Tålmodighet - Nøkkelen til et lykkelig liv?

[Gjest AnonGangerTo]

Jeg har lenge fundert på hva nøklene til et lykkelig liv er. Etter behovene som mat og tak over hodet er dekket, er kjærlighet den viktigste nøkkelen. Mange som mener at penger er den aller viktigste. Enig i det, til en viss grad. I det siste har jeg kommet til den konklusjonen at tålmodighet er den største nøkkelen til et lykkelig liv. Tålmodige mennesker har det mye kjekkere og er lykkeligere en de som er utålmodige. Det er min oppfatning. Så får man det bekreftet når man leser dette: 

http://simpledailychange.com/the-secret-to-life-is-patience/

Det vil si at hele greia med å være tålmodig - dermed lykkelig - er at alt skjer i sin tid, noe som vil si at livet er en tålmodighetsprøve. Spiller ingen rolle hva dine ønsker er, egentlig bør man ikke ha ønsker i det hele tatt (du blir jo bare skuffet), du får jo ikke de oppfylt før tiden er inne. Den delen der har jeg opplevd gang på gang på gang i hele mitt liv. Mine ønsker har tatt dobbel så lang tid å bli oppfylt. Snakker ikke om bagateller som å kjøpe seg noe eller trene men om viktige ting som det å få seg jobb, fullføre høyere utdannelse, treffe og bli sammen med sitt livspartner, osv. Enig i at den som venter på noe godt.... Med andre ord, den som er mest tålmodig får ønskene sine oppfylt, før eller siden. Hele ens liv er basert på venting. Er du slik som meg, utålmodig, treffer du veggen ofte, kun for å bli påminnet på at tiden ikke er inne og du må bare gi opp. Vel, jeg har gitt opp! Nå må jeg finne ut om jeg blir lykkeligere med å være tålmodig med alt. Om det tar meg 10 år å finne meg jobb, ja, hva så? 

Hva mener dere? Er tålmodighet nøkkelen til et lykkelig liv og lykkeligere deg? Er meningen med livet å vente og vente på at ting skal skje, fram til du dør? 

P.S. Var usikker på hvor jeg skulle poste tråden. Moderator kan flytte den om de mener den passer bedre i en annen gruppe. 

 

Endret 10. november 2015 av AnonGangerTo
Klarte ikke lime inn bildet;måtte finne link

[Berit]

Det spiller rolle hva dine ønsker er. Det spiller rolle at du ønsker noe og kjemper for å oppnå noe. Men ja, det krever også tålmodighet. Det å "vente" en glede, er også en glede. Det å ønske seg noe, og det å vente, det kan man mange ganger se på som lykke hvis man bare vil og innstiller seg på at det vil man arbeide med for å oppnå. 

Alt kommer ikke av seg selv til sin tid ved å bare vente passivt. Man må jobbe. Å få noe oppfyllt ved bare å passivt vente, føles ikke nødvendigvis som en stor lykke når/hvis man får det. Derimot har man jobbet og slitt for det, så oppleves det oftere som lykke når man får det.

Du må ikke gi opp. Men ikke vent at lykken skal komme. Lykken er her og nå. Tenk på lykken i selve "det å vente" /her og nå., ikke på at lykken en gang skal komme.

 

[Gjest AnonGangerTo]

Det spiller rolle hva dine ønsker er. Det spiller rolle at du ønsker noe og kjemper for å oppnå noe. Men ja, det krever også tålmodighet. Det å "vente" en glede, er også en glede. Det å ønske seg noe, og det å vente, det kan man mange ganger se på som lykke hvis man bare vil og innstiller seg på at det vil man arbeide med for å oppnå. 

Alt kommer ikke av seg selv til sin tid ved å bare vente passivt. Man må jobbe. Å få noe oppfyllt ved bare å passivt vente, føles ikke nødvendigvis som en stor lykke når/hvis man får det. Derimot har man jobbet og slitt for det, så oppleves det oftere som lykke når man får det.

Du må ikke gi opp. Men ikke vent at lykken skal komme. Lykken er her og nå. Tenk på lykken i selve "det å vente" /her og nå., ikke på at lykken en gang skal komme.

 

Takk for svar, Berit. 

Når det du ønsker deg avhenger av andre mennesker, som med det å bli innkalt til et intervju og få seg jeg en jobb, er du sjanseløs. La oss si at jeg endelig får meg jobb etter 10 års ventetid, for da er tiden inne for det. Hva skal jeg gjøre i mellomtiden? Strikke gensere og løse kryssord? 

