Hvorfor så mange alenemødre?

[Mortie]

Et eksempel: Et par, gift eller samboere har tre barn sammen. Pappa tjener 300.000 og mamma 200.000 i året. Etter 10 år sammen begynner det meste å bli kjedelig for mamma, og hun må ta igjen for den tapte ungdomstida og begynner å dra ut på byen en gang i blant. Pappa forstår at hun er lei etter flere år med små barn og at hun trenger å komme seg ut litt. Ute på byen finner mamma ut at hun fremdeles er populær blant single menn, og treffer etterhvert en drømmemann. Først er de selvfølgelig bare gode venner, siden elskere og så..............

Joda, pappa må flytte ut, elskeren flytter inn, og hvorfor? Jo fordi i tillegg til at et nytt forhold er mer spennende og morsomt, tjener mamma også bra med penger på det!

Dermed er også DET problemet med forrige samboer ute av verden.

For den nye samboeren tjener også 300.000.-

I tillegg får de nå barnetrygd for fire, pluss at pappa er så snill og hjelper til med 6200.- pr mnd. SÅ FINT!

Mamma får altså en tusenlapp mer i barnetrygd pluss vel seks tusen i bidrag.

Pappa mister barnetrygden for tre, og må betale for barna han nesten aldri får se.

Fordi mamma er mamma, og der har jo barna det best, øker mammas inntekt med 7000.-

Pappa derimot som ikke tenker på barnas beste noen gang, må betale for slik dårlig oppførsel og mister 9000.- i inntekt pr mnd.

En differanse på 16.000.-!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Fordi mamma har tre barn trenger hun altså 16,000.- mer pr måned?

Eller sett på en annen måte; Pappa betaler 6000.-, og fordi han er bare den ene av to foreldre er vel dette tenkt som halve utgiftene ved å ha barn?

Så mamma bruker også 6000.- pr mnd på barna?

I tillegg synes staten dette er for lite, så de spytter inn 4000.- også!?

Ja det ble 16,000.- igjen det!

I norge koster det altså 192,000.- i året og ha tre barn?

Regne, regne, regne............. NEI, jeg har ikke råd til barn jeg!

Og ikke minst, om jeg fikk det, og moren ble lei meg, og dårlig råd, hadde jeg etterpå ikke hatt råd til å bo annet enn i en campingvogn!

Leve velferds staten Norge!

[Gjest Axellina]

Enn i de situasjonene hvor d er far som vil ta igjen for sin tapte ungdomstid da?

Det hender oftere det!

Jeg synes ikke noe synd i denne typen som må betale på barna sine.

Han har vært med på å sette dem til verden

[Gjest Anonymous]

Det er heller ikke alenemødre/-fedre som har bestemt at det skal betales barnebidrag; som noen visstnok tror!

Tror de færreste skiller seg for å få bedre økonomi.

[jbkaarud]

Jeg trodde det var standard å dele omsorgen 50/50 nå slik at ingen betaler bidrag. Når man blir samboer igjen, tror jeg heller ikke man får noe ekstra barnetrygd - det er kun når man er alene. Inntekt/utgift blir altså det samme enten man er mamma eller pappa.

Men det er dyrt å ha barn!!!

[Kristian (71)]

Enn i de situasjonene hvor d er far som vil ta igjen for sin tapte ungdomstid da? Det hender oftere det!

Gjør det? Finnes det noen statistikk som fortelle hvilke av forldrene som oftest vil bryte ut?

Jeg synes ikke noe synd i denne typen som må betale på barna sine. Han har vært med på å sette dem til verden

Enig, men da burde vel faren ha like mye rett til å ta hovedansvaret slik at mor var den som måtte betale bidrag? Han har ikke mye han skulle ha sagt pr. i dag, selv om han kjemper en hard kamp i retten.

[Sitri]

Og hva med de tilfellene der far stikker fra mor før ungen er kommet til verden eller noen mnd etter fødsel fordi han fant ut at dette ikke var noe for han? Eller mor stikker av fordi hun gidder ikke å ta seg av barnet.

Tenkt på det?

Det er bare rett og rimelig at den parten som går skal betale bidrag ( ikke vil ha hovedomsorg ). Men det er jo også disse tilfellene der man ikke kan råde over situasjonen og det bare blir sånn.

Slutt og ligg all skyld for dette på mødrene. Det finnes fedre som oppfører seg likedan skal jeg si deg!

[waco]

...arielle...du må ikke glemme at fire av fem skillsmisser er på kvinners initativ....80%....

