Kristne: Adam og Eva og kunnskapens tre

[AnonymBruker]

Så... Adam og Eva satt i hagen. Eva ble forført til å spise av den forbudne frukt. Eva ga til Adam som visste hva hun hadde gjort, men ville ikke hun skulle fordømmes eller lide alene. Så han åt av samme frukt.

Så fikk de kunnskap. Når Gud åpenbaret seg for dem fikk de sjokk, gjemte seg, skremte.

Det er her jeg er litt forvirret. Når et barn gjør noe galt vil barnet gjemme seg fordi barnet har gjort noe galt.

Adam og Eva gjemte seg for å skjule "sin skam", sin nakenhet. Ikke i frykt for reprisalier for at de gjort noe galt, men for sin nakenhets skyld. Altså hadde det med et gått opp for dem at kjærlighet var betinget, ikke betingelsesløs. Og deres nakne kroppe satte dem ut av stand, slik de oppfattet det, til å bli elsket. Noe som er merkelig, med tanke på at de faktisk møtte og kjente Gud personlig (referer også til 1 johannesbrev 4:7-8, Gud er kjærlighet). Da ville en tro at de visste de var elsket samme hva. Men de hadde nå altså fått et ganske annet bilde og inntrykk av kjærligheten enn de hadde fra før de spiste av frukten.

Adam og Eva var redde for å ikke bli/være elsket av Gud, derfor gjemte de seg.

Er det den kunnskap som kunnskapens tre besto av? Kunnskap om at, "du er ikke elsket"? For det var dårlig kunnskap i så fall.

Vet du ikke så vet du ikke. Men rent logisk så må det ha vært noe slikt. 

Anonymkode: ca807...5cb

[AnonymBruker]

Hvorfor skal kunnskapen måtte handle om at de ikke var elsket? Så vidt jeg kan forstå gir ikke teksten noe åpenbart grunnlag for den tolkningen.

Nakenheten kan forstås som at menneskene rett og slett følte seg blottstilt i sin synd, da de fikk kunnskap om rett og galt. Det at de følte behov for å dekke seg til, kan en se på som at det åpne tillitsforholdet både mellom menneskene, og mellom mennesker og Gud var brutt. Det er vel slik jeg forstår den teksten.

Anonymkode: e2e69...49e

[AnonymBruker]

Hvorfor skal kunnskapen måtte handle om at de ikke var elsket? Så vidt jeg kan forstå gir ikke teksten noe åpenbart grunnlag for den tolkningen.

Nakenheten kan forstås som at menneskene rett og slett følte seg blottstilt i sin synd, da de fikk kunnskap om rett og galt. Det at de følte behov for å dekke seg til, kan en se på som at det åpne tillitsforholdet både mellom menneskene, og mellom mennesker og Gud var brutt. Det er vel slik jeg forstår den teksten.

Anonymkode: e2e69...49e

Fordi hvis du vet du blir tatt i mot med åpne armer, med godhet, med omsorg, er du ikke redd. Selv når du vet du har gjort galt. Plutselig var Adam og Eva redde for å ikke bli tatt i mot med åpne armer, de var redde for å bli møtt med en nedlatende, foraktfull, kald, holdning. Noe som igjen, forefaller meg merkelig. De kjente jo Gud, så hvorfor var de redde for det?

"Godt" og "ondt" er jo kjærlighet og fravær av kjærlighet. Som de ti bud, som Jesus gjorde til to. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og et like viktig bud, du skal elske din neste som deg selv.

Men like fullt, som det å lyve for noen. Det er ikke noe en kan gjøre av kjærlighet. Eller å slå noen. Eller stjele fra noen, av kjærlighet. Det går ikke. Budene går ut på at en skal elske. Det Jesus sier der er sånn sett ikke noe nytt.

Og det går igjen tilbake på godt og ondt etter å ha spist frukten. Selv om de fikk kunnskap om alt mulig galt som er mulig å gjøre så visste de at de bare gjort en ting galt, å spise av frukten. Hvis de fortsatt visste at Gud elsket dem ville de ha kommet, lettet, når Gud kalte og fortalt med en gang at de spiste av kunnskapens tre. I stedet prøvde de å gjemme seg, i frykt. I frykt for at Gud ikke lenger elsket dem.

1 Mosebok 3:4-5 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.

Godt og ondt, for øvrig, ikke rett og galt. Og ondt er fravær av kjærlighet, som sagt. Godt er kjærlighet. Den som gjør godt, gjør noe av kjærlighet. Det er ikke mulig å gjøre godt foruten kjærlighet.

Anonymkode: ca807...5cb

[AnonymBruker]

Altså, jeg tror det er mulig å kjenne Gud, men samtidig føle skam og et behov for å gjemme seg for Gud - og å ikke føle seg verdig den kjærligheten. Men samtidig, når man leser GT er det jo historier om hvordan Gud straffet menneskene også. Jeg tror nok ikke det handlet om en frykt for at Gud ikke elsket dem, men en følelse av skyld og skam.

Anonymkode: e2e69...49e

[AnonymBruker]

Altså, jeg tror det er mulig å kjenne Gud, men samtidig føle skam og et behov for å gjemme seg for Gud - og å ikke føle seg verdig den kjærligheten. Men samtidig, når man leser GT er det jo historier om hvordan Gud straffet menneskene også. Jeg tror nok ikke det handlet om en frykt for at Gud ikke elsket dem, men en følelse av skyld og skam.

Anonymkode: e2e69...49e

Det kan godt hende du har helt rett i det. Men jeg ser det som jeg gjør og fra hvor jeg står og ser så ser det, for meg, ut slik jeg har beskrevet det.

For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut.

Anonymkode: ca807...5cb

[AnonymBruker]

Ja, og jeg tror ikke det spiller så stor rolle om man tolker det på den ene eller den andre måten - jeg har nok ikke fasiten heller. Men  det jeg tror er viktig å forstå, at Guds kjærlighet er ikke en betinget kjærlighet. Rett og slett fordi det har en så stor betydning for bildet vi har av Gud  

Anonymkode: e2e69...49e