Så du mener at lykken er å vente? Er det meningen med livet, å vente? 

[Berit]

Takk for svar, Berit. 

Når det du ønsker deg avhenger av andre mennesker, som med det å bli innkalt til et intervju og få seg jeg en jobb, er du sjanseløs. La oss si at jeg endelig får meg jobb etter 10 års ventetid, for da er tiden inne for det. Hva skal jeg gjøre i mellomtiden? Strikke gensere og løse kryssord? 

Så du mener at lykken er å vente? Er det meningen med livet, å vente? 

På en måte var det akkurat det jeg ikke mente at lykken var å bare passivt vente. Men det kommer an på hva du gjør når du venter, hvordan du ser på ting, arbeider, tar til deg inntrykk, hvordan du uttrykker deg. 

Meningen er ikke å passivt vente, nei. Hvis du vet at du får jobben hvis du bare venter til 10 år er gått, er det vel mange nyttige ting man kan gjøre imellomtiden?

[Berit]

Nyttige ting om det så er å strikke gensre hvis du virkelig liker det. Da kan det også være lykke, så klart. Mente bare at det er mange ting man kan gjøre før du opplever å få den jobben du venter på. 

Hva med å gjøre andre jobber? Glede seg ober fritiden, finne på ting man liker. Spare/lage materiale til den endelige jobben som kommer, bli flinkere, mestringsfølelse.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på én faktor til lykke. Men tålmodighet er definitivt et godt steg på veien til å bli lykkelig. Jeg har det mye bedre med meg selv etter å ha jobbet aktivt med tålmodigheten min. Det å ha tålmodighet innebærer mindre irritasjon, bedre forhold til andre mennesker, og mindre misnøye med alt man ikke har NÅH!

Anonymkode: b71bb...218

[strawberry]

Jeg har aldri tenkt på det på en slik måte før, men jeg vil påstå at jeg selv til tider kan være ganske utålmodig, og at dette påvirker livet mitt i en negativ retning. Når jeg er utålmodig er det jo fordi jeg venter på noe, men om jeg heller hadde klart å være tålmodig og nyte hverdagen istedenfor, ville jeg nok hatt et lykkeligere liv. Så dette er noe jeg vil fokusere på fremover

[Gjest AnonGangerTo]

På en måte var det akkurat det jeg ikke mente at lykken var å bare passivt vente. Men det kommer an på hva du gjør når du venter, hvordan du ser på ting, arbeider, tar til deg inntrykk, hvordan du uttrykker deg. 

Meningen er ikke å passivt vente, nei. Hvis du vet at du får jobben hvis du bare venter til 10 år er gått, er det vel mange nyttige ting man kan gjøre imellomtiden?

Jeg forstår det godt at man kan ha glede av å vente på noe man ønsker seg, så lenge man selv gjør en aktiv innsats i venteperioden, sende søknader, ringe bedrifter, osv. Problemet oppstår når du blir nødt til å passivt vente på å bli innkalt til et intervju eller finne ut at du har fått jobben, mao det er andre mennesker som får deg til å vente. 

Jeg vet absolutt ingenting om når jeg får meg en jobb, er ikke synsk. Tja, kan ikke gjøre mange nyttige ting når jeg går på dagspenger, har boliglån og er alenemor. 

[Gjest AnonGangerTo]

Jeg tror ikke på én faktor til lykke. Men tålmodighet er definitivt et godt steg på veien til å bli lykkelig. Jeg har det mye bedre med meg selv etter å ha jobbet aktivt med tålmodigheten min. Det å ha tålmodighet innebærer mindre irritasjon, bedre forhold til andre mennesker, og mindre misnøye med alt man ikke har NÅH!

Anonymkode: b71bb...218

Hva slags konkrete tiltak har du gjort som har hjulpet deg med å bli mer tålmodig? Håper selvsagt på å få litt tips om hvordan jeg skal takle min utålmodighet. 

[AnonymBruker]

Hva slags konkrete tiltak har du gjort som har hjulpet deg med å bli mer tålmodig? Håper selvsagt på å få litt tips om hvordan jeg skal takle min utålmodighet. 

Mindfulness har hjulpet meg mye. Det å være klar over hva jeg føler, kjenne på hvordan det føles, og bare "være til stede" med følelsen uten å la seg rive med av den. 

Reframing hjelper også mye, og det å se ting fra en annen vinkel. Sette seg i den andres sko, f.eks. 

