Hvordan har du forandret deg?

[AnonymBruker]

Hvordan har du forandret deg etter at du fikk barn, og hva er det beste ved å ha familie? 😊

Anonymkode: 7fd6a...e25

[AnonymBruker]

Har forandre meg ganske mye etter jeg fikk barn. Det mest irriterende, hehe, er kanskje at jeg våkner aldri senere enn kl.07. Selv i helgene

Jeg har blitt mindre egoistisk, jeg er enda mer nøye på hva jeg putter i kroppen, er blitt mer aktiv, funnet frem julegleden igjen og jeg har gjenoppdaget at Lego er fantastisk kult. Familie har jeg hatt hele tiden, men å ha et eget barn er noe helt annet. Alt det morsomme hun sier og den fantastiske personen hun er er helt utrolig. Jeg har blitt mere gald, mere redd, blitt mer morsom, blitt mer nervøs og fått mere av alle følelsene jeg har - på godt og vondt.

Anonymkode: 51181...623

[AnonymBruker]

Hvordan har du forandret deg etter at du fikk barn, og hva er det beste ved å ha familie? 😊

Anonymkode: 7fd6a...e25

Har erfart følgende endringer:

- Åreknuter på legger, knær, lår og over alt, til og med på brystene!

- Pleide å være veltrent og slank men nå henger magen uansett hva jeg gjør. Går heller ikke ned i vekt selv om jeg prøver. 

- Har blitt mer ubalansert i gangen og har mer vanskelig for å gå med høyere skoheler

- Mindre fokusert og mer vanskelig å konsentrere seg over tid

- Lavere smerteterskel og ennå mer sensitiv 

- Mindre energi

- Mer sur og kynisk 

- Mer sliten

- Mistet 100% lysten på sex 

- Føler meg ikke feminin og sexy slik jeg kunne føle før

- Mer stagnert 

 

 

Anonymkode: 498f9...3a8

[AnonymBruker]

Nå er barnet mitt tenåring, så jeg har hatt god tid til å oppfatte endringene. Det jeg har endret meg mest på, er selvfølgelig hvor fokuset mitt er. Før jeg var skikkelig egoist og prioriterte meg selv hele tiden. Nå tenker jeg alltid først og fremst på guttungen, og hans behov. Jeg holder meg mer hjemme for å gi barnet en å snakke med når han i blant stikker hodet ut av døra på rommet sitt.

En annen stor endring er frykt. Jeg var nesten fryktløs før jeg fikk barn. Bekymret meg lite og ikke for noe. Nå er jeg redd for omtrent alt, og størst av alle bekymringer og redsler er frykten for at noe skal skje med barnet mitt. Den frykten gir seg aldri, den er der konstant. De verste drømmene jeg har om natten handler om at det skjer noe med barnet. Da våkner jeg med et rykk. Heldigvis skjer det sjelden.

Fysisk endret jeg meg ikke etter å ha fått barn. Jeg merket ingen kroppslige endringer etter svangerskapet. Fikk ikke et eneste strekkmerke, og jeg passet inn i mine gamle bukser tre uker etter fødselen. Magen var flat igjen en uke etterpå, såpass at en sykepleier kommenterte det da jeg var tilbake på fødeavd. med barnet for å ta en kontroll (han var prematur). Selv syns jeg det var rart at magen ble så raskt flat igjen, for jeg har aldri trent noe og har derfor ikke hatt muskler å snakke om.

Forandringene jeg har opplevd etter å ha fått barn, er altså psykiske og mentalt. ALT dreier seg først og fremst om at barnet skal ha det bra.

 

Anonymkode: c6e9f...0df

[AnonymBruker]

Samme AB som ovenfor... jeg glemte å skrive det beste ved å ha familie. Det er selvsagt kjærligheten man føler. Kjærligheten man føler til et barn er uten sammenligning med noe, den overgår alt og er det sterkeste man kan oppleve. Det er fantastisk å føle en slik umiddelbar kjærlighet for et nyfødt barn, og føle at den aldri gir seg.

Anonymkode: c6e9f...0df