Kjefting og kritikk

[Gjest Anonymous]

Jeg har en samboer jeg er veldig glad i, vi har det godt sammen, men det er en liten ting jeg er så lei meg for. Han har det stadig med å sende små-kritikk eller kjefting på meg når han er oppgitt over små detaljer. Dette skjer bar når han ellers er i litt dårlig humør (eller i hulen sin, for dere som har lest "Mars og Venus")

Jeg sier fra at jeg liker ikke at vi er ekle mot hverandre. Men jeg får nesten litt vondt av ham, for det virker ikke som han greier å la være når humøret er sånn.

For all del, jeg vet at det ikke er normalt at man bare skryter av hverandre hele dagen! Men slik jeg ser det, så er han mye mer negativ en normalt i perioder

Jeg takler det ved å prøve å bestemt si ifra at jeg liker ikke den kjeftingen, men noen ganger sprekker det for meg og, og jeg kjefter tilbake.

Jeg tror det bare gjelder at han må bli bevisst på at han har tendenser til unødvendig kritikk i visse sinns-stemninger, men hvordan skal jeg få ham til å skjønne det?!?

Noen andre som har det likt, eller noen som har råd?!?

Klem fra lillemor

[Gjest Lottemor]

Jeg ser hva du sier,jeg hadde samme problemmet med min sammboer,spes når han var stresset eller lignende....

Det jeg gjore var å svar han på samme måten....rett og slett glefse etter han.....

Han ble da opps på hvordan han hørtes ut og har ommtrendt ikke glefset til meg på mange månder og jeg har ikke glefset til han

[Gjest Anonymous]

Fra meg som startet tråden:

Jeg prøver stadig å vise ham hvordan han høres ut, men problemet da er at han glefser tilbake og sier at han gjør det fordi jeg gjør sånn og sånn. Så problemet ligger vel kanskje like mye i at han ser alle de små detaljene å kritisere når han er stressa eller dårlig humør, og atpåtil da har lavere terskel for å glefse etter meg.

Lillemor

[Venus]

Hei du.

Svar tilbake med all den humoren du bare klarer å oppvise !!!

Det vil nemlig bidra til at han "ser seg selv" bedre. Noen er faktisk helt blinde for sin egen væremåte...

Ta det som en utfordring da vel. Et lite nuss rett på munnen hjelper kanskje også. Med et stort , ekte og varmt smil. Søk blikket hans. :blunke:

Hjelper hverken dette, eller å snakke ut om det, må du sikkert bare leve med det, for det er vel slik han er da...

Ellers finnes det jo andre alternativer;ex: IGNORERE han -- når han er så usakelig. Eller forlate han.

Selv vet jeg hva jeg ville ha gjort. Jeg ville ha "levd med det", hvis jeg da altså elsket han...

Lykke til da.

Venus.