Om jeg havner bak en som kjører 10 km/h under fartsgrensen, for eksempel, kan jeg i stedet for å tenke at vedkommende er en hensynsløs dritt som kun tenker på seg selv og gir faen i at det er folk bak som gjerne har dårlig tid, tenke 
- kanskje er det en helt fersk sjåfør. Og så tenker jeg på hvor usikker og nervøs jeg var da jeg skulle kjøre alene for første gang
- kanskje vedkommende er ukjent i området, og ser etter en adresse, og så tenker jeg på hvordan jeg kjørte sakte og usikkert omkring da jeg var på ørten visninger på boligjakt
- kanskje vedkommende har en skjør gjenstand i bilen, som for eksempel en skadet person som ikke tåler brå og harde bevegelser, eller kanskje vedkommende har bakt og pyntet en fin kake til en spesiell anledning, og er redd for at den skal bli squoshe
- kanskje det er en eldre person. Så tenker jeg på min bestefar, som ser dårlig, men er avhengig av bil, og derfor kjører sakte og forsiktig

Da blir det straks mindre irriterende. 

Anonymkode: b71bb...218

[Gjest AnonGangerTo]

Mindfulness har hjulpet meg mye. Det å være klar over hva jeg føler, kjenne på hvordan det føles, og bare "være til stede" med følelsen uten å la seg rive med av den. 

Reframing hjelper også mye, og det å se ting fra en annen vinkel. Sette seg i den andres sko, f.eks. 

Om jeg havner bak en som kjører 10 km/h under fartsgrensen, for eksempel, kan jeg i stedet for å tenke at vedkommende er en hensynsløs dritt som kun tenker på seg selv og gir faen i at det er folk bak som gjerne har dårlig tid, tenke 
- kanskje er det en helt fersk sjåfør. Og så tenker jeg på hvor usikker og nervøs jeg var da jeg skulle kjøre alene for første gang
- kanskje vedkommende er ukjent i området, og ser etter en adresse, og så tenker jeg på hvordan jeg kjørte sakte og usikkert omkring da jeg var på ørten visninger på boligjakt
- kanskje vedkommende har en skjør gjenstand i bilen, som for eksempel en skadet person som ikke tåler brå og harde bevegelser, eller kanskje vedkommende har bakt og pyntet en fin kake til en spesiell anledning, og er redd for at den skal bli squoshe
- kanskje det er en eldre person. Så tenker jeg på min bestefar, som ser dårlig, men er avhengig av bil, og derfor kjører sakte og forsiktig

Da blir det straks mindre irriterende. 

Anonymkode: b71bb...218

Takk for tipsene! Mindfullness har jeg prøvd men fortsatt ikke med det fordi jeg ble bare frustrert av å bare "være til stede" med følelsen av å ikke komme meg noen vei. Jeg er rett og slett for resultatorientert. Reframing ville funket til en viss grad, som i ditt eksempel, men ikke når det gjelder store ting i livet. Akkurat nå har jeg kommet inn i en passiv ventesituasjon på de viktigste tingene i mitt liv. Jeg er ikke lenger 25 år og har hele livet mitt foran, men nærmer meg 50. 

[Gjest bruker83924]

Jeg er enig. Jeg tror tålmodige mennesker nyter øyeblikkene i livet mer enn de som alltid venter på det neste som skal skje.  Tror derfor disse menneskene setter mer pris på omverdenen og de små tingene i livet, og har kanskje ikke det behovet etter å søke lykken på andre måter. Utålmodige mennesker rekker jo ikke å se hva dem har, da de venter på noe nytt som skal skje konstant. Det er jo utrolig stressende å ha det slik.

I tillegg har jeg troen på at uvitenhet og/eller dumskap gjør mennesker mer lykkelig,  enn for mye kunnskap og høy intelligens.  Det er jo en spekulasjon, men de minst intelligente menneskene jeg kjenner er de som er mest tålmodig, lever et godt liv, og har et stabilt og godt humør. Jo mindre du vet/får med deg om alt det vonde som skjer rundt en, jo mindre vonde tanker har du å tenke på. Det er heller ikke ukjent at høyt intelligente mennesker oftere sliter med psykisk sykdom.

[Gjest AnonGangerTo]

Jeg er enig. Jeg tror tålmodige mennesker nyter øyeblikkene i livet mer enn de som alltid venter på det neste som skal skje.  Tror derfor disse menneskene setter mer pris på omverdenen og de små tingene i livet, og har kanskje ikke det behovet etter å søke lykken på andre måter. Utålmodige mennesker rekker jo ikke å se hva dem har, da de venter på noe nytt som skal skje konstant. Det er jo utrolig stressende å ha det slik.

