Tanker om livet, og en ny start. Fortell deres historie.

[AnonymBruker]

Hei. 

Har sittet å fundert over livet en stund, hvor sårt og uforutsigbart det kan være. Man kan ha levd på en rosa sky i medvind hele livet, og alt har liksom bare ordnet seg. Plutselig føles alt galt - det bare baller på seg og man kommer inn i en ond sirkel. Man kan til og med bli psykisk syk av det, en sykdom som sniker seg innpå deg sakte men sikkert, på grunn av valg man har gjort i livet som plutselig bare føles helt feil. Man går med konstant stress og bekymring over livssituasjonen, og aner ikke hvordan man skal komme seg ut av det. Ting føles bare verre og verre for hver dag. Jeg har i alle fall fått smertelig erfare dette, og måtte virkelig tenke over hva jeg egentlig vil i livet etter å ha vært psykisk syk (angst) i flere mnd pga sammensatte ting og tidligere feile valg som ble for mye å takle en periode. Jeg har alltid vært en glad og sosial person, og plutselig klarte jeg ikke engang å gå på butikken. Veldig surrealistisk følelse, jeg tror det er dette som vil si å gå på en smell. Men jeg innså etterhvert at jeg måtte ta problemet med roten, og gjøre noe med den situasjonen jeg hadde stelt i stand. Fra å ha egen leilighet, en bra (betalt) jobb innenfor min utdanningsretning, vært selvstendig og endelig tatt skrittet inn i "voksenlivet", er jeg nå tilbake på scratch. Jeg har flyttet tilbake til byen jeg trives i, hvor jeg har et godt nettverk av venner og familie, leier en dårlig leilighet, har en dårlig betalt deltidsjobb, er økonomisk avhengig av mine foreldre, og skal starte på en ny utdanningsretning. Og det føles faktisk veldig godt! Jeg har aldri vært så "fattig", men nå føler jeg at livet går rett vei igjen og jeg ser lyst på fremtiden. Dette var grep jeg bare måtte ta for å komme meg ut av det sorte hullet jeg var i, til tross for at jeg hadde ting sett utenfra veldig på stell. Livet, og spesielt psyken, kan være merkelig av og til. 

Jeg skriver dette fordi jeg ønsker å høre historier fra andre som også har fått livet snudd på hodet, og høre hvilke grep dere måtte gjøre for å komme dere ut av det. Så gjerne del deres tanker og historie om livet  

Anonymkode: baa24...a7c

[AnonymBruker]

Følger denne og håper du får mange gode svar!!!

 

Interessant tråd!!!

Anonymkode: 5db87...764

[lulle]

Interessant tema. Følger :-)

[AnonymBruker]

Så bra at du tok tak i situasjonen:) Jeg har akkurat gjort det samme, sagt opp jobben uten å ha en ny å gå til. (Har riktignok et jobbintervju, men ingenting konkret) Og etterpå merket jeg hvor lykkelig jeg var, og fortsatt er, selv om fremtiden er usikker. Setter meg også muligens på skolebenken igjen, i tilfelle blir det yrkesfag med folk som vel er halvparten så gamle som meg. Jeg har forøvrig en profesjonsutdanning, men orket ikke mer av lange arbeidsdager med mye stress. Jeg går aldri tilbake til det yrket igjen. Nå er det så godt å leve igjen :))) 

Lykke til TS!!

Anonymkode: feb76...268

[AnonymBruker]

Så bra at du også har tatt tak i ting som føltes feil. Det er modig å si opp en jobb uten å ha noe å gå til! Og når du føler deg lykkelig, så vet du at det er rett valg. Ønsker deg også lykke til med et nytt yrke og ny jobb   

Anonymkode: baa24...a7c