 7b24b...8c3

[Gjest Herr Heftig]

Hvis du begynner å logge næringsinntaket ditt. Altså både kalorier og makronæringsstoffer, så tror jeg det vil være letter å finne ut hva som er riktig å galt. Og da slipper du å forholde deg så mye til hva andre mener.

[AnonymBruker]

Du tenker altfor mye på mat og trening. Bare det at du merker deg hva hun spiser virker litt sykelig... Det spiller da ingen rolle for deg hvor mye andre inntar. 

Jeg ville dirigert energien over på noe annet. Hver gang du begynner å skule på andre og registrere hva de spiser, distraher deg selv med noe. 

Anonymkode: 7b24b...8c3

Synes ikke det er sykelig å legge merke til at hun jeg bor sammen med spiser veldig lite? I tillegg går jeg et studie innenfor fysisk aktivitet, hvor vi har noen forelesninger angående ernæring, og da er det jo naturlig, særlig i disse eksamenstider, at man tenker det også utenfor skolebenken. Du skal passe deg med å mene at noen har sykelige tanker angående mat og trening, fordi det er faktisk veldig mange mennesker som faktisk har det, og da blir det feil å beskylde folk for det i hytt og pine. Det er veldig lite respektfullt ovenfor de som feks. er spise-/treningsforstyrret. 

Anonymkode: c088f...f4b

[AnonymBruker]

Hvis du begynner å logge næringsinntaket ditt. Altså både kalorier og makronæringsstoffer, så tror jeg det vil være letter å finne ut hva som er riktig å galt. Og da slipper du å forholde deg så mye til hva andre mener.

Logge næringsinntaket mitt? Hvorfor det? Jeg har ingen interesse av å begynne å telle kalorier osv., det synes jeg virker for slitsomt og usunt, iallefall for en person som ikke er overvektig og derfor må ned i vekt pga. fare for egen helse. 

Anonymkode: c088f...f4b

[AnonymBruker]

Synes ikke det er sykelig å legge merke til at hun jeg bor sammen med spiser veldig lite? I tillegg går jeg et studie innenfor fysisk aktivitet, hvor vi har noen forelesninger angående ernæring, og da er det jo naturlig, særlig i disse eksamenstider, at man tenker det også utenfor skolebenken. Du skal passe deg med å mene at noen har sykelige tanker angående mat og trening, fordi det er faktisk veldig mange mennesker som faktisk har det, og da blir det feil å beskylde folk for det i hytt og pine. Det er veldig lite respektfullt ovenfor de som feks. er spise-/treningsforstyrret. 

Anonymkode: c088f...f4b

Jeg sa ikke at du var syk, jeg sa at denne tankegangen var "litt sykelig".

At du utdanner deg innen ernæring er jo helt ny informasjon du kommer med nå, og det er klart det er relevant. Men om du studerer dette så kan du vel egentlig en langt over snittet interesse for det og da burde du vel kunne rasjonalisere utifra egen kunnskap. 

Anonymkode: 7b24b...8c3

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke at du var syk, jeg sa at denne tankegangen var "litt sykelig".

At du utdanner deg innen ernæring er jo helt ny informasjon du kommer med nå, og det er klart det er relevant. Men om du studerer dette så kan du vel egentlig en langt over snittet interesse for det og da burde du vel kunne rasjonalisere utifra egen kunnskap. 

Anonymkode: 7b24b...8c3

Jeg studerer ikke ernæring. Jeg studerer personlig trening, men vi har et par forelesninger om ernæring bare. Det er ikke nok til at jeg har særlig mye kunnskap om det jeg tar opp i tråden her  

Anonymkode: c088f...f4b

[Pringle]

Synes ikke det er sykelig å legge merke til at hun jeg bor sammen med spiser veldig lite? I tillegg går jeg et studie innenfor fysisk aktivitet, hvor vi har noen forelesninger angående ernæring, og da er det jo naturlig, særlig i disse eksamenstider, at man tenker det også utenfor skolebenken. Du skal passe deg med å mene at noen har sykelige tanker angående mat og trening, fordi det er faktisk veldig mange mennesker som faktisk har det, og da blir det feil å beskylde folk for det i hytt og pine. Det er veldig lite respektfullt ovenfor de som feks. er spise-/treningsforstyrret. 

Anonymkode: c088f...f4b

Logge næringsinntaket mitt? Hvorfor det? Jeg har ingen interesse av å begynne å telle kalorier osv., det synes jeg virker for slitsomt og usunt, iallefall for en person som ikke er overvektig og derfor må ned i vekt pga. fare for egen helse. 

Anonymkode: c088f...f4b

Gjør deg opp din egen mening om hva som er slitsomt og usunt - fundere så mye over hva andre spiser, eller bli kjent med hva du selv spiser.

[Gjest Herr Heftig]

Logge næringsinntaket mitt? Hvorfor det? Jeg har ingen interesse av å begynne å telle kalorier osv., det synes jeg virker for slitsomt og usunt, iallefall for en person som ikke er overvektig og derfor må ned i vekt pga. fare for egen helse. 

Anonymkode: c088f...f4b

Det er faktisk ganske gøy. Jeg fant nylig ut at jeg spiste alt for lite protein, til tross for myndighetenes evindelige mas om at "så lenge man har et sunt og variert kosthold så får man dekket behovet sitt".

[AnonymBruker]

Det er faktisk ganske gøy. Jeg fant nylig ut at jeg spiste alt for lite protein, til tross for myndighetenes evindelige mas om at "så lenge man har et sunt og variert kosthold så får man dekket behovet sitt".

Jeg har troen på at så lenge man spiser mat man liker, litt av alt, og alt med måte, samt at man føler seg frisk og opplagt sånn generelt, så er det ingen hensikt å merke seg hvor mye man får i seg av alt i hele verden. Det blir for slitsomt, og lett å henge seg opp i. Det vil alltid være noe man spiser for lite eller for mye av, men så lenge man holder seg sunn og frisk, så er det ikke noe problem, mener jeg Respekterer selvfølgelig at du mener noe annet  

Anonymkode: c088f...f4b

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva hun dytter i seg når du ikke ser henne da

Anonymkode: 36d38...b05