I tillegg har jeg troen på at uvitenhet og/eller dumskap gjør mennesker mer lykkelig,  enn for mye kunnskap og høy intelligens.  Det er jo en spekulasjon, men de minst intelligente menneskene jeg kjenner er de som er mest tålmodig, lever et godt liv, og har et stabilt og godt humør. Jo mindre du vet/får med deg om alt det vonde som skjer rundt en, jo mindre vonde tanker har du å tenke på. Det er heller ikke ukjent at høyt intelligente mennesker oftere sliter med psykisk sykdom.

Og jeg er 100 % enig med deg i det du skriver i ditt første avsnitt. Er du blant disse tålmodige menneskene? 

Det som jeg har uthevet får jeg ikke gjort noe med, dvs slutte med å ha høy intelligens eller slette fra hukommelsen de store mengdene av kunnskap jeg har fått i løpet av et langt liv. Sliter heller ikke med psykisk sykdom. 

[AnonymBruker]

Takk for tipsene! Mindfullness har jeg prøvd men fortsatt ikke med det fordi jeg ble bare frustrert av å bare "være til stede" med følelsen av å ikke komme meg noen vei. Jeg er rett og slett for resultatorientert. Reframing ville funket til en viss grad, som i ditt eksempel, men ikke når det gjelder store ting i livet. Akkurat nå har jeg kommet inn i en passiv ventesituasjon på de viktigste tingene i mitt liv. Jeg er ikke lenger 25 år og har hele livet mitt foran, men nærmer meg 50. 

Resultater av mindfulness er som regel ikke noe som kommer over natten. 

Det litt ironiske er at man må ha tålmodighet når man skal jobbe med tålmodigheten sin  

Det å kjenne på følelsen, hvor den sitter i kroppen, hvordan den endrer seg, osv, tar fokuset vekk fra irritasjonen over følelsen. Det tar tid å trene seg opp til å ikke bli revet med av følelsene, og la det ødelegge humøret. 

Nå vet jo ikke vi hvilke ting du er utålmodig på. Men du kan jo prøve å fokusere på andre ting. Kan du gjøre noe for å få ting ti å gå fortere? Om ja, gjør det. Om nei, så godta det, og fokuser på noe annet mens du venter. Her kommer også mindfulness inn. Om du kverner og kverner på tanker og frustrasjon er det klart negativt for livskvaliteten din. Om du derimot øver deg opp til å oppdage når du er i ferd med å gå inn i kvernemodus, og aktivt jobber med å flytte fokus over på noe annet, kan du spare deg selv mye negativitet. Dette krever tid. Det er ikke bare over natten å bestemme seg for at hey, nå skal jeg slutte å kverne på ting jeg ikke får gjort noe med. Det må øves, kun ved å om og om igjen flytte oppmerksomheten over til hva tenker jeg på nå, er dette gunstig, om nei, flytt fokus over på noe annet.

Du kan også innføre en Bekymringens Kvarter, altså sette av en bestemt tid hver dag hvor du får lov til å kverne på tingene. Da kan du, når du oppdager at nå er du i gang med å kverne på ting, si til deg selv at nei, jeg må vente til kl 19.30-20.00, og ta all kverningen da. 

Anonymkode: b71bb...218

[Gjest bruker83924]

Og jeg er 100 % enig med deg i det du skriver i ditt første avsnitt. Er du blant disse tålmodige menneskene? 

Det som jeg har uthevet får jeg ikke gjort noe med, dvs slutte med å ha høy intelligens eller slette fra hukommelsen de store mengdene av kunnskap jeg har fått i løpet av et langt liv. Sliter heller ikke med psykisk sykdom. 

Nei, jeg er dessverre så utålmodig som det går an, og er en skikkelig "stressus". Men jobber med saken. Spesielt dette med mindfullness syns jeg er en viktig lærdom i hverdagen.

Nei, intelligensen får man ikke gjort så mye med. Er nok mange lykkelige høyintelligente mennesker, men tror nok det er en faktor som kan jobbe mot deg i å oppnå lykke. 