...verdt å merke seg...

Waco...

[Sitri]

Okei, men da har de vel villet skille seg fordi mannen var udugelig

Neida, fra spøk til alvor, folk blir lei, kjærligheten opphører, utroskap o.l. skjer.

Det bare så synd når det er små barn med i bildet.....

[Gjest Anonymous]

Den satt!

Jeg selv er skilt, MEN jeg og eksmannen har delt omsorgsrett. Selv om det absolutt IKKE er vanlig som en veldig godtroende over her tror. Jeg har selv et par venninner som har gjordt akkurat sånn det står i eksempelet her, og jeg skammer meg over mine medsøstre.

Joda det er dyrt å ha barn, men å forsvare sånne skeivfordelinger økonomisk mellom to foreldre bare fordi de ikke bor sammen mer, det er feil. Nei foresten det er SYKT.

Her bør det komme en lovendring som i utgangspunktet ga begge foreldre både lik omsorg og likt ansvar.

Og denne unge damen som svarer her bør få litt livserfaring før hun ytrer seg mer om denne saken. Det lyser så ung og naiv av innleggene dine!

Mor 33

[Gjest Anonymous]

Arielle skriver:

Det er bare rett og rimelig at den parten som går skal betale bidrag ( ikke vil ha hovedomsorg ).

Ja du har virkelig fått meg deg virkelighetens verden!

Hvis pappa roter ting til, blir han kastet ut, og må betale for det i MANGE år, ikke bare økonomisk men også med utrolig lite kontakt med sine egne barn.

Hvis mamma roter ting til, blir PAPPA kastet ut og betale da også!!!!!!!!!!!!

Tusen takk for likestillingen!

Hilsen ei med samboer i sistnevnte gruppe!

[Sitri]

Så her dømmer man folk rett som det er bare fordi de ytrer sine meninger! Jaja men sann.......skikkelig kjekke folk her ja......det må jeg si.

Uansett hvilken part som har gjort hva, så synes jeg er det er rett og rimelig at den parten som stikker enten det nå er mor eller far, betaler barnebidrag.

Jeg har to barn. Hvis han går, så må han betale bidrag, hvis jeg går, så må jeg betale bidrag hvis vi ikke velger å ha 50/50.

Det jeg sier, med andre ord, er at hvis det er den ene parten som har hovedomsorgen, så må jo den andre betale bidrag og det er jo i seg selv rett og rimelig. Det spiller nå for pokker ingen rolle om det er mor eller far.

Hvis mor stikker fra far og barn, så er det rett at han får hovedomsorgen, for det tyder jo på at hun ikke er interessert i å ta seg av barna og må ta konsekvensene av det.

Og omvendt.

Jeg vet kanskje ikke så mye om dette, men å dømme meg fordi jeg skriver det jeg mener er så idiotisk som det kan bli.

Jeg vet masse om mange ting jeg, men jeg trenger ikke å bli "uthengt" fordi jeg ikke vet så mye om den ene tingen. Det er helt bak mål.

Men min mening har jeg lov til å si. Tenk litt på det, mor 33 og gjest.

Det er noe som heter ytringsfrihet.

Det er også mange mannfolk som snor seg unna bidragene den dag og i dag og det synes jeg er forferdelig ( jeg kan desverre ikke si noe om kvinnfolkene, for jeg har ikke hørt sånt om kvinner ).

Men det er vel også feil antar jeg.....for jeg har jo ingen livserfaring....så jeg kan vel umulig ha rett i noe som helst.

Uansett hvem som har gjort hva og hvem som går fra hvem, så bør den parten som går betale bidrag hvis de ikke velger en annen løsning.

Eller er det også feil.......?

[Sitri]

Og bare så det er sagt: Jeg forsvarer ingen!

Hilsen den unge, naive damen uten livserfaring ( som er en helt feil beskrivelse av meg ).

[Gjest Anonymous]

Et spørsmål kanskje litt utenfor diskusjonens tema; hva når den ene av foreldrene går fordi den andre er "voldelig"; altså at man ikke går fordi man gir blaffen i familien, men for å bevare den(barna). Hvem skal betale bidrag da?

[Gjest Anonymous]

Beklager innlegget; det blir selvsagt den som ikke får hovedomsorgen som skal betale bidraget. :oops:

Poenget var bare at det ikke alltid er den som gir blaffen som går...

[Væren]

Her på KG har selvfølgelig alle lov til å ytre sin mening uansett om man måtte være 18, 33 eller 56. Unge mennesker kan for øvrig også sitte inne med mye livserfaring!

Husk å skille sak og person og hold dere til diskusjonen, folkens!

Væren - moderator

[siina]

En liten kommentar: Noen skrev at den som går bør betale bidrag. Nå er det ikke alltid sånn at far går fordi han driter i ansvaret han har for barna sine. Det hender at mor driver ham ut, regelrett kaster ham ut. Og selv om pappa aldri så gjerne vil ta med seg barna er det nå en gang slik at mor har det lengste strået juridisk sett.

Kort sagt, hvis mor vil, har ikke pappa noen ting han skulle ha sagt uten å gå rettens vei. Og siden mor nå er alenemor har vel hun krav på fri rettshjelp, mens far, som allerede er krevd for bidrag må betale advokatsalæret selv. Kanskje ligger noe av grunnen til at det er så mange alenemødre her? At pappaene ikke har økonomi til å sette i gang den rettssaken som trengs for å få den daglige omsorgen (eller for å bli alenefedre, om en vil kalle det det).

En annen ting er at det ofte kan være mor som flytter. Forskjellen er at hun vet at hun kan ta med seg barna på flyttelasset, uten at far kommer særlig langt med sine protester.

Det er ikke til å komme bort i fra at lovverket er fordelaktig for moren, både i forhold til omsorg og økonomi. Dette være seg UAVHENGIG av årsaken til samlivsbruddet.

Ha en fortsatt fortreffelig kveld! :D

-siina-

[Gjest ikke innlogget Sissi]

here we go again......

Utgangspunktet igjen er at mor er jævlig, far er grei. Det er "alltid" mor som går, og eneste grunnen til at hun gjør det, er fordi hun har blitt lei far (også er hun slem). Og dette tjener hun veldig mye på, og, hun får til og med fri retsshjelp, så stakkars far har ikke tjangs. Og loven er jo helt på mors side, og hennes høyeste ønske er å ødelegge det veldig gode forholdet mellom far og barn. (og egentlig så er far en mye bedre omsorgsperson, det er jo noe "alle" vet.... Mye bedre for barna å bli kvitt denne ekle moren) Så egentlig burde alle barn fratas mor ved fødselen, og hun burde holdes unna gjennom oppveksten. Eller mor burde ikke ha rett til et liv utenfor hjemmet, da ville hun jo ikke kunne gå....

Er det det dere vil??

[waco]

here we go again......  

Utgangspunktet igjen er at mor er jævlig, far er grei. Det er "alltid" mor som går, og eneste grunnen til at hun gjør det, er fordi hun har blitt lei far (også er hun slem). Og dette tjener hun veldig mye på, og, hun får til og med fri retsshjelp, så stakkars far har ikke tjangs. Og loven er jo helt på mors side, og hennes høyeste ønske er å ødelegge det veldig gode forholdet mellom far og barn. (og egentlig så er far en mye bedre omsorgsperson, det er jo noe "alle" vet.... Mye bedre for barna å bli kvitt denne ekle moren) Så egentlig burde alle barn fratas mor ved fødselen, og hun burde holdes unna gjennom oppveksten. Eller mor burde ikke ha rett til et liv utenfor hjemmet, da ville hun jo ikke kunne gå....

Bravo!!! Nesten som å høre meg selv! Endelig en som har forstått litt. Det er slik det henger sammen, var det ikke det jeg sa?! Jippi!

[Gjest Anonymous]

Jeg selv er skilt, MEN jeg og eksmannen har delt omsorgsrett. Selv om det absolutt IKKE er vanlig som en veldig godtroende over her tror. Mor 33

De to siste, som jeg kjenner til, som har skilt seg, har fortalt meg at nå er det standard å dele omsorgen likt mellom mor og far. Du må gjerne kalle meg godtroende, men dette er hva jeg har hørt fra dem. Hvis det er lenge siden du skilte deg, kan jo reglene ha endret seg?

[Gjest Anonymous]

Til Sissi

Ingen her ønsker å fjerne mor som omsorgsperson, det står ikke skrevet med ett eneste ord i denne tråden.Det du skriver er også så satt på spissen at det bare blir dumt.

Det man ønsker er en mer rettferdig lovgivning og praksis som sikrer mannen større rettigheter, noe du virker å være i mot. Husker at du ikke syntes synd på en far som måtte kjempe i retten for å få se sine barn.

Maiken skrev et glimrende innlegg i den forrige tråden: http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic...p?p=74252#74252

Så ikke en eneste kommentar fra deg på det innlegget sist, kanskje du tør nå?