[Gjest AnonGangerTo]

Snip

Anonymkode: b71bb...218

Så ved å fokusere på andre ting mens man venter blir man mer tålmodig? Gjort det ofte før og gjør det i dag. Det betyr ikke at jeg er blitt mer tålmodig men at jeg har vært flink til å lure meg selv til å tro at jeg er tålmodig. Får inntrykket av at mindfullness er et fint verktøy å bruke når du vil bearbeide frustrasjoner ved å fornekte og utsette realiteten, og få tiden til å gå. Det er ikke til å unngå at jeg hele tiden analyserer og tenker realistisk. 

[AnonymBruker]

Så ved å fokusere på andre ting mens man venter blir man mer tålmodig? Gjort det ofte før og gjør det i dag. Det betyr ikke at jeg er blitt mer tålmodig men at jeg har vært flink til å lure meg selv til å tro at jeg er tålmodig. Får inntrykket av at mindfullness er et fint verktøy å bruke når du vil bearbeide frustrasjoner ved å fornekte og utsette realiteten, og få tiden til å gå. Det er ikke til å unngå at jeg hele tiden analyserer og tenker realistisk. 

Nei, du blir ikke mer tålmodig av å fokusere på noe annet, men du blir kanskje mindre frustrert og får det bedre med deg selv. Det sier seg jo selv at du antageligvis har en bedre dag om du bruker den på noe du synes er kjekt, i stedet for å bruke den på å sitte og gremme deg over noe du uansett ikke får gjort noe med. Og derfor kan det være en fin ting å lære seg å flytte fokus over på noe annet. 

Du misforstår hva mindfulness er om du tror det er om fornektelse og å utsette ting. Det er det stikk motsatte. Mindfulness er nettopp det stikk motsatte. Du fokuserer på hva som er realiteten, her nå. Som at nå er du utålmodig, nå er du frustrert, sint og lei. Men i stedet for å dvele på det, så aksepterer du at du føler det slik nå, og så finner du ut hva du kan gjøre for å få det bedre. At du aksepterer at slik er ting NÅ, så betyr ikke det at du skal la være å gjøre noe med det. Du finner ut om du kan gjøre noe med det, og om nei, så aksepterer du det, og går videre. Det å dvele og kverne på ting du ikke får gjort noe med fører ikke noe med seg. 

Anonymkode: b71bb...218

[Berit]

Jeg forstår det godt at man kan ha glede av å vente på noe man ønsker seg, så lenge man selv gjør en aktiv innsats i venteperioden, sende søknader, ringe bedrifter, osv. Problemet oppstår når du blir nødt til å passivt vente på å bli innkalt til et intervju eller finne ut at du har fått jobben, mao det er andre mennesker som får deg til å vente. 

Jeg vet absolutt ingenting om når jeg får meg en jobb, er ikke synsk. Tja, kan ikke gjøre mange nyttige ting når jeg går på dagspenger, har boliglån og er alenemor. 

Du er mor til et barn. Er ikke det å være en god mor for sitt barn noe av det nyttigste som fins? Og er ikke det lykke å få være mor til barnet ditt? Hvis du mener at det er bare å vente til det blir ledig jobb for deg uten å gjøre noe mer for å øke din kompetanse innenfor den jobben du vil ha, hvorfor ikke nyte hvert øyeblikk hjemme med ditt barn? Være lykkelig over de stundene dere kan dele sammen. Glede deg over å kunne fokusere på å gjøre ditt barn lykkelig. Det er ikke alltid lett å være barn, uansett om det bor med en foreldre eller to. Du har muligheten å gi ditt barn verdifull tid sammen med sin mamma. Noe som er noe av det mest verdifulle som fins.

Tror mange skulle ønske å være i dine sko. Er også sikker på at du innerst inne vet at du er heldig og har mange forutsetninger til å være lykkelig. Trist at mange ikke ser det. Og det er trist at mange ikke tror det er normalt å være ulykkelig og trist innimellom. Det er man selv de mennesker som sier de er lykkelig, kanskje mest de. Men i sin helhet velger vi å være lykkelig, vi velger for vi vet og tror.

Endret 10. november 2015 av Berit

[Gjest AnonGangerTo]

Du er mor til et barn. Er ikke det å være en god mor for sitt barn noe av det nyttigste som fins? Og er ikke det lykke å få være mor til barnet ditt? Hvis du mener at det er bare å vente til det blir ledig jobb for deg uten å gjøre noe mer for å øke din kompetanse innenfor den  jobben du vil ha, hvorfor ikke nyte hvert øyeblikk hjemme med ditt barn? Være lykkelig over de stundene dere kan dele sammen. Glede deg over å kunne fokusere på å gjøre ditt barn lykkelig. Det er ikke alltid lett å være barn, uansett om det bor med en foreldre eller to. Du har muligheten å gi ditt barn verdifull tid sammen med sin mamma. Noe som er noew av edet mest verdifulle som fins.

Tror mange skulle ønske å være i dine sko. Er også sikker på at du innerst inne vet at du er heldig og har mange forutsetninger til å være lykkelig. Trist at mange ikke ser det. Og det er trist at mange ikke tror det er normalt å være ulykkelig og trist innimellom. Det er man selv de mennesker som sier de er lykkelig, kanskje mest de. Men i sin helhet velger vi å være lykkelig, vi velger for vi vet og tror.

Det er absolutt det nyttigste å være en god mor for sitt barn og det er jeg. Siden barnet ble høyt ønsket etter to år med prøving, så har jeg alltid vært lykkelig å få være mor til et fantastisk barn som gir meg mye glede i hverdagen. 

Jeg økte min kompetanse for to år siden ved å betale selv for to kostbare kurs. I tillegg har jeg doktorgrad og lektorutdannelse i realfag og meget lang arbeidserfaring. 

Enig i at innerst inne føler jeg meg privilegert og heldig, og det er jeg. Også takknemlig og heldig for å endelig være sammen med min sjelevenn, etter å ha ventet i 46 år. Vet også at det er normalt å være ulykkelig og trist innimellom, slik som jeg har vært i dag. 

Tråden handlet om tålmodighet som den viktigste nøkkelen i livet for å bli lykkelig. Jeg har nå fått det bekreftet fra dere som har brukt tiden til å skrive i denne tråden. Tusen hjertelig takk for bidragene og tipsene som jeg har tatt til meg. Har visst lenge at mangel på tålmodighet er mitt dårligste egenskap, min største fiende og utfordring. 

[Berit]

Det er absolutt det nyttigste å være en god mor for sitt barn og det er jeg. Siden barnet ble høyt ønsket etter to år med prøving, så har jeg alltid vært lykkelig å få være mor til et fantastisk barn som gir meg mye glede i hverdagen. 

Jeg økte min kompetanse for to år siden ved å betale selv for to kostbare kurs. I tillegg har jeg doktorgrad og lektorutdannelse i realfag og meget lang arbeidserfaring. 

Enig i at innerst inne føler jeg meg privilegert og heldig, og det er jeg. Også takknemlig og heldig for å endelig være sammen med min sjelevenn, etter å ha ventet i 46 år. Vet også at det er normalt å være ulykkelig og trist innimellom, slik som jeg har vært i dag. 

Tråden handlet om tålmodighet som den viktigste nøkkelen i livet for å bli lykkelig. Jeg har nå fått det bekreftet fra dere som har brukt tiden til å skrive i denne tråden. Tusen hjertelig takk for bidragene og tipsene som jeg har tatt til meg. Har visst lenge at mangel på tålmodighet er mitt dårligste egenskap, min største fiende og utfordring. 

Fint og reflekterende innlegg av deg. Selv takk for at du skriver tankevekkende og interessante ting om livet.

Jeg er ikke enig med Elizabeth Taylor i det om at inntelligente mennesker er mindre lykkelig enn uintelligente mennesker. Jeg tror ikke intelligente mennesker er mindre tålmodig. Tror ikke at det er omvendt heller, men heller det enn motsatt. Tror det å være tålmodig/utålmodig har mest med noe annet å gjøre. Men å høre på fornuften kan i hvert fall "tøyle" oss intelligente en viss grad, men som sagt, tror tålmodighet ikke alltid like lett kan styres. Til en viss grad allikevel. Ta som eksempel de som virkelig kan meditere, eller trene yoga, eller bare det å roe seg ned med intelligent kunnskap som tilsier at etter regn kommer sol, "man tar ikke diskusjonen i sinte opphisset øyeblikk, men venter til at man er blitt rolig". Noen mennesker kan dette bedre enn andre. Krever å være ganske intelligent, tror jeg. Man vet hva som lønner seg. Noen klarer bedre å se og skjønne resultater. 

Mennesker med down syndrom er ofte (ikke alltid) utålmodig. Noen sier mange av er lykkelige mennesker; mange er flinke å vise intens glede når de er glade. Men det mange som ikke lever med dem ser, er det at de viser intens tristhet også og er noen ganger veldig ulykkelige.

Hva som egentlig er intelligens er et interessant spørsmål og kan diskuteres. 

 

Endret 10. november 2015 av Berit